Portal:Færøyene/artikkel/arkiv
2009[rediger kilde]
Mai[rediger kilde]
Juni[rediger kilde]
Juli[rediger kilde]
August[rediger kilde]
September[rediger kilde]
Oktober[rediger kilde]
November[rediger kilde]
Med sine mer enn 600 medlemmer er NSÍ Runavík idag et av de største idrettslagene på Færøyene. NSÍ Runavík har en egen supporterklubb som heter Guliganz.
Klubben deltok for første gang i europacup i 2003, og i 2007 ble NSÍ Runavík færøyske mestere for første gang.
Desember[rediger kilde]
Møtet endte med å vedta en resolusjon på 6 punkter:
- Færøysk språk skal være tillatt som undervisningsspråk i skolen, så snart tilstrekkelig mange færøyske skolebøker er laget.
- I historieundervisningen skal vekten legges på Færøyenes historie.
- Dansk utenatlæring i kristendomskunnskap skal avskaffes, i stedet skal det leste gjengis på færøysk.
- Det skal være tillatt for prestene å bruke færøysk språk i og utenfor kirken.
- Færøysk språk skal innføres i alle offentlige forhold.
- Det siste punkt går ut på å arbeide for å etablere en færøysk folkehøgskole.
2010[rediger kilde]
Januar[rediger kilde]
Færøysk kirkehistorie begynner omkring år 625 da munker fra Irland flyttet til øyene, hvor de levde eremittliv og tilbragte tiden med å drive fåreavl og plantedyrkning (blant annet dyrket de havre). Sannsynligvis flyttet munkene videre til Island omkring år 800, i tiden rundt vikingenes ankomst.
I år 999 sendte den norske kongen Olav Tryggvason Sigmundur Brestisson til Færøyene for å misjonere sammen med en gruppe prester. Øyene ble et selvstendig, katolsk bispedømme i 1111, Kirkjubøur bispedømme, men bispedømmet ble nedlagt etter reformasjonen, rundt 1537. Da den siste katolske biskopen døde i 1538, gikk det flere hundre år før den katolske kirken ble gjenopplivet i 1931 som del av København katolske bispedømme.
Les mer om færøysk kirkehistorie
Februar[rediger kilde]
.jpg)
Andre verdenskrig nådde Færøyene den 12. april 1940, da to britiske destroyere anløp Tórshavn og krevde at færøyingene omgående forberedte seg på å motta britiske soldater. Den britiske okkupasjonen er kjent under kodenavnet Operation Valentine (Operasjon Valentin). Storbritannia overtok de områdene hvor Danmark før hadde ytet støtte, og øyene ble dermed helt avhengige av Storbritannia, som forsynte øyene med de viktigste varene i bytte mot fisk. Britene befestet stillinger på strategisk viktige steder. Sund og fjorder ble minelagt, og på Vágar bygde britiske ingeniørsoldater en militær flybase. Opp mot 8 000 britiske soldater var stasjonert på Færøyene, som den gangen hadde 30 000 innbyggere.
Færøyene ble flere ganger angrepet av tyske fly, men med minimale skader. Til gjengjeld led den færøyske skipsflåten store tap. 25 skip gikk tapt, og 132 sjøfolk omkom, tilsvarende ca. 0,5 % av den færøyske befolkningen på den tiden.
Les mer om Færøyene under andre verdenskrig
Mars[rediger kilde]
Markatal er et sær-færøysk begrep som betegner antallet merkur (entall: mørk) i færøysk landbruk.
En mørk som jordmål er ikke et flatemål, men et utbyttemål. Det regnes slik:
Færøyenes samlede markatal utgjør 2367-06-16, som leses: 2 367 merkur (mk.), 6 gyllin (gl.) og 16 skinn (sk.), hvilket altså er et uttrykk for størrelsen av utbyttet for landbruksjorden.
Det minste arealet for én mørk er 0,14 km² i Koltur, mens det største er 1,98 km² i Norðtoftir. Enhver markatalsbygd har et fast mål for hvor stor en mørk er. Derfor er all landbruksjord i Koltur oppdelt i merkur à 0,14 km², osv. Gjennomsnittlig for alle øyene svarer 1 mk. til 0,64 km².
Markatal omfatter også slikt landbruksareal som beiteland.
April[rediger kilde]
Føroyska málnevndin (Færøysk målnemnd) ble stiftet i april 1985, og har som mål å styrke og videreutvikle det færøyske språket, språket på Færøyene. Målnemnden har blant annet som oppgave å fastsette skrivemåten for nye ord som kommer inn i språket, og å se til at det offentlige bruker språket i tilfredsstillende grad. Målnemnden er underlagt det færøyske kulturdepartementet.
Les mer om Føroyska málnevndin
Mai[rediger kilde]
Juni[rediger kilde]
Kirkjubøur bispedømme var et katolsk bispedømme som omfattet Færøyene. Det ble opprettet ut fra Bjørgvin bispedømme sent på 1000-tallet eller tidlig på 1100-tallet, og lå først under Hamburg-Bremen erkebispedømme. Senere ble det underlagt Lund (fra 1104) og Nidaros erkebispedømme (fra 1152). Bispedømmet hadde fast sete i Kirkjubøur fra biskop Orms tiltredelse i 1138. Katedralen var fra 1200-tallet Ólavskirkjan, selv om biskop Erlendur startet byggingen av Magnuskatedralen (som aldri ble ferdig). Bispedømmet ble i praksis nedlagt ved reformasjonen, og den siste biskopen, Ámundur Ólavsson, måtte overlate styringen til lutherske Jens Gregoriussen Riber, som var superintendent fra 1540 til 1556.
Den lutherske kirken er samlet i den færøyske statskirken, Fólkakirkjan. Les mer…
Juli[rediger kilde]
Listen over tettsteder på Færøyene omfatter alle bebodde steder i øyriket per 1. januar 2009, og er rangert etter innbyggertallet for den enkelte bygd for samme dato. Til sammen er det omkring 120 byer og tettsteder, hvorav Tórshavn og Klaksvík er stort sett de eneste som omtales som byer (býir) av færøyingene selv. De øvrige tettstedene omtales helst som bygder (bygdir), mens større tettsteder som Tvøroyri har varierende betegnelser da færøysk ikke har noe tilsvarende ord for tettsted. En folkelig regel tilsier at skillet mellom bygd og by går ved 1 500 innbyggere. Les mer…
August[rediger kilde]
Klaksvíkstriden (færøysk: Klaksvíksstríðið [ˈklakːsvʊiksːstɹʊiɛ], dansk: Klaksvigsstriden) var et folkeopprør i 1955 i Klaksvík på Færøyene mot den danske overmyndigheten. Den utløsende faktoren var at overlegen på byens sykehus, den tidligere aktive nazisten Olaf Halvorsen, ble avskjediget mot innbyggernes vilje. For å dempe uroen ble 100–200 danske politifolk sendt til byen, med det resultat at innbyggerne minela innseilingen til havnen. Før det kom til konfrontasjon, ble det inngått et politisk forlik. Legesaken var den utløsende faktor for opprøret, men den underliggende årsaken var spørsmålet om Færøyene uavhengighet. Les mer…
September[rediger kilde]
.jpg)
Skerpikjøt (IPA: [ˈʃɛʃpɪtʃøːt], dansk: skærpekød), eller skarpræstur, er en færøysk spekeskinke av sauekjøtt som er tørket på en særegen måte. Kjøttet lagres 5–9 måneder i en hjallur (uthus med vindtrekk), og oppbevaringen i uthuset deles inn i tre faser som alle får innvirkning på det ferdige kjøttets smak, konsistens og lukt. Ferdigtørket skerpikjøt skjæres i tynne skiver og brukes ofte som pålegg på grovbrød, på samme måte som andre typer spekeskinke. Skerpikjøt skal ikke varmebehandles på noen måte. Les mer…
Oktober[rediger kilde]
Færøyenes økonomi domineres av fiskerinæringen inkludert fiskeoppdrett, som samlet står for rundt 95 % av Færøyenes eksportinntekter og halvparten av brutto nasjonalproduktet (BNP). Finanskrisen på Færøyene 1989–1995 gjorde at arbeidsløsheten steg til rundt 10 %, og at en tredjedel av befolkningen utvandret, hovedsakelig til Danmark. Senere har arbeidsløsheten gått tilbake, og lå per 2007 på 1,4 %, som da var den 7. laveste i verden.
Les mer…
November[rediger kilde]
Færøyenes geografi bærer preg av at det er en øygruppe langt mot nord. Øyene ligger nord for Hebridene, nordvest for Shetland, vest for Norge og sørøst for Island.
Øygruppen er med sine 18 øyer og 11 holmer, fra Kapp Enniberg på Viðoy i nord til Sumbiarsteinur sør for Suðuroy, 118 km lang. Kystlinjen er på 1 117 km. Særlig vestkysten er markant med sine høye, loddrette fuglefjell. Den gjennomsnittlige fjellhøyden er 300 m over havet. Slættaratindur er det høyeste fjellet med sine 882 meter over havet. Kapp Enniberg på Viðoy (754 m) er en av Europas høyeste klipper.
Lengste avstand til kysten er 5 km. De fleste bebyggelser ligger beskyttet på østkysten ved en bukt eller fjord, unntatt Fámjin og Sumba, som er beskyttet av vestlige skjær.
Les mer…
Desember[rediger kilde]
Fiskeoppdrett er en om lag 30 år gammel næring på Færøyene, og gjorde sitt inntog i slutten av 1970-årene. Dette var hovedsakelig grunnet en nedadgående vekst i de internasjonale fiskeprisene og Færøyenes økonomi forøvrig, samt stadig minkende fiskekvoter. Dermed begynte man for alvor å investere store summer i oppdrettsanlegg, primært for laks og ørret, slik at færøyingene slapp å seile ut for å fange fisk. Næringen har siden starten vært regulert av Færøyenes regjering, med påkrevde tillatelser for å drifte anlegg. Oppdrettsnæringen er i dag Færøyenes nest største eksportnæring, etter havfiskeriet.