Apostolisk prefektur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pavens våpenskjold
Den katolske kirkens hierarki
Pave
Patriark
Kardinal
Storerkebiskop
Primas
Metropolitt
Erkebiskop
Biskop
Generalsuperior
Biskop-prelat
Biskop-abbed
Militærordinarius
Personalprelat
Abbed
Apostolisk vikar
Apostolisk eksark
Apostolisk ordinarius
Apostolisk prefekt
Apostolisk administrator
Misjonsprest sui iuris

Et apostolisk prefektur er en organisasjonsstruktur i den katolske kirke. Den brukes i misjonsområder og dannes fra misjoner sui iuris, hvis antallet troende tilsier dette. Et apostolisk prefektur kan i sin tur bli elevert til apostolisk vikariat.

Et apostolisk prefektur blir ledet av en apostolisk prefekt, som vanligvis er en prest som ikke er blitt bispeviet, skjønt det av og til har forekommet at vedkommende er blitt utnevnt til titulærbiskop.

Apostoliske prefekturer hører hjemme i den katolske kirkes latinske delkirke. Før 1896 fantes de også innen østkirkene, men den nomenklaturen ble da avskaffet av pave Leo XIII.

Norge var fra 1869 til 1931 et apostolisk prefektur, hvorpå Sør-Norge ble opphøyet til Det apostoliske vikariat Oslo. De nåværende stiftene Trondheim og Tromsø hadde status som apostoliske prefekturer mellom 1944 og 1953 resp. 1955. 1856-1869 fantes det et apostolisk prefektur, Nordpolmisjonen, som en tid hadde hovedkvarter i Alta.

På verdensbasis har den katolske kirke (per 2010) 39 apostoliske prefekturer, hvorav de fleste (29, alle vakante) er i Folkerepublikken Kina – et land der Vatikanet ikke har kunnet foreta offisielle territorielle moderniseringer siden 1949.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]