Sankt Olav domkirke (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′5,3616″N 10°44′38,886″Ø

For informasjon om den katolske domkirken i Trondheim, se St. Olav domkirke, Trondheim.

Sankt Olav domkirke
Sankt Olav domkirke
Sted Hammersborg i Oslo
Byggeår 18521856
Viet til Olav den hellige
Kirkegård nei
Arkitektur
Periode Nygotikk
Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer og
Wilhelm von Hanno
Teknikk Mur
Materiale Teglstein
Tårn Vesttårn med spir
Skip Midtskip og to sideskip, adskilt med granittsøyler
Kirkerommet
Prekestol Lesepult, moderne stålramme
Døpefont Granitt
Alter Ingen altertavle, glassmaleri i østvegg, motiv av korsfestelsen, laget rundt 1856
Diverse Katedral for Oslo katolske bispedømme
Helligdomsarmen, angivelig relikvie av Olav den hellige
Wikimedia Commons Sankt Olav domkirke på Commons

Sankt Olav domkirke er katedralen til Oslo katolske bispedømme, og sognekirke for St. Olav menighet i Oslo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Da man bygde den katolske kirken på Hammersborg, rett ved Vår Frelsers gravlund, lå den i landlige omgivelser utenfor selve byen. Arbeidet ble finansiert med private gaver og innsamlinger i utlandet. Den mest generøse enkeltgiveren var dronning Josefine, som selv var katolikk.

Interiør

Kirken ble innviet 24. august 1856. Ettersom det ikke var noen biskop i landet, kunne den ikke vigsles, så dette ble ikke gjort før i 1896 (8. august).

Den ble oppgradert til domkirke da Oslo katolske bispedømme ble opprettet i 1953. Den er den andre katolske domkirken i Oslo.

Den første var St. Hallvards domkirke, som ble oppført under kong Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet i romansk stil og utvidet flere ganger i gotisk stil. Den opphørte som katolsk domkirke ved reformasjonen i 1537. Etter bybrannen i 1624 forfalt den, men ble opprettholdt som menighetskirke for Christiania til den nye Hellig Trefoldigheds kirke ble ferdig i 1639. Den ble til slutt revet i 1667, og steinene i murverket ble brukt til arbeider på Akershus festning.

Ivar Aasen hadde Vår Frelsers kirke som sin faste kirke, men gikk også ganske ofte i «Katholsken», som han kalte Sankt Olavs kirke. Hans elev og venn Ludvig Daae omtalte sistnevnte som «uden Sammenligning den smukkeste Kirkebygning i Christiania».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjell Venås: «Noko om Ivar Aasen», P2-akademiet, bind c (s. 68-9), ISBN 82-7118-227-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]