Maximinus II Daza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maximinus II Daza

Maximinus II Daza eller Daia (keisernavn: Caius Valerius Galerius Maximinus) (ca. 20. november 270 – juli-august 314) var en romersk keiser under det såkalte tetrarkiet i rikets østlige deler i perioden 311-313.

Han var av illyrisk bondeslekt, utdannet som offiser og var nevø av keiser Galerius, som adopterte ham. Ved Galerius’ maktovertakelse i 305 rykket han opp som Caesar (underkeiser) i det sydlige Lilleasia, som han administrerte i de følgende årene, og hvorfra han foretok felttog mot perserne. Fra 308 eller 310 tok han også tittel av Augustus, stikk imot tidligere avtaler, men forble ellers lojal mod onkelen. Samtidig fikk han generalen Licinius som motkeiser.

Ved Galerius’ død i 311 ble Maximinus offisielt hans efterfølger og delte hans områder med Licinius, men allierte seg med den vestlige keiseren Maxentius. Maxentius' nederlag og død i 312 samt Licinius’ allianse med Konstantin I den store undergravde Maximinus’ stilling. Et felttog mot Licinius hadde i begynnelsen fremgang, men endte med et stort nederlag i april 313 nær Heraklea, hvorpå Maximinus måtte flykte under stadige forsøk på å etablere motstand. Han indesluttet av Licinius i Tarsus, og under beleiringen døde han året etter, enten av sykdom eller ved selvmord.

Skjønt ikke blant de mest fremtredende av tetrarkiets keisere, har Maximinus allikevel fremkalt sterk debatt på grunn av meget motstridende oppfattelser av hans styre. Tradisjonelt har han vært sett på som en hardhendt og ambisiøs hersker, som drev kristenforfølgelser i stor stil. Nyere historikere har derimot oppfattet ham som relativt moderat i sin opptreden – bortsett fra kristenforfølgelsene – og fremhevet, at hans maktområde i stor grad ble svekket av politiske flyktninger.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Torben Christensen: C. Galerius Valerius Maximinus. Studier over politik og religion i Romerriget 305-13. Festskrift udgivet af Københavns Universitet. Kbh. 1974.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]