Bosporos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Satellittbilde av Bosporos.
Bogazici-broen i Istanbul.

Bosporos (gresk Βόσπορος, tyrkisk Boğaziçi ) er stredet som deler den europeiske delen (Rumeli) og den asiatiske delen (Anadolu) av Tyrkia, og forbinder Marmarahavet (Marmara Denizi) med Svartehavet (Karadeniz).

Kysten av stredet er tett befolket med byen Istanbul utbredt på begge sider (Istanbul har over 12 millioner innbyggere).

Det går to broer over Bosporos. Den første, Boğaziçibrua (Bosporos I) er 1074 m lang og ble åpnet i 1973. Den andre, Fatih Sultan Mehmed-brua (Bosporos II) ligger rundt fem km lenger nord og er 1090 m lang. Den ble åpnet i 1988.

En jernbanetunnel, Marmaray, åpnet i oktober 2013. Ca 1400 m av tunnelen går under stredet, med en dybde på rundt 55 m.

Via høyspentmaster går det også tre kraftlinjer over Bosporos.

Navn[rediger | rediger kilde]

Bosporos er også kjent som Bosphorus på engelsk, latin og andre språk, men dette er en gammel stavemåte. På tyrkisk kalles stredet Boğaziçi eller İstanbul Boğaziçi og på moderne gresk Βόσπορος. Bosforus er noen ganger brukt i manuskripter på latin, på fransk brukes Bosphore og på spansk Bósforo.

De gamle grekerne brukte navnet Trakisk Bosporus på stredet for å skille det fra Kertsj-stredet (mellom Svartehavet og Azovhavet) som de kalte Kimmerisk Bosporus.

Bosporos i gresk mytologi[rediger | rediger kilde]

Navnet på stredet kommer fra den greske myten om Io, en av Heras prestinner, som ble forført av Zevs. For å beskytte henne mot Heras sjalusi, skapte han henne om til ei kvige. Men Hera lot seg ikke lure, og sendte en kubrems for å plage henne. Io kastet seg så ut i strømmen, som derfor er blitt hetende Bosporos – «Kustrømmen».

Mytene sier også at flytende klipper en gang knuste alle skip som forsøkte å passere Bosporos, men at Jason med list fikk klippene til å feste seg, slik at grekerne fikk åpnet tilgangen til Svartehavet.

Naturforhold[rediger | rediger kilde]

Bosporos ble formet for omkring 7 600 år siden, da det stigende Middelhavet og Marmarahavet brøt seg vei til Svartehavet, som da var en lavereliggende ferskvannssjø. Noen mener at den enorme flommen dette medførte, som rammet bebygde og sannsynligvis dyrkete områder på nordkysten av Svartehavet, er historisk basis for flomfortellingene i Gilgamesh-eposet og syndfloden i Bibelen.

Stredet er 30 km langt, den største bredden er på 3700 m i det nordlige innløpet og det er smalest mellom Anadoluhisarı og Rumelihisarı med 750 m (hisarı betyr tårn). Dybden varierer fra 36 til 124 m.

Strømforhold[rediger | rediger kilde]

Overflatestrømmen løper fra Svartehavet mot Marmarahavet med en fart på 3-5 km/t. Samtidig oppstår det bakevjer og lokalt sterke motstrømmer langs land. Sterk vind kan i perioder snu retningen på hovedstrømmen, og drive vann inn i Svartehavet.

Hovedstrømmen motsvares av en nordgående understrøm på ca. 40 meters dyp. Dypvannstrømmen stanses av en terskel mot Svartehavet, og blander seg deretter med hovedstrømmen. Understrømmen er vel kjent blant fiskere langs Bosporos, idet den kan trekke båter med garn ute nordover mot hovedstrømmen. På tyrkisk kalles den kanal.

Topografi[rediger | rediger kilde]

Strendene langs Bosporos skifter mellom nes og bukter, og ofte på en slik måte at ei bukt på den ene bredden motsvares av et nes på den andre. De fleste buktene danner avslutninga av små bekkedaler. Det er ingen elver av betydning som løper ut i Bosporos.

Kysten er mange steder bratt, særlig i den nordlige delen. Høydeforskjellene er likevel små; de største høydene langs Bosporos er Büyük Çamlıca (262 m) og Yuşa Tepesi (201 m)

Nær den sørlige enden av Bosporos er det en fjord på europeisk side. Den heter Det gylne horn (Haliç på tyrkisk) og avgrenser den eldste delen av Istanbul med bymur rundt, fra andre deler nordover.

Flora[rediger | rediger kilde]

De ubebygde områdene langs Bosporos er for det meste skogkledd. Vanlige treslag er sypress, pinje, platan, hestekastanje, terpentintre og judastre. Skogbranner er vanlige.

Fugleliv[rediger | rediger kilde]

Trekkfugler mellom europa og asia følger vanligvis en av to hovedtrekkruter. Mens de vestlige fuglene følger kysten langs vestafrika over Gibraltar flyr de østlige trekkfuglene over Bosporosstredet på vei til og fra Øst-Europa. Stredet og områdene rundt huser derfor et meget stort antall fuglearter i trekksesongene og er derfor et attraktivt reisemål for ornitologer. Området er spesielt attraktivt for de som vil studere rovfugler.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bosporos har alltid hatt en stor kommersiell og strategisk rolle der stredet er på sitt smaleste. Rundt 500 f.Kr opprettet den greske bystaten Athen, som var avhengig av å importere korn fra Skytia, viktige allianser med byene som kontrollerte stredet, så som den megarianske kolonien Bysants.

Bosporos’ strategiske betydning var medvirkende til at den romerske keiseren Konstantin den store grunnla sin hovedstad der i 330, Konstantinopel. Byen ble i 1453 hovedstad i Det ottomanske riket. For å erobre byen bygde ottomanene en borg på hver side av stredet, Anadoluhisarı (1393) og Rumelihisarı (1451).

Opp igjennom århundrene har Bosporos beholdt sin strategiske betydning, og strid om kontrollen over stredet har ført til en rekke konflikter i nyere historie. Vi kan nevne den russisk-tyrkiske krig 1877-1878 og angrepet til de allierte styrkene ved Dardanellene i 1915 under første verdenskrig. Flere internasjonale traktater har regulert trafikken i stredet, blant annet Montreux-konvensjonen av 1936 som garanterte fri skipsfart gjennom Bosporos og Dardanellene. Denne traktaten er nå erstattet av et IMO-regime.


Commons Commons: Bosporus – bilder, video eller lyd