Folkerepublikken Korea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ikke til forveksling med Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea).
Folkerepublikken Korea
Hangul: 조선인민공화국
Hanja: 朝鮮人民共和國
RR: Joseon Inmin Gonghwaguk
MR: Chosŏn Inmin Konghwaguk
Status Tidligere land/nasjon
Innbyggernavn Koreaner/koreansk
Hovedstad Seoul
Areal 220 951 km²
Befolkning ca  20 millioner
Styreform Overgangsregjering
Offisielle språk Koreansk
Eksisterte Etablert: 6. september 1945

Amerikanske styrker til landet:
9. september 1945

Avviklet: februar 1946

Folkerepublikken Korea var et kortlivet forsøk på å etablere en overgangsregjering for å ta kontrollen over Korea etter Japans kapitulasjon og avslutningen av den andre verdenskrig. Den var i virksomhet ved månedsskiftet august/september 1945, fram til United States Army Military Government in Korea ble etablert av USA. Etter det opererte folkerepublikken uoffisielt, og i opposisjon til det amerikanske militærstyret. Organisasjonen ble tvunget til å la seg oppløse i januar 1946.

Etablering[rediger | rediger kilde]

General Nobuyuki Abe var den siste japanske generalguvernør av Korea. Han hadde vært i kontakt med flere innflytelsesrike koreanere siden starten av august 1945 for å forbrede en koreansk maktovertakelse, men også for å sikre sin egen og andre japaneres sikkerhet og eiendom ettersom den japanske okkupasjonen nå så ut til å være over. 15. august 1945 aksepterte Yuh Woon-hyung å overta generalguvernørens styre, og å lede forbredelsene for å etablere en ny nasjon.

Yuh organiserte Komiteen for forbredelser til Koreansk uavhengighet og folkekomiteer over hele landet for å forbrede overgangen til uavhengighet. 28. august annonserte komiteen at den ville fungere som en midlertidig koreansk regjering.[1] Yuh arbeidet hardt for å etablere de nødvendige myndighetsorganene og 6. september 1945 samlet flere koreanske representanter seg i Seoul, for å legge grunnlaget for den moderne koreanske nasjonen. Yoh proklamerte den nye Folkerepublikken Korea og ble visestatsminister. Alt i oktober trakk han seg etter press fra USAs militære myndigheter, og organiserte deretter og ble leder av Koreas folkeparti.

Regjeringen i Folkerepublikken Korea var dominert av politikere fra venstresiden, mange hadde kjempet mot den japanske koloniseringen og identifiserte seg med kommunistenes syn på imperialisme og kolonialisme.

Program[rediger | rediger kilde]

Folkerepublikkens program ble lagt fram 14. september i form av 27 punkter. Det inkluderte konfiskasjon uten kompensasjon av land eid av japanere og koreanske kollaboratører, gratis fordeling av landarealet til bøndene, leiebegrensninger på landarealet som ikke ble distribuert, nasjonalisering av viktige bedrifter og indusatrier, så som gruvedrift, transport, bankvesenet og kommunikasjon, statlig overvåking av små og mellomstore bedrifter, garanterte minstekrav til menneskerettigheter og friheter, inkludert frihet til tale, presse, møtevirksomhet og tro, almenn stemmerett til alle over 18 år, likestilling, arbeidsreformer som 8-timers arbeidsdag og minstelønn, forbud mot barnearbeid, etablering av tette forbindelser med USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Kina, og en positiv opposisjon mot utenlandsk innblanding i indre forhold.[2][3]

Utviklingen i nord[rediger | rediger kilde]

Nord for den 38. breddegrad, ble folkerepublikkens lokale struktur beholdt under den sovjetiske okupasjonen, og dannet etter hvert basis for den moderne nordkoreanske partistrukturen.

Hwaseong
Koreas historie ・ (Tidslinje)
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Paleolitikum
Jeulmun
Mumun
Hwanin
HwanungShinshi
Dangun Wanggeom
Perioder i koreansk
historie



Won-
samguk

(108-57fKr)


Samguk
(57fKr-668)

Sør-Nord
(698-935)
Hu-
samguk

(892-935)
Gojoseon
(2333fKr-108fKr)
GijaWiman
Gojoseon–Han-krigen
Han's fire kommanderier
Jin
Jinhan
Byeon-
han
Mahan Okjeo
Don-
gye
Buyeo
Gaya Baekje
(18fKr-660)
Goguryeo
(37fKr-668)
Wei/Sui/
Tang-krigene

Silla
(57fKr-935)
Slaget ved Hwangsanbeol
Silla–Tang-krigen

Balhae
(696-926)
Hubalhae
Jeong-anguk
Dongdan
Huba-
ekje
Tae-
bong
Kongedømmet Goryeo
(918-1392)
Goryeo–Khitan-krigeneChoe-regimetDobang
MongolinvasjoneneSambyeolchoWihwa-retretten
Kongedømmet Joseon
(1392-1897)
TamnaSejong den store/HangulImjinkrigen
MandsjuinvasjoneneGapsinkuppetDonghakopprøret
Keiserdømmet Korea
(1897-1910)
Japans kolonisering av Korea
(1910-1945)
(Japans generalguvernør / Koreas eksilregjering)
Delingen av Korea
(1945-1948)
Folkerepublikken Korea  · USAMGIK
Sør-Korea
(1948-dd)
Koreakrigen
(1950-1953)
Nord-Korea
(1948-dd)
Koreansk gjenforening
Tidslinje over Koreas historie
Liste over Koreas monarker
Portal: Korea

Utviklingen i sør[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter at de første amerikanske styrkene gikk i land i Incheon i september, tok United States Army Military Government in Korea kontroll over Korea sør for 38. breddegrad. Militærstyret la med en gang med folkerepublikken med et miltærdekret, i hovedsak på grunn av mistanker om at organisasjonen var kommunistisk. Noen lokale enheter av folkerepublikken opprettholdt aktiviteten i Jeolla-regionen og på øya Jeju. Disse enhetene samt herjende gjenger med unge anti-kommunister,[4] bidro til spenningene som til slutt fikk utløp i Jeju-massakren i 1948 der mellom 14 000 og 60 000 personer ble drept.

Utviklingen i landet[rediger | rediger kilde]

Tidlig i november ble National Council of Korean Labor Unions NCKLU) etablert og denne gav sin støtte til folkerepublikken og folkerepublikkens program. I desember gav National League of Peasant Unions, Korean Democratic Youth League og Women's League også sin støtte til republikken.[5] Det amerikanske militærstyret tvang til slutt Folkerepublikken Korea å oppløse seg selv i januar 1946.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hart-Landsberg, Martin (1998). Korea: Division, Reunification, & U.S. Foreign Policy. Monthly Review Press. s. 65. 
  2. ^ Hart-Landsberg, Martin (1998). Korea: Division, Reunification, & U.S. Foreign Policy. Monthly Review Press. s. 65–6. 
  3. ^ Cumings, Bruce (1981). The Origins of the Korean War, Liberation and the Emergence of Separate Regimes, 1945–1947. Princeton University Press. s. 88. 
  4. ^ Kim, Ik Ruhl (1997), The Prime Cause of the Uprising, «The Truth about Cheju 4.3», Korea Web Weekly (Kimsoft), arkivert fra originalen on 27. aeptember 2007, http://web.archive.org/web/20070927225722/http://www.kimsoft.com/1997/43kim4.htm 
  5. ^ Hart-Landsberg, Martin (1998). Korea: Division, Reunification, & U.S. Foreign Policy. Monthly Review Press. s. 75.