Goryeo–Khitan-krigene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Goryeo-Khitan-krigene
고려-요 전쟁
Dato 993, 1010, 1019
Sted Nordre Koreahalvøya
Resultat
Kongedømmet Goryeo slo tilbake angrepene.
Parter
Kongedømmet Goryeo Liao-dynastiet, Khitanerne
Kommandanter
Seo Hui
Gang Jo
Yang Gyu
Kong Hyeonjong
Gang Gam-chan
Keiser Shengzong
Xiao Xunning
Xiao Baiya
Styrker
3. invasjon: 208 000 1. invasjon: ca. 60 000;
2. invasjon: ca. 400 000
3. invasjon: ca. 100 000
Tap
ukjent Mer enn 90 000 (i 1019)

Goryeo-Khitan-krigene var en serie invasjonsforsøk av det koreanske kongedømmet Goryeo som ble gjennomført av det khitanske Liao-dynastiet nær dagens grense mellom Kina og Nord-Korea. Invasjonsforsøkene feilet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I perioden for de tre kongedømmer okkuperte Goguryeo den nordlige delen av Koreahalvøya foruten deler av Mandsjuria og indre Mongolia. Ved Goguryeos fall i 668, forente Silla de tre kongedømmene, mens den nordlige delen av Goguryeos territorium for en kort tid ble okkupert av Silla-allierte Tang-Kina. En tidligere Goguryeogeneral gjenskapte Goguryeos territorium i Mandsjuria som det nye kongedømmet Balhae.

Like etter Goguryeos fall ble göktürkene splittet og drevet ut av det meste av Sentral-Asia av Tang-Kina. En annen tyrkisk stamme, uighurene, erstattet göktürkene men hadde ikke samme kontroll over området.

Ettersom Balhae, uighurene og Tang-Kina ble svekket, styrket dette en nomadeføderasjon i Mandsjuria og østre Mongolia, khitanerne, som ekspanderte sitt territorium. Etter Tangs fall i 907 opplevde Kina flere år med borgerkrig.

I 911 bad Balhae det svekkede koreanske kongedømmet Silla lengere sør på Koreahalvøya om hlelp til å stå imot den khitanske ekspansjonen. Kilder sier at Balhae også bad om hjelp fra kongedømmet Goryeo i perioden senere tre kongedømmer.

I 916 ble Liao-dynastiet grunlagt av khitanhøvdingen Liao Taizu og erstattet uighurene som den dominerende makt i dagens Mongolia.

Hwaseong
Koreas historie ・ (Tidslinje)
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Paleolitikum
Jeulmun
Mumun
Hwanin
HwanungShinshi
Dangun Wanggeom
Perioder i koreansk
historie



Won-
samguk

(108-57fKr)


Samguk
(57fKr-668)

Sør-Nord
(698-935)
Hu-
samguk

(892-935)
Gojoseon
(2333fKr-108fKr)
GijaWiman
Gojoseon–Han-krigen
Han's fire kommanderier
Jin
Jinhan
Byeon-
han
Mahan Okjeo
Don-
gye
Buyeo
Gaya Baekje
(18fKr-660)
Goguryeo
(37fKr-668)
Wei/Sui/
Tang-krigene

Silla
(57fKr-935)
Slaget ved Hwangsanbeol
Silla–Tang-krigen

Balhae
(696-926)
Hubalhae
Jeong-anguk
Dongdan
Huba-
ekje
Tae-
bong
Kongedømmet Goryeo
(918-1392)
Goryeo–Khitan-krigeneChoe-regimetDobang
MongolinvasjoneneSambyeolchoWihwa-retretten
Kongedømmet Joseon
(1392-1897)
TamnaSejong den store/HangulImjinkrigen
MandsjuinvasjoneneGapsinkuppetDonghakopprøret
Keiserdømmet Korea
(1897-1910)
Japans kolonisering av Korea
(1910-1945)
(Japans generalguvernør / Koreas eksilregjering)
Delingen av Korea
(1945-1948)
Folkerepublikken Korea  · USAMGIK
Sør-Korea
(1948-dd)
Koreakrigen
(1950-1953)
Nord-Korea
(1948-dd)
Koreansk gjenforening
Tidslinje over Koreas historie
Liste over Koreas monarker
Portal: Korea

Goryeo-Khitan relasjoner[rediger | rediger kilde]

På Koreahavøya ble kongedømmet Silla etterfulgt av kongedømmet Goryeo i 918. I 926 erobret khitanerne Balhae, og dette førte til at flere fra Balhaes elite flyttet sørover og var med på å etablere det nyetablerte Goryeo.

Khitanerne tok kontroll over 16 kinesiske prefekturer sør for Den kinesiske mur for å bidra til etableringen av det kortlivede dynastiet yngere Jin (936-947), som bare kontrollerte en liten del av Kina.

I 922 sendte khitanernes leder Yelü Abaoji hester og kameler til Goryeo. Men da Balhae falt åpnet keiser Taejo grensene for Balhae-flyktningene og startet en politikk for å ekspandere nordover. I 942 sendte khitanerne 50 kameler til Goryeo, men Taejo nektet å ta imot gaven, sendte utsendingene til eksil og sultet kamelene til døde.

Kommende Goryeo-monarker fulgte opp med en anti-khitan politikk. Kong Jeongjong etablerte en hær på 300 000 soldater for å forsvare seg mot khitanerne. Kong Gwangjong bygde festninger langs nordvestgrensa og bygde ut byene som ligger der dagens Pyongan og Hamgyong ligger.

Liaos ekspansjon[rediger | rediger kilde]

I 946 invaderte det khitanske Liao-dynastiet Kina og la Song-Kina under seg som en tributtstat.

I 962 allierte kong Gwangjong Goryeo med Song-Kina og fortsatte med sin politikk for nordlig ekspansjon. I tillegg hadde noen Balhae-flyktninger etablert en liten stat kalt for Jeong-an Guk midt i Yalu-regionen og allierte seg med Song og Goryeo mot khitanerne.

Etter at khitanerne hadde oppnådd indre stabilitet under den sterke leder keiser Shengzong, ville han motvirke den lokale isolasjonen. Etter å ha erobret det lille kongedømmet Jeong-anguk i 986 og angrepet jurchenske stammer i nedre Yalu i 991, startet khitanerne sin første invasjon av Korea.

Første invasjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Første Goryeo–Khitan-krig

I 993 invaderte khitanerne det koreanske kongedømmet Goryeos nordvestre grense med 60 000 soldater. Deretter trakk khitanerne seg tilbake og erobret territoriet øst for Yaluelva etter at Goryeo hadde gått med på avslutte sin allianse med Song-Kina. Men Goryeo fortsatte kommunikasjonen med Song ettersom en også hadde styrket posisjonen i nord ved å bygge festningsverk i de nylig erobrede territoriene.

Andre invasjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Andre Goryeo–Khitan-krig

Khitanerne invaderte Korea igjen under en intern maktkamp i 1010. Kong Hyeonjong var tvunget til å flykte fra hovedstaden, men Goryeo slo tilbake angrepet og khitanerne måtte til slutt trekke seg tilbake.

Tredje invasjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tredje Goryeo–Khitan-krig

Ettersom Goryeo fortsatte å nekte å levere tilbake de nordlige territoriene, angrep khitanerne en gang til i 1019. Goryeo-generalene, som Gang Gam-chan, påførte angriperne enorme tap ved slaget om Kwiju. Khitanerne trakk seg tilbake uten å nå sine mål, og de to statene signerte en fredsavtale.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]