Keiser Yang av Sui

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Keiser Yangdi (fra Trettenkeiserrullen)

Keiser Yang av Sui, eller Yangdi, eller Sui Yangdi (隋煬帝; pinyin: Suí Yángdì, født 569, drept 11. mars 618 i Jiangdu), personlig navn Yang Guang (楊廣; Yáng Guǎng) var den nest eldste sønn og arvingen til keiser Wen av Sui, og så den annen keiser under Sui-dynastiet i Kina.

Under hans regjeringsperiode gjennomførte man store kanalprosjekter (fra 604 til 610 ble Keiserkanalen bygd) og økonomien gjorde store framskritt. Han kommer fra det svært dårlig i kinesisk tradisjonell historieskrivning; til det må det imidlertid sier at han var reelt sett siste keiser av et dynasti, og historieskrivningen i slike tilfeller gjerne tilrettela for at ettertiden bedre skulle forstå hvorfor «himmelens mandat» forlot dynastiet og et annet dynasti kom til makt.

Han oppholdt seg i mange år i den sørligere del av Kina. Ifølge tradisjonell historieskrivning drepte han både sin far og en av sine brødre, og slik banet han veien for sin egen tronbestigelse i 604. Da han så var blitt keiser, videreførte han egentlig på de fleste områder sin far keiser Wendis politikk. Han flyttet hoffet fra Chang'an til den mer østlig beliggende by Luoyang, og dermed svekket han det nordvestlige Kinas aristokrati (som tildels var av tyrkisk herkomst) og lot tradisjonell konfucianisme (både denne filosofiens lærde og diktere) komme tilbake til heder og verdighet etter farens intense buddhifiseringspolitikk, men han beholdt samtidig sin støtte til buddhismereformatoren Zhiyi. Han begynte også på en storstilt utbygging av Jiangdu (i sør) med det for øye at denne byen senere skulle bli rikets hovedstad. Dette gav ham mange fiender blant den sinifiserte tyrkiske adel.

Sui-Kina ca. 610

Under Yangdi kom det til tre dårlig ledede felttog mot det nordkoreansk-mandsjuiske Goguryeo (612-614) og i 615 til et tap for de østlige gökturkene, og dette rystet og svekket dynastiet ytterligere. Samtidig var riket rammet av oversvømmelser og derav utløst hungersnød, noe som i 610 hadde utløst et bondeopprør.

Yangdi skjønte godt at han var kommet i en trengt situasjon, og etter en fornøyelsesreise i det sørlige Kina vendte han ikke tilbake til de nordlige landsdeler. Ikke lenge etter begynte det å rakne. I juli 617 gjorde en hans inntil da trofaste generaler, Li Yuan, opprør. Gewneralen allierte seg med østtyrkerkhanen Shibi (regj. 609-21) og erobret den 9. november 617 den formelle hovedstad Chang'an. Der innsatte han et mindreårig barnebarn av Yangdi, ved navn Yang Yu, til marionettkeiser. Li Yuan var ikke den eneste som gjorde opprør: I Luoyang for eksempel hadde en annen fra nordvestaristokratiet, Li Mi, etablert seg, Det fantes videre to eller tre andre opprørsledere på hver sine steder.

Keiser Yangdi sendte sommeren 617 sin general Wang Shichong til Luoyang, for å gå imot Li Yuan. Men imens avgjorde hans egne rådgivere saken: Med begrunnelsen «Himmelen har forkastet Sui; la oss sørge for oss selv!» ble keiser Yangdi kvalt i hjel våren 618 i Jiangdu av rådgiverne under ledelse av en viss Yuwen Huaji.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Denis C. Twitchett og John K. Fairbank (utg.): The Cambridge History of China, Vol. 3, Sui and T'ang China, 589-906 AD, Cambridge 1979.
  • Victor Cunrui Xiong: Emperor Yang of the Sui Dynasty: His Life, Times, and Legacy, Suny Press, 2006.


Forgjenger:
 Wen 
Keiser av Kina (Sui-dynastiet)
(604617)
Etterfølger:
 Gongdi