Dangun Wanggeom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dangun Wanggeom
Hangul 단군왕검
Hanja 檀君王儉
Revidert romanisering Dangun Wanggeom
McCune-Reischauer Tan'gun Wanggŏm

Dangun Wanggeom er ifølge koreansk mytologi den første menneskekongen, sønn av Hwanung (sønn av den himmelske skaper) og Ungnyeo (bjørnen som ble kvinne). Han er ifølge myten grunnlegger av den koreanske nasjonen, Gojoseon i år 2333 f.Kr., i dagens område som omfatter Liaoning, Mandsjuria og Koreahalvøya.

Termen Dangun refererer vanligvis til grunnleggeren selv, men noen mener[hvem?] det var en tittel som betyr «alterprins» eller «høyesteprest» som er benyttet av alle Gojoseonherskerne, og at Wanggeom (왕검) var det egentlige navnet til grunnleggeren.[1] Dangun kan også bety «sandaltre», mens Wanggeom kan bety «konge», eller «kongen i sandalskogen», ettersom det var under et sandaltre han samlet sine 3000 hjelpere da han erklærte seg som koreansk konge.

Historien[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Koreas historie

Hwaseong
Koreas historie ・ (Tidslinje)
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Paleolitikum
Jeulmun
Mumun
Hwanin
HwanungShinshi
Dangun Wanggeom
Perioder i koreansk
historie



Won-
samguk

(108-57fKr)


Samguk
(57fKr-668)

Sør-Nord
(698-935)
Hu-
samguk

(892-935)
Gojoseon
(2333fKr-108fKr)
GijaWiman
Gojoseon–Han-krigen
Han's fire kommanderier
Jin
Jinhan
Byeon-
han
Mahan Okjeo
Don-
gye
Buyeo
Gaya Baekje
(18fKr-660)
Goguryeo
(37fKr-668)
Wei/Sui/
Tang-krigene

Silla
(57fKr-935)
Slaget ved Hwangsanbeol
Silla–Tang-krigen

Balhae
(696-926)
Hubalhae
Jeong-anguk
Dongdan
Huba-
ekje
Tae-
bong
Kongedømmet Goryeo
(918-1392)
Goryeo–Khitan-krigeneChoe-regimetDobang
MongolinvasjoneneSambyeolchoWihwa-retretten
Kongedømmet Joseon
(1392-1897)
TamnaSejong den store/HangulImjinkrigen
MandsjuinvasjoneneGapsinkuppetDonghakopprøret
Keiserdømmet Korea
(1897-1910)
Japans kolonisering av Korea
(1910-1945)
(Japans generalguvernør / Koreas eksilregjering)
Delingen av Korea
(1945-1948)
Folkerepublikken Korea  · USAMGIK
Sør-Korea
(1948-dd)
Koreakrigen
(1950-1953)
Nord-Korea
(1948-dd)
Koreansk gjenforening
Tidslinje over Koreas historie
Liste over Koreas monarker
Portal: Korea

Forhistorien begynner med Dangun Wanggeoms bestefar, Hwanin (환인; 桓因), eller «den himmelske skaper». Hwanin hadde en sønn, Hwanung som han tillot, sammen med sine 3000 hjelpere å nedstige på Paektufjellet, der Hwanung grunnla Sinsi (신시; 神市, «Guds by»). Sammen med sine ministre som regjerte over skyer, regn og vind, etablerte han lover og moralkode, og underviste menneskene i ulike kunstformer, medisin og landbruk.

Sørkoreansk frimerke med Dangun-året 4289 (1956).

En tiger og en bjørn bad til Hwanung om å få bli mennesker. Hwanung gav dem 20 hvitløk og en bunt burot, og gav dem beskjed om å bare spise den hellige maten og holde seg unna solskinn i en hule i hundre dager. Tigeren gav opp etter 20 dager og forlot hula. Bjørnen ble værene og ble omdannet til en kvinne på den 101. dagen.

Bjørne-kvinna (Ungnyeo; 웅녀; 熊女) var takknemlig og gav Hwanung sine gaver. Savnet av en ektemann gjorde henne trist, og under en bjørk (신단수; 神檀樹, «hellig bjørk») bad hun om en sønn. Hwanung ble beveget av hennes bønner, og tok henne til sin kone. Snart fødte hun en sønn, Dangun Wanggeom.

Dangun steg til tronen, bygde den befestede byen Asadal, nær dagens Pyongyang og kalte kongedømmet ifølge Joseon-kilder for «gamle Joseon» eller «tidligere Joseon» (koreansk: «Gojoseon») for ikke å forveksle det med Joseon, kongedømmet som oppstod lenge etterpå. Så flyttet han hovedstaden til AsadalBaegakfjellet (eller Gungholfjellet). 1500 år senere i året Kimyo, gav Kong Wu av Zhou Jizi til Joseon, og Dangun flyttet hovedstaden til Jangdangyeong. Til slutt dro han til Asadal og ble et fjell da han nådde alderen 1908 år.[2]

Datering[rediger | rediger kilde]

Dangun ble koreansk hersker i år 2333 f.Kr., basert på beskrivelsen i Dongguk Tonggam (1485), 50. året for den kinesiske Keiser Yao. Andre kilder varierer noe når det gjelder tidspunkt, men har til felles at dette skjedde under Yao's tid (normalt regnet til 2357 – 2256 (f.Kr.)). Samguk Yusa sier at Dangun steg til tronen i det 50. året i Yaos tid som hersker, mens Sejong Sillok sier det første året mens Dongguk Tonggam sier det 25. året.

Inntil 1961 var den offisielle sørkoreanske nommereringen for år kalt for Dangi (단기, 檀紀), som startet i 2333 f.Kr.. Daejonggyo er ansett som 3. oktober i den koreanske kalenderen (Gaecheonjeol, 개천절, 開天節, «Festival of the Opening of Heaven»). Dagen er nå offentlig fridag etter Gregoriansk kalender, kalt for National Foundation Day.

Nord-Korea daterer Danguns etablering av Gojoseon til tidlig i det 30. århundre f.Kr.[3]

15. mars i det 4340. året av Danguns herskerperiode kalles for Eocheonjeolseremonien (어천절,御天節), eller dagen da Dangun vendte tilbake til himmelen.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Den eldste nedskrevne kilde som nevner Dangun Wanggeom er fra det 13. århundre i Samguk Yusa, som siterer den kinesiske boka Weishu og den nå tapte koreanske teksten Gogi (古記).

Dette er den best kjente og studerte utgaven, men lignende utgaver er gjengitt i Jewang ungi av den Goryeo-lærde Yi Seung-hyu (이승휴, 李承休, 1224-1300), samt Eungje Siju og Sejong Sillok fra tidlig Joseon.

Lærde i dag mener legenden reflekterer soltilbedelse og totemisme som er vanlig i skapelsesmyter i det nordøstre Asia. Bjørnen er ofte en del av myter fra Mandsjuria og det østre Russland. Legenden gir derfor et hint om en forbindelse mellom de ulike stammene i området, som tilbad sola, bjørn og tiger.

Dangun som religion[rediger | rediger kilde]

Under mongolenes invasjoner av Korea, tror en at Dangun-myten spilte en viktig rolle for å skape nasjonal enhet og mobilisere patriotisme mot inntrengerne. Gosindo (고신도; 古神道), som er en versjon av koreansk sjamanisme som anså Dangun som en gud, hadde en tilsvarende tolkning, men den døde ut i det 15. århundre.

Sent i det 19. århundre og tidlig i det 20. århundre skjedde det en gjenoppvåkning av koreansk nasjonalisme etter gjentatte japanske invasjoner som endte med okkupasjon (1910–1945), og bevegelsen ble gjenopplivet i Daejonggyo (대종교; 大宗敎). Den ble promotert av Na Cheol (1864–1916), men overlevde ikke den kulturelle undertrykkelsen under okkupasjonen (Taejonggyo (1999)/Tangun), fordi den kom i konflikt med den kulturelle imperialismen den japanske okkupasjonsmakten stod for. Etter Japans overgivelse og den koreanske frigjøringen i 1945, ble Daejonggyo tatt fram igjen, men den består bare som en liten religiøs sekt,[4] sammen med Cheondogyo.

Dangun i Taekwondo[rediger | rediger kilde]

Dangun er det andre mønsteret, eller tul, i ITF-formen av den koreanske kampsporten taekwondo. Studenter lærer at tul representerer «den hellige legendariske grunnlegger av Korea i år 2333 f.Kr.». Uvanlig for tul, alle slag er høye (øyehøyde), som symboliserer Dangun som et fjell.

Dangun-mausoleet[rediger | rediger kilde]

Dangun-mausoleet er det antatte gravstedet til Dangun. Stedet utgjør vel 1,8 km² ved foten av Taebakfjellet (대박산) i Kangdong ved Pyongyang i Nord-Korea. Dangun's grav er skapt som en pyramide, vel 22 m høy på hver side. Mange observatører og historikere utenfor Nord-Korea, inkludert i Sør-Korea, mener stedet er kontroversielt, og har trolig ikke noe med legenden å gjøre.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]