Koreas eksilregjering
Koreas eksilregjering (hangul: 대한민국임시정부, hanja: 大韓民國臨時政府) var en delvis internasjonalt anerkjent regjering som hevdet å være Koreas lovlige regjering 1919–1948. Den ble ikke anerkjent av verdens stormakter, men i all hovedsak av andre eksilregjeringer, slik som Republikken Kina, og enkelte selvstendige stater. Regjeringen ble proklamert den 13. april 1919 under Japans kolonisering av Korea og holdt til i Shanghai i Kina, senere i Chongqing.[1] Til regjeringens første president ble Syngman Rhee valgt.
I begynnelsen var det egentlig tre parallelle regjeringer, med sete i Vladivostok, Seoul og Shanghai, men Vladivostok-regjeringen ble kortvarig, og Seoul-regjeringen var nesten identisk med Shanghai-regjeringen.[2]
Fra 1941 opererte regjeringen med sin egen hærstyrke, Den koreanske frigjøringshæren, og senere samme år erklærte eksilregjeringen krig mot Aksemaktene. Japan kapitulerte i 1945, og Korea ble delt mellom USA og Sovjetunionen, som etablerte hvert sitt okkupasjonsstyre henholdsvis sør og nord for den 38. breddegrad.
I 1948 ble okkupasjonsstyret og eksilregjeringen avløst av Republikken Korea (Sør-Korea) og Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea) med henholdsvis Syngman Rhee og Kim Il-sung som statsledere.
Referanser [rediger]
- ^ Yŏngho Ch'oe, Peter H. Lee, Wm. Theodore de Bary red., (2000). Sources of Korean Tradition. From the Sixteenth to the Twentieth Centuries, bind 2, s. 336. Columbia University Press, New York (engelsk).
- ^ (28. mars 2010). Provisional Government in Shanghai Resisted Colonial Rule (engelsk). Korea Times.
