Baekje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Baekje
백제(百濟)
Kongedømmet Baekje

Kart over Baekje백제(百濟)

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Wirye
(18 f.Kr. – 475)

Ungjin
(476–538)

Sabi
(538–660)
Befolkning 3 500 000 (600-tallet[1] )
Styreform Kongedømme
Monark Onjo 18 f.Kr.–29

Daru 29–77
Giru 77–128
Gaeru 128–166
Chogo 166–214
Gusu 214–234
Saban 234
Goi 234–286
Chaekgye 286–298
Bunseo 298–304
Biryu 304–344
Gye 344–346
Geunchogo 346–375
Geungusu 375–384
Chimnyu 384–385
Jinsa 385–392
Asin 392–405
Jeonji 405–420
Guisin 420–427
Biyu 427–455
Gaero 455–475
Munju 475–477
Samgeun 477–479
Dongseong 479–501
Muryeong 501–523
Seong 523–554
Wideok 554–598
Hye 598–599
Beop 599–600
Mu 600–641

Uija 641–660
Offisielle språk Baekjespråk (del av Gammelkoreansk)
Religion Buddhisme, Konfucianisme, Koreansk sjamanisme
Eksisterte 18 f.Kr. – 660

Baekje
Bronseforgylt røkelsesbrenner fra Baekje.
Hangul 백제
Hanja 百濟
Revidert romanisering Baekje
McCune-Reischauer Paekche

Kongedømmet Baekje var et koreansk monarki som eksisterte mellom 18 f.Kr. og 660 og omfattet områder som i dag er en del av de sørkoreanske provinsene Jeolla og Chungcheong.

Baekje ble grunnlagt av Onjo, som var den tredje sønnen til Goguryeos grunnlegger Jumong, ved Wiryeseong (dagens Seoul). Det gikk under i 660, etter å ha blitt beseiret av en allianse mellom et annet koreansk monarki, Silla og Tang-Kina.

På høyden av sin makt på 400-tallet behersket Baekje hoveddelen av den vestlige Koreahalvøya, helt opp til Pyongyang og også noen kolonier i Kina. Baekje utviklet seg til en betydelig regional sjømakt, med politiske og handelsmessige forbindelser med både Japan og Kina.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kim Yukhoon (2007). Northeast Asian History Foundation, red. Korean History for International Citizens (engelsk). Seoul: Kim Yongdeok. s. 11. ISBN 978-89-91448-90-2-03900 . 

Ekstene lenker[rediger | rediger kilde]