United States Army Military Government in Korea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
United States Army Military Government in Korea (USAMGIK)

Flagg
Flagg

Kart over United States Army Military Government in Korea (USAMGIK)

Status Tidligere land/nasjon
Innbyggernavn Koreaner/koreansk
Hovedstad Seoul
Styreform Militær okkupasjon
Guvernør Archibald V. Arnold

(11. september 1945 - 17. desember 1945)
Archer L. Lerch
(18. desember 1945 - 11. september 1947)
William F. Dean
(30. oktober 1947 - 15. august 1948)
Charles G.Helmick

(15. august 1948 - juni 1949)
Offisielle språk Koreansk, Engelsk
Eksisterte 1945-1948
Valuta Won

United States Army Military Government in Korea (USAMGIK), refererer til USAs militære okkupasjon av Korea sør for den 38. breddegrad. USAMGIK var den den offisielle myndigheten for dette området fra 8. september 1945 fram til Republikken Korea ble proklamert 15. august 1948. Mange av dagens samfunnsstrukturer i Sør-Korea ble formet i denne perioden.

Landet var i denne perioden av ulike årsaker herjet av politisk og økonomisk kaos. Ettervirkningene av den japanske okkupasjonen av Koreahalvøya var fremdeles merkbar både i den USA-okkuperte sonen i sør, og i den sovjetisk-okkuperte sonen nord for den 38. breddegrad.[1]

En annen årsak var folkelig misnøye med USA som støttet den japanske okkupasjonen av Korea i 1910. I tillegg kom at USA valgte å beholde flere japanske embedsmenn fra den japanske okkupasjonsmyndigheten som rådgivere, personer som bare uker og måneder tidligere hadde vært sentrale i Japans okkupasjon av Korea. Men USA ignorerte også den lokalt etablerte og anerkjente Folkerepublikken Korea, som alt i 1946 ble tvunget til oppløsning. USA støttet til slutt også FNs plan om frie valg, som til slutt var med på å dele Korea.[2]

I tillegg var USAs militærstyre svært uforbredt for den utfordringen det var å administrere landet; de ankom uten kunnskap om språk eller den politiske situasjonen.[3]

På denne måten fikk mange av militærmyndighetenes tiltak destabiliserende effekt. I tillegg kom bølger med flyktninger fra den nordlige sovjetkontrollerte sonen, trolig så mange som 400 000[4], foruten koreanere som vendte hjem igjen etter flere år i eksil.[5]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den kortlivede Folkerepublikken Korea ble etablert i august 1945 etter konsultasjoner med japanske okkupasjonsmyndigheter og spredte seg raskt rundt om i landet.[6] Folkerepublikken ble bannlyst i sør etter at de første amerikanske soldatene kom til landet.[7]

Republikkens leder Yuh Woon-hyung trakk seg tilbake og etablerte istedet Koreas folkeparti.[8] Den amerikanske administrasjonen nektet også å anerkjenne medlemmer av Koreas eksilregjering, som var ledet av Kim Ku, medlemmene derfra måtte derfor ankomme Korea som privatpersoner.[9][10]

Viktigste hendelser[rediger | rediger kilde]

Japanske styrker overgir seg til amerikanske styrker i Seoul, 9. september 1945.
Demonstrasjon mot okkupasjonen av Korea i desember 1945.

Etter Japans kapitulasjon til de allierte og avslutningen på den andre verdenskrig, markerte delignen av Koreahalvøya ved den 38. breddegrad i en nordlig sovjetkontrollert sone, og en sørlig USA-kontrollert sone starten på den sovjet-amerikanske forvaltningen av Korea etter krigen. Amerikanske styrker ble ilandsatt ved Incheon 8. september 1945 og etablerte en militær myndighet like etter.[11] Tilsammen 77000 amerikanske soldter ble utstasjonert i Sør-Korea.

De første styrkene kom fra 24. korps i tiende armé.[1] Styrkene ble kommandert av generalløytnant John R. Hodge som også tok kontroll over den militære myndighetene i landet.[12] Fire dager før han ankom Korea fortalte Hodge sine offiserer at Korea var «en fiende av USA».[13]

9. september annonserte Hodge under en overgivelsessermoni at den japanske okkupasjonsmyndigheten skulle opprettholdes, inkludert dets personale og den japanske generalguvernøren. Dette førte til store protester, og Hodge erstattet generalguvernøren med en amerikaner, og fjernet alle japanske byråsjefer, men disse ble samtidig ansatt som rådgivere.[14]

I oktober måtte Hodge se i øynene at han hadde opinionen mot seg, og han etablerte et koreansk rådgivende organ, Korean Advisory Council. En majoritet av plassene i organet ble gitt til medlemmer av Koreas demokratiske parti, et parti som ble etablert etter amerikansk oppfordring og i hovedsak bestod av store landeiere, rike forretningsfolk og tidligere byråkrater i den japanske kolonimyndigheten. Noen få medlemmer i Folkerepublikken Korea ble tilbudt plass, men nektet å delta og kritiserte rådet for samarbeid med den tidligere kolonimakten.[15]

I 1945 ble det foreslått en felles USA-sovjetisk forvaltning av Korea. I desember 1945 ble USA og Sovjetunionen enige i å administrere Korea under en felles kommisjon, etter vilkår satt opp av Moskvakonferansen mellom utenriksministre. Det var enighet om at Korea skulle være under felles forvaltning i fire år, før landet skulle få styre seg selv. Både USA og Sovjetunionen plukket ut egne kandidater til å styre hver sin del av halvøya, kandidater som var lojal overfor «sin» okkupasjonsmakt.

I sør ble det etablert en midlertidig nasjonalforsamling og en overgangsregjering, ledet av henholdsvis Kim Kyu-sik og Syngman Rhee. Valgene ble møtt med demonstrasjoner som resulterte i et opprør høsten 1946.[16][17]

USAMGIK forsøkte å undertrykke de sivile protestene ved å forby streiker den 8. desember, Folkerepublikken Korea og alle folkekomiteene 12. desember 1945. Deretter spant situasjonen helt ut av kontroll med stadig større protester. En massiv streik 12. september 1946 blant 8000 jernbanearbeidere i Busan spredte seg raskt til andre byer. 1. oktober forsøkte politiet å kontrollere opprørere i Daegu, men drepte i tumultene tre studenter og skadet mange andre, noe som resulterte i et motangrep som førte til at 38 politimenn ble drept. I Yeongcheon ble en politistasjon angrepet av 10 000 mennesker den 3. oktober, og 40 politimenn og en ordfører ble drept. Andre angrep førte også til drap, deriblant 20 rike jordeiere og pro-japanske byråkrater. Militæradministrasjonen svarte med unntaktstilstand. Det ble skutt direkte inn i de demonstrerende folkemengdene og et ukjent antall demonstranter ble drept.[18]

Flagg
Sør-Koreas historie
Portal: Sør-Korea
s  d  r

Utdanning[rediger | rediger kilde]

En av de første beslutningene av USAMGIK var å åpne skolene i november 1945. Det ble ikke gjort spesielle forandringer i utdanningssystemet, som var det samme som under den japanske okkupasjonen. Her, som på andre områder, bevarte militærstyret den organiseringen som de japanske kolonimyndighetene hadde etablert.

Militærstyret la imidlertid grunnlaget for reformer som ble gjennomført under den første republikk (1948–1960). I 1946 ble et rådgivende organ på 100 koreanske skolefolk samlet for å legge planer for det framtidige skolevesenet.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Selv om militærmyndighetene var fiendtlig innstilt til den politiske venstresiden fra starten av, ble det med tiden tolerert aktiviteter fra politiske grupper på venstresiden, som Koreas kommunistiske parti.

Myndighetene forsøkte å få til en balanse mellom ytre høyre og ytre venstre og oppfordret til moderasjon. Som oftest førte dette til sinne hos mektige lokale ledere som hos høyresidens Syngman Rhee.

Militærmyndighetene la restriksjoner på og til slutt forbød folkelige organisasjoner som koreanere foretrakk framfor militærstyret, så som Folkerepublikken Korea.

Inter-koreanske relasjoner[rediger | rediger kilde]

Ved delingen av Korea i 1945 var det meste av Koreas industri samlet nord for den 38. breddegrad, mens sør var dominert av landbruk. Kraftledninger og skipsruter ble opprettholdt, men var ustabile. Den nordlige delen av Korea kunne med letthet svekke den sørlige delen ved å kunne kutte strømleveransene eller leveranser av gjødsel, og det ble også gjort.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomien i den sørlige delen av Korea var på denne tiden i en dårlig forfatning, selv om en fikk gjennomført de første reformene for ny vekst. Blant de mest omfattende problemene i denne perioden var forfalskninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nahm, Andrew C. (1996, p. 351); Lee Gi-eun (1984, p. 375).
  2. ^ Hart-Landsberg, Martin (1998). Korea: Division, Reunification, & U.S. Foreign Policy. Monthly Review Press. s. 63–67,70–77. 
  3. ^ Nahm (1996, p. 340).
  4. ^ Millet, Allan R. (2005). The War for Korea: 1945-1950. s. 59. 
  5. ^ Lee (1984, p. 375).
  6. ^ Nahm (1996, pp. 330–332); Lee (1984, p. 374).
  7. ^ Nahm (1996, p. 340).
  8. ^ Nahm (1996, p. 340).
  9. ^ Nahm (1996, p. 340).
  10. ^ Michael Edson Robinson (2007, pp 107-108)
  11. ^ Lee (1984, p. 374); Cumings (1997, p. 189).
  12. ^ Cumings, 1997, p. 189. Nahm (1996, p. 340) gir «Åttende arme», reflekterer korpsets senere tilknytning.
  13. ^ Cumings, Bruce (1981). The Origins of the Korean War, Liberation and the Emergence of Separate Regimes, 1945-1947. Princeton University Press. s. 126. 
  14. ^ Hart-Landsberg, Martin (1998). Korea: Division, Reunification, & U.S. Foreign Policy. Monthly Review Press. s. 71–72. 
  15. ^ Hart-Landsberg, Martin (1998). Korea: Division, Reunification, & U.S. Foreign Policy. Monthly Review Press. s. 72–73. 
  16. ^ Hart-Landsberg, Martin (1998). Korea: Division, Reunification, & U.S. Foreign Policy. Monthly Review Press. s. 75–77. 
  17. ^ Cumings, Bruce (1981). «The Autumn Uprising». The Origins of the Korean War, Liberation and the Emergence of Separate Regimes, 1945-1947. Princeton University Press. 
  18. ^ Green Left - Features: HISTORICAL FEATURE: The Korean War - a war of counter-revolution

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kim Bong-jin. (2003). Paramilitary politics under the USAMGIK and the establishment of the ROK. Korea Journal 43(2), 289-322. PDF version

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]