Taebong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Taebong
Hangul:
후 고구려 (901–904) 마진 (904–911) 태봉 (911–918)

Hanja:
後高句麗 (901–904) 摩震 (904–911) 泰封 (911–918)
RR:
Hu Goguryeo (901–904) Majin (904–911) Taebong (911–918)

MR:
Hu Koguryŏ (901–904) Majin (904–911) T'aebong (911–918)
Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Songak (901–905)
Cheolwon (905–918)
Styreform Monarki
Statsoverhode Gung Ye (901-918)
Offisielle språk Koreansk
Statskirke Koreansk buddhisme, Koreansk konfucianisme, Koreansk taoisme, koreansk shamanisme
Eksisterte 901 - 918

Taebong eller Senere Goguryeo (Hugoguryeo) var en koreansk stat etablert av Gung Ye (궁예, 弓裔) på Koreahalvøya i 901.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gung Ye var sønn av kong Heonan eller kong Gyeongmun. En sannsiger hadde fortalt om et syn der et nyfødt barn ville føre til katastrofe for Silla, så kongen beordret drapet på barnet. En sykepleier klarte å gjemme Gung Ye og sørget for hans oppvekst.[1] Han sluttet seg til Yang Gil's opprørsstyrke i 892.

Etter nesten 1000 år som sentralstyrt kongedømme var Silla blitt ustabailt. Gung Ye startet sitt eget opprør og absorberte etter hvert Wang Geon's styrker i Songak, og i 898 etablerte han hovedstaden der. Han slo etter hvert Yang Gil og andre lokale ledere i det sentrale Korea og proklamerte seg selv til konge over det senere Goguryeo i 901.

Han byttet navn på riket til Majin i 904, og til Taebong i 911. Gung Ye flyttet hovedstaden til Cheolwon i 905. Taebong på sitt største omfattet et geografisk område som tilsvarer dagens Nord-Hwanghae og Sør-Hwanghae, Gyeonggi, Gangwon/Kangwon, Pyongyang, Nord-Chungcheong og de sørlige delene av Sør-Jeolla.

Taebongs fall[rediger | rediger kilde]

Senere proklamerte Gung Ye seg selv som Buddha og ble en riktig tyrann som dømte alle som gikk mot han til døden, inkludert hans egen kone, Lady Gang. I 918 hadde fire av hans egne generaler fått nok, Hong Yu (홍유, 洪儒), Bae Hyeon-gyeong (배현경, 裵玄慶), Shin Sung-gyeom (신숭겸, 申崇謙) og Bok Ji-gyeom (복지겸, 卜智謙) tok makten i landet og innsatte Wang Geon som konge.[2] Like etter ble det nye kongedømmet Goryeo proklamert.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Taebong hadde stor innflytelse på Goryeo kulturelt. Gung Ye var opprinnelig en buddhistmunk. Han oppfordret til buddhisme og endret på måtene buddhist-seremonier ble utført på, deriblant Palgwanhoe (팔관회, 八關會) og Seokdeungnong (석등롱, 石燈籠). Disse overlevde Gung Yes død og Taebongs fall.

Hwaseong
Koreas historie ・ (Tidslinje)
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Paleolitikum
Jeulmun
Mumun
Hwanin
HwanungShinshi
Dangun Wanggeom
Perioder i koreansk
historie



Won-
samguk

(108-57fKr)


Samguk
(57fKr-668)

Sør-Nord
(698-935)
Hu-
samguk

(892-935)
Gojoseon
(2333fKr-108fKr)
GijaWiman
Gojoseon–Han-krigen
Han's fire kommanderier
Jin
Jinhan
Byeon-
han
Mahan Okjeo
Don-
gye
Buyeo
Gaya Baekje
(18fKr-660)
Goguryeo
(37fKr-668)
Wei/Sui/
Tang-krigene

Silla
(57fKr-935)
Slaget ved Hwangsanbeol
Silla–Tang-krigen

Balhae
(696-926)
Hubalhae
Jeong-anguk
Dongdan
Huba-
ekje
Tae-
bong
Kongedømmet Goryeo
(918-1392)
Goryeo–Khitan-krigeneChoe-regimetDobang
MongolinvasjoneneSambyeolchoWihwa-retretten
Kongedømmet Joseon
(1392-1897)
TamnaSejong den store/HangulImjinkrigen
MandsjuinvasjoneneGapsinkuppetDonghakopprøret
Keiserdømmet Korea
(1897-1910)
Japans kolonisering av Korea
(1910-1945)
(Japans generalguvernør / Koreas eksilregjering)
Delingen av Korea
(1945-1948)
Folkerepublikken Korea  · USAMGIK
Sør-Korea
(1948-dd)
Koreakrigen
(1950-1953)
Nord-Korea
(1948-dd)
Koreansk gjenforening
Tidslinje over Koreas historie
Liste over Koreas monarker
Portal: Korea

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 태봉의 궁예정권 ISBN :9788991510609
  2. ^ 궁예, 디지털한국학 http://www.koreandb.net/General/person/p151_00746.htm