Hubaekje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hubaekje
Hangul: 후백제
Hanja: 後百濟
RR: Hu-baekje
MR: Hu-paekche
Senere Baekje
Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Wansanju
Styreform Monarki
Statsoverhode Gyeon Hwon 892 - 935
Singeom 935 - 936
Offisielle språk Koreansk
Statskirke Koreansk buddhisme, Koreansk konfucianisme, Koreansk taoisme, koreansk shamanisme
Eksisterte 892 - 936

Hubaekje eller Senere Baekje var et koreansk monarki på Koreahalvøya. Kongedømmet var et av de senere tre kongedømmer, sammen med Hugoguryeo og Silla. Offisielt ble staten grunnlagt av den opprørske Sillageneral Gyeon Hwon i 900 og falt for Wang Geons Goryeoarme i 936. Landets politiske hovedstad var Jeonju i dagens sørkoreanske provins Nord-Jeolla. Kunnskapen om dette kongedømmet kommer i all hovedsak fra kildene Samguk Yusa og Samguk Sagi som i stor grad er i overensstemmelse med hverandre.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Silla opplevde flere opprør mot slutten av 800-tallet. Ett av disse var iverksatt av Gyeon Hwon som angrep Mujinju i 892. Mange av opprørene kom som en følge av Sillas beslutning om å med tvang samle inn skatter fra bondestanden i 889 (Lee, 1984, p. 98). På denne tiden ble det meste av den politiske makten i landet holdt av lokalt adelskap, som ikke hadde særlig lojalitet overfor sentralmakten. Dermed var det enkelt for opprørere ledet av misfornøyde militære ledere å få lokal støtte.

Hubaekje forsøkte å etablere seg som etterfølgeren til den tidligere kongedømmet Baekje som omfattet den sørvestre delen av Koreahalvøya inntil det ble erobret av Silla i 660.

Indre affærer[rediger | rediger kilde]

Hubaekje ble ledet av Gyeon Hwon med unntak av de siste årene, og hans personlige lederstil spilte også en rolle i at kongedømmet ble så kortlivet. Etter å ha erklært seg som konge tok Gyeon Hwon flere koner og det ble sagt at han hadde ti sønner med dem i tillegg til åtte som ble født av hans første kone. Dette la grunnlaget for de senere stridighetene mellom arvingene.

Hwaseong
Koreas historie ・ (Tidslinje)
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Paleolitikum
Jeulmun
Mumun
Hwanin
HwanungShinshi
Dangun Wanggeom
Perioder i koreansk
historie



Won-
samguk

(108-57fKr)


Samguk
(57fKr-668)

Sør-Nord
(698-935)
Hu-
samguk

(892-935)
Gojoseon
(2333fKr-108fKr)
GijaWiman
Gojoseon–Han-krigen
Han's fire kommanderier
Jin
Jinhan
Byeon-
han
Mahan Okjeo
Don-
gye
Buyeo
Gaya Baekje
(18fKr-660)
Goguryeo
(37fKr-668)
Wei/Sui/
Tang-krigene

Silla
(57fKr-935)
Slaget ved Hwangsanbeol
Silla–Tang-krigen

Balhae
(696-926)
Hubalhae
Jeong-anguk
Dongdan
Huba-
ekje
Tae-
bong
Kongedømmet Goryeo
(918-1392)
Goryeo–Khitan-krigeneChoe-regimetDobang
MongolinvasjoneneSambyeolchoWihwa-retretten
Kongedømmet Joseon
(1392-1897)
TamnaSejong den store/HangulImjinkrigen
MandsjuinvasjoneneGapsinkuppetDonghakopprøret
Keiserdømmet Korea
(1897-1910)
Japans kolonisering av Korea
(1910-1945)
(Japans generalguvernør / Koreas eksilregjering)
Delingen av Korea
(1945-1948)
Folkerepublikken Korea  · USAMGIK
Sør-Korea
(1948-dd)
Koreakrigen
(1950-1953)
Nord-Korea
(1948-dd)
Koreansk gjenforening
Tidslinje over Koreas historie
Liste over Koreas monarker
Portal: Korea

I 935 valgte Gyeon Hwon sin fjerde sønn, Geumgang, som Hubaekjes kronprins. Den eldste sønnen Singeom konspirerte sammen med sine brødre Yanggeom og Yonggeom, fikk arrestert og plassert sin egen far i husarrest i Geumsansa i Gimje. Singeom drepte deretter Geumgang og overtok trona selv. Gyeon Hwon klarte senere å flykte til kongedømmet Goryeo, der han ble general.

Militære affærer[rediger | rediger kilde]

Det meste av sin eksistens var Hubaekje plaget av Wang Geons skipsraid i Najuregionen. Dette forstyrret handelen med de sørlige kinesiske kongedømmene.

Hubaekje hadde en betydelig militær styrke og Lee (1984, p. 99) skriver om Gyeon Hwon at «Hadde ikke Gung Ye og Wang Geon stått i veien ville han ikke hatt særlige problemer med å erobre Silla». Hubaekje var på sitt mektigste i 927 og angrep samme år Sillas hovedstaden Gyeongju, drepte kong Gyeongae og innsatte kong Gyeongsun som ny konge. Før angrepet hadde Silla bedt Goryeo om hjelp. Wang Geon ankom med en stor hær like etter at Gyeongju ble erobret. De to armeene møttes nær Palgongfjellet i dagens Daegu. Wang Geons styrker talte vel 10 000. Hubaekje triumferte og Wang Geon klarte bare å unnslippe takket være general Shin Sung-gyeom og Kim Nak som begge ofret livet.

I 930 møttes de to armeene igjen i Slaget om Gochang nær Andong og da vant Goryeohæren. Hubaekje ble presset tilbake til sitt kjerneland, der de led ytterligere tap ved Hongseong i 934.

Diplomati[rediger | rediger kilde]

Wang Geon forsøkte å opprettholde sin legitimitet gjennom diplomatiske forbindelser med det nordlige Kina. Gyeon Hwon forsøkte å gjøre det samme ved å opprettholde diplomatiske forbindelser til herskerne i det sørlige Kina, spesielt Wuyue. Fordi Hubaekjes eksistens i store trekk sammenfalt med den turbulente fem dynastiers og ti kongedømmers tid i Kina, og ingen av sidene klarte å utvikle forbindelsene til å omfatte militær støtte.

Nedgang[rediger | rediger kilde]

Etter at han ble avsatt av sine sønner og flyktet til Goryeo i 935 ble Gyeon Hwon selv hærsjef og ledet Goryeo-hæren mot Hubaekje. Sammen med Wang Geon, skriver Samguk Yusa at han ledet en hær på 100 000 mot sitt tidligere kongedømme [1]. Goryeo og Hubaekje-hærene møttes ved Seonsan ved dagens Gumi i Nord-Gyeongsang i 936 der Hubaekjes styrker ble knust. Hubaekje falt som en følge av dette samme år, bare ett år etter at kong Gyeongsun hadde overgitt Silla til Wang Geon. Slaget ved Seonsan markerte også slutten på perioden senere tre kongedømmer.

I sin karakteristiske og forsonende stil gav Wang Geon en adelstittel til Singeom. Singeoms yngere brødre Yanggeom og Yonggeom ble klandret for statskuppet i 935 og ble dømt og sendt i eksil.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Il-yeon: Samguk Yusa: Legends and History of the Three Kingdoms of Ancient Korea, oversatt av Tae-Hung Ha og Grafton K. Mintz. Bok to, s. 135f. Silk Pagoda (2006). ISBN 1-59654-348-5

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lee, K. (1984). A new history of Korea. Trans. by E. W. Wagner & E. J. Schulz, based on Korean rev. ed. of 1976. Seoul: Ilchogak. ISBN 89-337-0204-0