Kjendis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den pensjonerte journalisten og reklamemannen Sven O. Høiby (1936–2007) ble A-kjendis da hans datter Mette-Marit forlovet og seinere giftet seg med kronprins Haakon i 2001. Enkelte hevdet at han utnyttet sin kjendisstatus, og ble utnyttet, særlig av Håvard Melnæs og Se og Hør.
Den amerikanske fotomodellen og rikmannsdattera Paris Hilton er en typisk internasjonal kjendis. Hun er først og fremst kjent fordi hun er hyppig omtalt i sladrepressen.
Den svenske filmskuespilleren Greta Garbo var superstjerne i Hollywood fra 1925 til 1942. Seinere unngikk hun alle massemedier, men forble kjendis som mystisk diva og legendarisk filmikon fram til sin død i 1990.

En kjendis er en levende person som er godt kjent i samtiden på grunn av omfattende omtale i massemedier som TV og radio, aviser og ukeblader.

Betegnelsen kjendis kan brukes om alle som ofte viser seg eller blir vist og kommentert offentlig, og som blir gjenkjent av svært mange. En kjendis er altså en person som mange kjenner utseendet og deler av privatlivet til. Det gjelder blant andre de kongelige, folk i underholdnings- og mediebransjen, sportsfolk, kulturarbeidere, politikere og samfunnstopper – samt deres omgangskrets. Kjendiser kan grupperes som A-, B-, C- og (sjeldnere) D-kjendiser gradert etter fallende berømthet og oppmerksomhet. Det finnes nasjonale (rikskjendiser), regionale (f.eks skandinaviske) og internasjonale kjendiser. Mange kjendiser vanker i de samme miljøene og danner par.

Kjendiseri og popularitet oppstår i et samspill med mediene, og mange skuespillere, artister og andre bruker personfokuserte undeholdningsmedier som ukeblader og fjernsyn bevisst for å bli mer kjent og populære. Enkelte får også hjelp av profesjonelle byråer for å bygge opp et spesielt image, det vil si offentlig bilde eller omdømme, og profilere seg. På den annen side er TV og ukepresse i stor grad basert på å fortelle om og vise kjente ansikter. Mange fjernsynsprogram, sladderblader og tabloidaviser forsøker også å skape nye kjendiser gjennom realityprogrammer og overdreven omtale slik at de har nytt kjendisstoff å selge.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

«Kjendis» er et nyord som ble skapt i formen kändis i det svenske fjernsynsprogrammet «Skäggen» i 1963. Det svenske ordet (med typisk stockholmsk ordslutt -is) ble deretter lånt i formen kjendis i norsk, der det første gang ble brukt i 1968.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Selv om det har vært en mengde berømtheter i offentligheten opp gjennom historien, særlig etter at aviser og andre trykte massemedier for alvor kom på 1700- og 1800-tallet, blir kjendisfenomenet gjerne knyttet til den personorienterte massekulturen på 1900-tallet.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Mange regner Rolf Kirkvaag som en av Norges første rikskjendiser i moderne forstand.[trenger referanse] Han ble landskjent som programleder i flere populære radioprogrammer på 1950-tallet og ble mye omtalt blant annet i ukebladene.

Høsten 2007 ble «Norsk Kjendisleksikon» utgitt.[1] Boken inneholder 750 navn fra norsk kulturliv og underholdning, medier, politikk og næringsliv, hvorav følgende 57 ble klassifisert som norske A-kjendiser i 2007:

Kjendisjournalistikk[rediger | rediger kilde]

I takt med veksten i underholdningsindustrien i den moderne verden, har behovet for kjendiser og kjendisstoff økt. Kjendisfenomenet og -journalistikken har dermed blitt en stadig viktigere del av mediehverdagen, og kjendishysteriet er i dag en karakteristisk del ved vår tids informasjonssamfunn og globale kultur. Kjendisomtale foregår særlig i tabloidpressen, enten det er ukepresse, løssalgsaviser, kommersielle fjernsynskanaler eller nettsteder. Ofte er det nyhetssaker om kjendisenes privatliv, gjerne formidlet i en lett sensasjons- og skandalepreget form. De ulike mediene kommenterer dessuten gjerne hverandres saker, for eksempel ved at ukebladene skriver om personer som har vært på TV. Kjendisene og journalistene er også helt avhengige av hverandre. Mange artister, forfattere og andre bruker mediene bevisst for å få redaksjonell omtale av seg selv, klatre oppover i kjendishierarkiet og få gratisreklame for sine underholdningsprodukter, mens mediene på sin side får tilgang til svært populært stoff som blir solgt i stort omfang til et nysgjerrig publikum. Dette kan i neste omgang gi mediebedriftene gode inntekter fra salg av reklame- og annonseplass.

Kjendisindustrien er med andre ord en viktig del av pressemakten, men også trykkefriheten, selv om eliten i samfunnet ofte er kritisk til den.

I Norge er kjendisjournalistikken særlig utbredt i Se og Hør, Her og Nå og en mengde andre ukeblader, riksavisene VG og Dagbladet og TV-kanalene TV 2 og TVNorge. Slikt stoff kan omfatte intervjuer og bildereportasjer, men også egne TV-programmer der kjendiser deltar i leker og talkshow. Fjernsynet skaper også nye kjendiser gjennom reality-serier som Big Brother og amatørkonkurranser som Idol.

Et eksempel på en moderne «webkjendis» er den såkalte Numanuma-gutten Gary Brolsma som ble verdenskjent da han la ut en enkel videofilm av sin egen mimesang på Internett.

Kjendiseri har ofte en selvforsterkende natur ved at medieoppmerksomhet på et visst nivå lett gir enda mer oppmerksomhet, og mange kjendiser blir omtalt utelukkende fordi de allerede er kjendiser, og ikke på grunn av faglige prestasjoner eller samfunnsnyttige bidrag.

Selv om kjendiser er offentlige personer, har det vært store diskusjoner om hva som har offentlig interesse. Det har blitt reist kritikk mot kjendisjournalistikken og vært debatter om beskyttelse av enkeltindividet og respekt for privatlivets fred, både med hensyn til kommersiell utnyttelse og offentlig kontroll. Det har også vært flere rettssaker der kjendiser har følt seg krenket av for nærgående journalister, blant annet fra Se og Hør.

Hvordan bli kjendis[rediger | rediger kilde]

Den britiske PR-rådgiveren og spinndoktoren Max Clifford hevdet på den digitale TV-kanalen Fame TV i 2006 at kjendisskap ikke har med talent å gjøre. Han satte opp følgende uhøytidelige tipunkts-liste for å bli kjendis:

  1. Vær med i en reality-serie
  2. Bli med i en talentkonkurranse
  3. Vær elendig i en talentkonkurranse
  4. Bli kjent ved hjelp av venner og bekjente
  5. Bli kjæreste med en kjendis
  6. Vis frem kroppen din
  7. Bli kjæreste med en kongelig
  8. Lag en privat pornofilm
  9. Bli populær på MySpace
  10. Vær på rett sted til rett tid

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]