Smokey Robinson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bo Diddley
William Robinson jr.
Bo Diddley
Robinson under en konsert på Chumash Casino Resort i Santa Ynez i California 17. august 2006
Født 19. februar 1940 (74 år)
Detroit, Michigan, USA
Yrke sanger/låtskriver, plateprodusent
Kallenavn «Smokey»
Sjanger R&B, soul
Instrument vokal, piano
Aktive år 1955 –
Nettsted SmokeyRobinson.com
Tidligere band
The Miracles

William «Smokey» Robinson jr. (født 19. februar 1940 i Detroit i Michigan) har vært en sentral aktør innen rhythm-and-blues- og soul-musikk i USA; som sanger, komponist, produsent og platedirektør. Han har vært en av hovedpersonene i Motown Records, og han har ofte blitt kalt «King of Motown». Som medlem av vokalgruppa The Miracles og som soloartist hadde Robinson mellom 1960 og 1987 heile 37 låter på hitlistene i USA (Topp 40).

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

I 1955 starta Robinson, vennen Ronald White og skolekameratene Pete Moore, Clarence Dawson og James Grice sanggruppa The Five Chimes. I 1957 erstatta Emerson Rogers og fetteren Bobby Rogers Dawson og Grice, og gruppa skifta navn til The Matadors. Emerson gikk etter kort tid ut til fordel for søstera Claudette Rogers, som seinere gifta seg med Robinson. Gitaristen Marv Tarplin blei med i gruppa i 1958.

I 1958 møtte Robinson Berry Gordy, og sammen skreiv de «Got a Job». Gruppa skifta navn til The Miracles, og gav ut noen singler på plateselskapa End og Chess. Robinson foreslo nå for Gordy at denne burde starte sitt eget plateselskap, noe han gjorde i 1959, da han stifta Tamla Records, som seinere blei omorganisert og fikk navnet Motown. Miracles var blant de første som tegna kontrakt med det nye selskapet. Samarbeidet mellom Robinson og Gordy var essensielt for Motown, både økonomisk og kreativt, og i 1961 blei Robinson utnevnt til visepresident («avdelingsdirektør»), ei stilling han hadde så lenge Gordy dreiv selskapet.

Tida med The Miracles[rediger | rediger kilde]

Singelen «Shop Around» (1971) var Motowns første topplassering på rhythm-and-blues-lista i USA – og Miracles' første store suksess. Den solgte i over en million eksemplarer.

Av gruppas hitlåter kan ellers nevnes:

  • «Bad Girl» (1959)
  • «Way Over There» (1960)
  • «Who's Loving You» (1960)
  • «You've Really Got a Hold on Me» (1962)
  • «What's So Good About Goodbye» (1962)
  • «I'll Try Something New» (1962)
  • « Mickey's Monkey»1963)
  • «I Gotta Dance to Keep From Crying»1963)
  • «I Like It Like That» (1964)
  • «Ooo Baby Baby» (1965)
  • «The Tracks of My Tears» (1965)
  • «Going to a Go-Go» (1965)
  • «My Girl Has Gone» (1965)
  • «(Come Round Here) I'm The One You Need» (1966)
  • «More Love» (1967)
  • «The Love I Saw in You Was Just a Mirage» (1967)
  • «I Second That Emotion» (1967)
  • «Special Occasion (Miracles song)» (1968)
  • «If You Can Want» (1968)
  • «Baby, Baby Don't Cry» (1969)
  • «The Tears of a Clown» (1970)
  • «I Don't Blame You At All» (1971)

Robinson (gjerne sammen med andre i Miracles) skreiv og produserte samtidig for andre Motown-artister. Mary Wells hadde en hit med hans «My Guy» (1964), og fra 1963 til 1966 var Robinson den viktigste låtskriveren og produsenten til The Temptations, med sanger som «The Way You Do the Things You Do», «My Girl», «Since I Lost My Baby», og «Get Ready». Andre Robinson-sanger er «Still Water (Love)» (The Four Tops), «Don't Mess With Bill» og «My Baby Must Be a Magician» (The Marvelettes), «When I'm Gone» (Brenda Holloway), «Ain't That Peculiar» og «I'll Be Doggone» (Marvin Gaye) og «First I Look at the Purse» (The Contours). Gjennom en karriere på 50 år har Robinson skrevet eller bidratt til mer enn 4000 sanger.

The Beatles spilte i 1963 inn Robinson/Miracles-låten «You've Really Got A Hold On Me». John Lennon fortalte ei rekke ganger at Robinsons musikk hadde betydd svært mye for ham. I et intervju i 1969 utpekte han «I've Been Good To You» til en av sine favorittsanger. Også George Harrison var en stor beundrer av Robinson, noe som framgår av sangen «Pure Smokey» fra 1976. Bob Dylan har omtalt Robinson som «USAs største nålevende poet».

Gjennom heile 1960-tallet var The Miracles blant Motowns viktigste kort. Fra 1965 brukte de navnet Smokey Robinson & the Miracles. Mot slutten av årtiet begynte imidlertid gruppas suksess å falme, og Robinson bestemte seg for å avvikle den for å konsentrere seg om familien og plateselskapet. Heilt uventa blei imidlertid ei av gruppas siste innspillinger, «Baby, Baby, Don't Cry», en stor hit i 1969. Like etterpå blei en ny singelutgivelse av «The Tears of a Clown» fra 1966 nummer 1 på listene både i USA og Storbritannia.

Dette førte til at Robinson ombestemte seg, og han og Claudette fortsatte å opptre med gruppa fram til en avskjedskonsert 16. juli 1972. Billy Griffin kom da inn som førstesanger, og The Miracles fortsatte. De fikk endatil ei topplassering på listene i 1976 med «Love Machine».

Solokarriere[rediger | rediger kilde]

Samtidig som han jobba i Motown, starta Robinson som soloartist. LPen Smokey kom i 1973, samme år som hitsingelen «Sweet Harmony», som var tilegna The Miracles. Andre suksesslåter var «Baby That's Backatcha» (1975), «Quiet Storm» (1976), «Cruisin'» (1979), «Being with You» (1981), «Tell Me Tomorrow» (1982) og «Ebony Eyes» (duett med Rick James; 1983). Han spilte også inn musikken til filmen Big Time (1977).

Seinere år[rediger | rediger kilde]

På midten av 1980-tallet blei Robinson avhengig av kokain. Både musikken og privatlivet led sterkt under dette. I 1986 blei han og Claudette skilt. Han lyktes imidlertid å komme unna kokainen – ifølge sjølbiografien Smokey fra 1987 skjedde dette under en gudstjeneste. Karrieren tok seg opp igjen med låter som «Just to See Her» (1987, Grammy-pris) og «One Heartbeat».

I 1987 blei han innvalgt i Rockens æresgalleri som soloartist, en mye omdiskutert avgjørelse, da mange mener at det var heile gruppa The Miracles som burde vært hedra. I 2012 fikk imidlertid de øvrige medlemmene av den originale gruppa plass i galleriet sammen med fem andre grupper som tidligere hadde vært ansett som backingmusikere for ulike hovedsangere.

I 1988 blei Motown solgt til MCA, og Robinson trakk seg da fra stillinga som visepresident. Han spilte inn albumet Love, Smokey på Motown i 1990, men forlot så selskapet. I 1991 kom Double Good Everything SBK Records. Åtte år seinere vendte han tilbake til Motown (nå eid av Universal Music Group) med albumet Intimate (1999). Samme år fikk han Grammy-prisen for sin samla karriere (Lifetime Achievement Award).

Etter dette har Robinson hatt mer sporadiske opptredener. I 2003 var han gjestedommer i American Idol, i 2007 opptrådte han i seriens finaleshow og i 2009 deltok han som instruktør. I 2004 gav han ut gospel-plata Food for the Spirit, og i 2006 kom Timeless Love. Time flies when you're having fun er meldt utgitt sommeren/høsten 2009 med gjesteopptredener av India Arie, Carlos Santana og Joss Stone.

I 2004 lanserte Robinson sin eget gumbo-serie, Smokey Robinson's «The Soul is in the Bowl» Gumbo.

I mai 2006 blei han utnevnt til æresdoktor i musikk ved Howard University, og i 2009 ved Berklee College of Music.

20. mars 2009 fikk The Miracles som gruppe ei stjerne på Hollywood Walk of Fame. Robinson var til stede sammen med Bobby Rogers, Pete Moore, Claudette Robinson, Gloria White (som representerte sin avdøde mann, Ronnie White) og Billy Griffin. Fra tidligere hadde Robinson ei stjerne som soloartist.

Film og tv[rediger | rediger kilde]

Robinson har hatt ansvaret for og sunget i en rekke filmer og tv-serier. Han har også hatt en del mindre skuespiller-opptredener.

Familie[rediger | rediger kilde]

Smokey Robinson er nå gift med Frances Glandney. Han har to barn med si første kone, Claudette Rogers. Sønnen Berry er oppkalt etter Berry Gordy og dattera Tamla etter plateselskapets første navn

Tilnavnet[rediger | rediger kilde]

En onkel gav Robinson tilnavnet «Smokey Joe» på grunn av interessen for cowboyfilmer. I tenåra blei dette forkorta til «Smokey».

Kilder[rediger | rediger kilde]

Artikkelen er i hovedsak basert på tilsvarende artikkel i engelsk Wikipedia (per 10. august 2009).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]