Neologisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Nyord» omdirigeres hit, for den danske øya, se «Nyord (øy)»

En neologisme (av gresk νέος, (neos), «ny» og λόγος (logos), «ord», «tale»), også kalt nyord, er et nytt ord i et språk. Noen neologismer sier noe om tekniske fremskritt – for eksempel ord for oppfinnelser, andre sier noe om samfunnsendringer – for eksempel ord for nye samlivsformer, mens andre kan komme av hendelser.

Nyord i nyhetstekster og annet[rediger | rediger kilde]

Neologisme kan brukes om nye ord som blir værende i et språk og dermed blir oppført i ordbøker som et etablert og utbredt uttrykk. Betegnelsen kan også brukes om kreative øyeblikkskonstruksjoner og kortvarige nydannelser i for eksempel en skjønnlitterær tekst eller en avisartikkel. Mange av disse språklige løsningene er på norsk sammensatte ord.

Siden 1998 er det registrert 2,3 millioner nye norske ord i et utvalg nettaviser. Hver dag dukker det i snitt opp mellom 1000 og 1500 nye ord. [1]

Eksempler på nyord i norsk[rediger | rediger kilde]

Nye hverdagsord er ikke sjelden kortformer av lengre, tekniske begreper, for eksempel bil dannet av automobil, trikk av elektrisk sporvogn, mikro av mikrobølgeovn, faks av telefaksimile, mobil av mobiltelefon, mac av macintosh-datamaskin og så videre. For øvrig er også ordet møbel i sin tid dannet av fremmedordet mobil, det vil si 'bevegelig', i motsetning til tidligere tiders bord, skap, senger, sitteinnretninger og så videre som var fastmontert i et værelse og ikke kunne flyttes rundt. Nye orddannelser er også svært vanlig i slang og uformelt «gatespråk». Enkelte slangord opptas i det etablerte «normalspråket». Det gjelder for eksempel ordet gøy om noe som er morsomt eller underholdende.

Neologismer i psykiatri[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen neologisme brukes i psykiatri som samlebetegnelse for det fenomenet at en del personer med alvorlige psykiske lidelser (spesielt schizofreni), kan konstruere nye ord, vri på ord eller tillegge ord en helt ny og for andre uforståelig betydning. Ordene blir således høyst personlige og har i forhold til andre ikke noen entydig kommunikasjonsverdi.[4]

Neologismer lages ofte også av barn og for eksempel autister.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]