Rettssak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rettssak i «gamle dager», maleriet «En Retsscene paa Landet» av Adolph Tidemand, fra 1850-tallet i Norge

Rettssak er et formelt møte mellom to motstående parter, ledet av en dommer som etter å ha hørt partenes forklaringer avsier en dom. En skiller mellom to typer rettssaker; sivile saker og straffesaker. Retten kan være satt med en eller flere juridiske fagdommere og lekdommere og eventuelt en jury – avhengig av hvilken domstol som behandler saken. Når retten er satt med mer enn én dommer, har man en meddomsrett. Det kan innkalles vitner for å få saken best mulig belyst, og retten kan også benytte seg av sakkyndige med spesialkompetanse på områder som saken berører.

Avgjørelsen kan ankes av hver av partene til en høyere rettsinstans.

Sivile saker[rediger | rediger kilde]

Sivile saker eller tvistemål er saker mellom to private parter, eller mellom en privat part og et offentlig organ. Saken har til hensikt å avgjøre hvilken av partene som har mest rett. Saken kan også ende med et forlik – et såkalt rettsforlik.

Reglene for hvordan sivile saker formelt gjennomføres er fastsatt i tvisteloven.

Ved norske domstoler representeres partene ofte ved hver sin prosessfullmektig (som regel en advokat, advokatfullmektig eller rettshjelper), men det er ingen plikt til å la seg representere.

Straffesaker[rediger | rediger kilde]

Straffesaker er saker som føres av det offentlige mot en tiltalt person eller rettssubjekt for å få avgjort om det foreligger et brudd på landets lover, og i så fall utmåle en høvelig straff. Påtalemakten representeres av en aktor, og den tiltalte stiller med en forsvarer.

I rettsstater er det et ufravikelig prinsipp at den tiltalte er uskyldig inntil det er hevet over enhver rimelig tvil at han er skyldig.

Reglene for hvordan straffesaker formelt gjennomføres er fastsatt i straffeprosesslovgivningen.

Se også[rediger | rediger kilde]