Douglas DC-2
| Douglas DC-2 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 |
|||||
|
|
|||||
| Informasjon | |||||
| Rolle | Kortdistanse | ||||
| Produsent | Douglas | ||||
| Produsert | 1934– | ||||
| Passasjerer | 14 | ||||
| Mannskap | 2–3 | ||||
| Utviklet fra | Douglas DC-1 | ||||
| Videreutviklet til | Douglas DC-3 | ||||
| Spesifikasjoner | |||||
| Lengde | 19,10 m | ||||
| Høyde | 4,80 m | ||||
| Vingespenn | 25,90 m | ||||
| Vingeareal | 187,3 m² | ||||
| Egenvekt | 5 650 kg | ||||
| Vekt (lastet) | 8 420 kg | ||||
| Motorer | 2 × Wright Cyclone GR-F53 stjernemotor, 730 hk. | ||||
| Topphastighet | 338 km/t | ||||
| Marsjfart | 249 km/t | ||||
| Marsjhøyde | 6 930 m | ||||
| Rekkevidde | 1 750 km | ||||
| Klatrefart | 310 m/min | ||||
Douglas DC-2 var et tomotors propellfly som ble produsert av Douglas Aircraft Corporation fra 1934. Flyet hadde plass til 14 passasjerer og var en videreutvikling av prototypen Douglas DC-1. Sammen med Boeing 247 var DC-2 det første passasjerflyet som var bygget i metall istedet for i tre. Modellen hadde også opptrekkbart hjulunderstell, en robust vinge og vridbare propeller drevet av et par Bristol Pegasus stjernemotorer. I alt ble det bygget 156 eksemplarer av DC-2.
I 1936 videreutviklet Douglas flyet og laget en større versjon med kraftigere Pratt & Whitney-motorer som ble kalt DC-3. Dette skulle senere bli en av de mest suksessrike flytypene i luftfartshistorien.
En DC-2 fra hollandske KLM deltok i hastighetsløpet England-Australia. MacRobertson Air Race i oktober 1934 og sikret seg andreplassen etter en spesialbygget racer, de Havilland Comet på tiden 90 timer og 13 minutter.
Bilder [rediger]
-
DC-2 i gammel fargesetting av KLM
-
DC-2 i et fotografi fra 1943
Eksterne lenker [rediger]
|
|||||||||||
