McDonnell Douglas KC-10 Extender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
KC-10
KC-10
KC-10 Extender fyller drivstoff på et F-16.
Informasjon
Rolle Tankfly
Produsent McDonnell Douglas
Produsert 19801988
Antall produsert 60
Mannskap 4
Spesifikasjoner
Lengde 55,35 m
Høyde 17,70 m
Vingespenn 50,40 m
Vingeareal 367,7
Egenvekt 109 328 kg
Vekt (lastet) 267 620 kg
Motorer 3 × General Electric CF6-50C turbofan (3 × 234 kN)
Topphastighet 982 km/t
Marsjfart 908 km/t
Marsjhøyde 12 727 m
Rekkevidde 18 507 km
Klatrefart 34,9 m/min

McDonnell Douglas KC-10 Extender er et tankfly produsert av McDonnell Douglas basert på McDonnell Douglas DC-10 og er i tjeneste for blant andre det amerikanske luftforsvaret. 59 fly av denne typen er i tjeneste, noe som er et betraktelig mindre antall enn KC-135 Stratotanker, men flytypen har en mye større drivstoffkapasitet. KC-10 er for øyeblikket stasjonert ved McGuire Air Force Base i New Jersey og Travis Air Force Base i California.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Under Vietnamkrigen begynte det å oppstå tvil om spesifikasjonene til den store flåten av over 700 KC-135–fly var gode nok til å imøtekomme USAs globale satsning. Flåten var utplassert i Sør-Øst Asia for å gi støtte til forskjellige taktiske fly og strategiske bombefly samtidig som de støttet den stående bombeflyflåten oppsatt med atomvåpen. Som et resultat av dette begynte man å vurdere anskaffelse av et rimeligere tankfly med større kapasitet enn disse, men framdriften i prosjektet stoppet opp på grunn av mangel på penger.

Erfaringene gjort under Yom Kippur-krigen i 1973 demonstrerte nødvendigheten for tankfly med mye større drivstoffkapasitet. Det amerikanske flyvåpenets Lockheed C-5 Galaxy ble under krigen nektet landingstillatelse i Europa og ble tvunget til å frakte mye mindre last av dens totale lastekapasitet for å fly direkte fra USA til Israel. Dette medførte at mannskapet på C-5 Galaxy fikk god trening i drivstoffpåfylling i luften, og det amerikanske forsvarsdepartementet konkluderte med nødvendigheten av et nytt avansert tankfly med større kapasitet.

I 1975 under programmet «Advance Tanker/Cargo Aircraft» (avansert tankfly/transportfly) ble fire fly evaluert.

USAF KC-10 Extender

Disse var: C-5 Galaxy, Boeing 747 (som tapte for C-5 etter den forrige evalueringen om transportfly), McDonnell Douglas DC-10 og Lockheed L-1011. Forsvarsminister Donald Rumsfeld, som hadde sin første periode i Pentagon, valgte DC-10 i 1976.

Konverteringen til KC-10 involverte bare noen mindre modifikasjoner fra DC-10, hvor den største var tilpasningen av bomkontrollen i den bakre delen av flyskroget og de ekstra drivstofftankene i de nedre frakterommene. De første leveringene til Strategic Air Command begynte i 1981. Flytypen har siden da hatt en aktiv rolle som et strategisk tankfly på samme måte som Royal Air Force sine fly.

Det nederlandske luftforsvaret opererer to KDC-10 i tankflyrollen, og bruker det tredje primært som et strategisk transportfly. KC-10 er i dag det flyet i verden med lengst rekkevidde, og fortsetter å ha den rekorden til tross for for introduksjonen av Boeing 777-200LR.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]