Piper J-3 Cub
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| J-3 Cub | |||
|---|---|---|---|
 Piper J-3 Cub |
|||
| Informasjon | |||
| Rolle | Trainer | ||
| Produsent | Piper | ||
| Designet av | C. G. Taylor Walter Jamouneau |
||
| Første flyvning | 1938 | ||
| Produsert | 1938-1947 | ||
| Antall produsert | 19,073 | ||
| Enhetspris | $995-2,461 ny | ||
| Videreutviklet til | PA-15 Vagabond PA-16 Clipper PA-18 Super Cub |
||
Piper J-3 Cub, også kjent som L-4, O-59 og NE-1, er et amerikansk en-motors multirollefly utviklet og produsert av Piper mellom 1938 og 1947. Flyet ble opprinnelig produsert som treningsfly. Det har imidlertid vært brukt i en rekke roller, både militære og sivile, deriblant som rekognoseringsfly, kurerfly og VIP-transport. Det er et av de mest kjente småflyene noensinne. Det har vært brukt av en rekke flyvåpen.
Innhold |
[rediger] Utvikling
[rediger] Førkrigstiden
J-3 dukket først opp som Taylor E-2 Cub fra Taylor Aircraft i Pennsylvania i 1930.
