Piper J-3 Cub
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| J-3 Cub | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Piper J-3 Cub
|
|||||
|
|
|||||
| Informasjon | |||||
| Rolle | Trainer | ||||
| Produsent | Piper | ||||
| Designet av | C. G. Taylor Walter Jamouneau |
||||
| Første flyvning | 1938 | ||||
| Produsert | 1938-1947 | ||||
| Antall produsert | 19,073 | ||||
| Enhetspris | $995-2,461 ny | ||||
| Videreutviklet til | PA-15 Vagabond PA-16 Clipper PA-18 Super Cub |
||||
Piper J-3 Cub, også kjent som L-4, O-59 og NE-1, er et amerikansk en-motors multirollefly utviklet og produsert av Piper mellom 1938 og 1947. Flyet ble opprinnelig produsert som treningsfly. Det har imidlertid vært brukt i en rekke roller, både militære og sivile, deriblant som rekognoseringsfly, kurerfly og VIP-transport. Det er et av de mest kjente småflyene noensinne. Det har vært brukt av en rekke flyvåpen.
Innhold |
Utvikling[rediger]
Førkrigstiden[rediger]
J-3 dukket først opp som Taylor E-2 Cub fra Taylor Aircraft i Pennsylvania i 1930.