Douglas B-18 Bolo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

B-18 Bolo
Informasjon
Rolle		Bombefly / anti-ubåtfly
Produsent		Douglas Aircraft Corporation
Status		Pensjonert
Brukes av		United States Army Air Force
		Royal Canadian Air Force
Antall produsert		351
Utviklet fra		Douglas DC-2

Douglas B-18 Bolo var et amerikansk to-motors bombefly. B-18 Bolo var basert på passasjerflyet DC-2 og hadde et tilsvarende haleparti og en vinge som hadde samme form og profil som denne.

B-18 Bolo var i 1940 det mest tallrike stategiske bombeflyet i det daværende United States Army Air Corps, men ble gradvis frem mot 1942 fullstendig erstattet av B-17 Flying Fortress i denne rollen. I 1942 ble 122 B-18 og B-18A konvertert til anti-ubåtfly, som ble flytypens primære rolle deretter. 20 B-18A ble også levert til Royal Canadian Air Force hvor de fungerte som maritime overvåkningsfly.

[rediger] Varianter

• B-18 - Første produksjonsserie på 134 fly. Utstyrt med Wright R-1820-45 9-sylindrede stjernemotorer med en ytelse på 930 hk.

• B-18A - Andre produksjonsserie på 217 fly. Skiller seg fra B-18 ved blant annet nytt neseparti og kraftigere Wright R-1820-53 motorer (1000 hk).

• B-18B - Anti-ubåtfly. I alt 122 B-18 og B-18A ble konvertert til denne standarden og utstyrt med radar og annet relevent utstyr for anti-ubåtkrigføring.

• B-18C - Anti-ubåtfly. To konverterte B-18A tilsvarende B-18B, men med forskjeller i utstyr.

• C-58 - To B-18A ombygd til transportfly.

• Digby I - Betegnelsen på de 20 B-18A som ble levert til Canada.

• XB-22 - Planlagt variant av B-18A utstyrt med Wright R-2600-1 Cyclone motorer med en ytelse på 1 600 hk. Ble aldri bygget.

[rediger] Spesifikasjoner

	B-18A Bolo
	Dimensjoner
Vingespenn	27,28 m
Vingeareale	89,65 m²
Lengde	17,63 m
Høyde	4,62 m
	Vekt
Nettovekt	7 403 kg
Maksimal startvekt	12 552 kg
	Ytelser
Topphastighet	346 km/t
Topphøyde	7 285 m
Rekkevidde	1 931 km
	Annet
Motorer	2× Wright R-1820-53 Cyclone stjernemotorer (1 000 hk)
Bestykning	3× 7,62 mm mitraljøser
Bombelast	2 948 kg