Snarø-ulykken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snarøy-ulykken
Luftfartsulykke
ÅrsakTeknisk svikt i motor nr. 1 under stigning
Omkomne13
Skadde1
OverlevendeIngeniør Kiær.[1]
Luftfartøy
Kart
Snarø-ulykken
59°53′16″N 10°37′31″Ø

Snarø-ulykken var den første flyulykken som rammet norsk sivil luftfart etter krigen. Det var et fly tilhørende Det Norske Luftfartselskap (DNL) som styrtet på Snarøya den 22. mai 1946, rett etter at det hadde tatt av fra flyplassen på Fornebu på vei mot Stockholm. 10 passasjerer og besetningen på tre omkom.

Flyet var en Junkers Ju 52/3M, med kjennetegnet LN-LAB. Det var en tidligere Luftwaffe-maskin. Ulykken skjedde bare halvannen måned etter at DNL hadde startet ruteflyvning etter krigen. Blant de omkomne var den kjente motstandsmannen og forfatteren Ronald Fangen og den svenske kunstmaleren Isaac Grünewald. Det var kun én person som overlevde ulykken, den norske ingeniøren Hans Theodor Kiær.[2] Ingen på bakken ble skadet.

Ulykkesårsak[rediger | rediger kilde]

Flyet hadde nettopp tatt av fra Fornebu, og under stigningen mistet motor nummer én kraften. Flygerne forsøkte å returnere til flyplassen, men flyet mistet høyde, kolliderte med tretoppene og falt ned i en hage og et hus på adressen Halden Terrasse 10 på Snarøya.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten 2. august 1946 s. 2 (Ingeniør Hans Theodor Kiær kan gå på ski til jul).
  2. ^ «13 ble drept da Stockholm-flyet styrtet ned ved Fornebu i går.». Aftenposten. Nasjonalbiblioteket (www.nb.no). 23. mai 1946. Besøkt 24. oktober 2021. «Sykehuset opplyser at ingeniør Kiær har pådradd seg flere benbrudd, men han anses å være utenfor fare.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]