Olaf Bull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den norske lyrikeren Olaf Bull (1883-1933)

Olaf Jacob Martin Luther Breda Bull (født 10. november 1883 i Kristiania, død 29. juni 1933) var en norsk dikter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Olaf Bull var sønn av forfatteren Jacob Breda Bull og dennes andre hustru Maria Augusta Berglöf. Han vokste opp i Kristiania. I 13-årsalderen bodde han en tid i Hurum, mens faren skrev. Han begynte på gymnaset Aars og Voss' skole i 1899, og samme år offentliggjorde han sitt første dikt i skoleavisen. Etter gymnaset sluttet han seg til familien i Roma, før han returnerte til Kristiania og ble student 1903. Noen år var han journalist i Posten og Dagbladet. 1909 utga han Digte, som med et slag stilte ham blant Norges fremste lyrikere.

Han er far til dikteren og teatermannen Jan Bull.

Bulls dikt vitner om store kunnskaper og uvanlig sensibilitet, og om hvor dypt han slet med angst og depresjoner. Følelsesregisteret spenner fra de dype avgrunner til øyeblikk av overstrømmende livsfølelse. Billedspråket er konkret og visuelt.

Bull skrev helst sentrallyrikk, og viktige motiv er våren, kjærligheten, kunsten, evigheten, tiden, døden og angsten for det tomme rom. Flere av disse motivene kan være behandlet i ett og samme dikt. Et tilbakevendende spørsmål er om kunstneren gjennom selve det å skape kunst på sett og vis kan redde det som er dømt til å gå til grunne, bevare det «dypt og blivende» i «digtets evige, unge alabast» som det heter i det best kjente diktet hans, Metope, som òg er ett av mest verdsatte i norsk litteratur. Det handler blant annet om hvordan kunstneren i en viss forstand overvinner døden.

Bull holdt han seg stort sett til eit tradisjonelt formspråk som han brukte på en personlig måte.

Bull og Joyce[rediger | rediger kilde]

James Joyce næret stor beundring for Ibsen, og da han ble kjent med Nora Barnacle i Dublin, nevnte han den andre Nora, hovedpersonen i Et dukkehjem, men frk Barnacle ante ingenting om henne. Mens Joyce jobbet med Finnegans Wake, ønsket han å legge inn referanser til skandinavisk språk og litteratur, og han hyret etterhvert fem norsklærere. Den første av dem var Olaf Bull. Joyce ønsket å lese norske verk på originalspråket, deriblant Peter Andreas Munchs Norrøne Gude- og Heltesagn. Han var på jakt etter ordspill og sære assosiasjoner på tvers av språkbarrierene, og dette var noe Bull kunne leve seg inn i. Linjer fra hans dikt går igjen i «dette spindelvev av ord», som Joyce selv kalte Finnegans Wake, og Bull selv dukker opp der under navnet «Olaph the Oxman».

I brevene hjem nevner Bull ingenting om Joyce, kanskje fordi han ofte bad familien om penger, noe som ville rime dårlig med hans ekstrajobb som norsklærer for en verdensberømt forfatter. Det er ukjent hvordan Joyce kom i kontakt med Bull, men begge var kunder i bokhandelen «Shakespeare & Co» i Paris som ble drevet av Sylvia Beach, så kanskje hun formidlet kontakt. I 1926 ble Ulysses utgitt i piratutgave i USA, slik at Joyce ikke ville tjene noe på det. Sammen med Beach laget han et protestskriv som skulle signeres av kjente diktere over hele Europa. Beach forteller i sine memoarer at Joyce var spesielt opptatt av å få Bull til å skrive under. Beach oppsporet Bull, som da var dradd fra Paris ut på den franske landsbygden, og sendte en mann dit med et brev skrevet på vegne av Joyce. Bulls kone Suzanne sørget for å skaffe ham en kopi av Bulls underskrift.[1]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Digte, Gyldendal, 1909.
  • Nye Digte, Gyldendal, 1913.
  • Mitt navn er Knoph, Narveson, 1914.
  • Digte og noveller, Gyldendal, 1916
  • Samlede digte 1909–1919, Gyldendal, 1919.
  • Stjernerne, Gyldendal, 1924.
  • Metope, Gyldendal, 1927.
  • De hundrede aar, Gyldendal, 1928.
  • Kjærlighet, Gyldendal, 1929.
  • Oinos og Eros, Gyldendal, 1930.
  • Ignis ardens, Gyldendal, 1932.

Posthume verker[rediger | rediger kilde]

  • Kjærlighetens farse:tre akter, Aschehoug, 1948. Skrevet sammen med Helge Krog.
  • Ekko og regnbue: notater fra en dikters verksted, Gyldendal, 1987. Utgitt ved Frans Lasson.
  • Olaf Bull: brev fra en dikters liv, 2 bd., Gyldendal, 1989. Utgitt ved Lasson.
  • Ild og skygger: spredte notater fra et dikterliv, Nørhaven, Viborg, 1991. Utgitt ved Lasson.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Suzanne Bull, Ni år: mitt liv med Olaf Bull, Aschehoug, 1974.
  • Fredrik Wandrup, En uro som aldri dør. Olaf Bull og hans samtid, Gyldendal, 1995.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fredrik Wandrup: «Norsklærer Bull», Dagbladet 22.juni 2004

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Olaf Bull – bilder, video eller lyd
Wikisource-logo.svg Wikikilden: Olaf Bull – originaltekster av og om forfatteren
Wikiquote Wikiquote: Olaf Bull – sitater
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)