Gandhavyuasutraen

Gaņdhavyūasūtraen eller sūtraen om å endre virkelighetens verden er en mahāyānabuddhistisk sūtra av indisk opprinnelse, som omhandler en pilegrimsferd. Teksten utgjør det 39. kapittel av Avataṃsakasūtraen, og ¼ av hele denne teksten. Den beskriver «Sudhanas søken etter den ultimate sannheten» i form av en pilegrimsferd som disippel, mens han møter ulike lærdommer og bodhisattvaer og til slutt kommer frem til palasset til Buddha Vairocana.

Tittelen[rediger | rediger kilde]

Etymologien til Gaṇḍavyūha[rediger | rediger kilde]

Sūtraens kinesiske tittel er forskjellig fra tittelen på tibetansk, og teksten hadde også andre navn i tidligere århundrer. I det 9. århundre e.Kr. ble den kjent som Gaṇḍavyūha.^[1] Det finnes to versjoner av den tibetanske tittelen. I kolofonen i Kangyur er tittelen gitt som sdong pos rgyan (སྡོང་པོས་རྒྱན). I den tibetanske teksten brukes ordet rgyan («utsmykning») som oversettelse av vyūha, i stedet for bkod pa (བཀོད་པ) som betyr «matrise». I tibetansk litteratur er tittelen likevel gjengitt som sdong po bkod pa (སྡོང་པོ་བཀོད་པ).^[2]

Bambusskog i Kyōto, Japan. *Gaṇḍa* kan tolkes som leddene i en stamme, som en analogi til de suksessive episodene i Sudhana’s reise.
Foto: Paul Vlaar (16. juli 2004)

Det sammensatte sanskritordet indikerer ingen grammatisk forbindelse mellom gaṇḍa og vyūha. Den tibetanske tittelen sdong pos rgyan tilsier at gaṇḍa er instrumentalis, mens tittelen sdong po bkod pa mangler kasus. Verken sanskrit eller tibetansk spesifiserer om gaṇḍa er singularis eller pluralis. Tittelen mangler forbindelse med tekstens innhold, så fremst ikke de suksessive leddene i en bambusstamme er en analogi til de suksessive episodene i Sudhana’s reise.^[2]

I buddhistisk hybrid sanskrit kan gaṇḍa bety både «stamme»/«stilk» og «deler»/«seksjoner». På pāḷi betyr gaṇṭha en seksjon mellom leddene i en stamme. Det kan også bety hevelse, en byll eller en utvekst. Ettersom sūtraen består av en serie med episoder hvor Sudhana møter lærere suksessivt, kan meningen tolkes som «en matrise av deler» eller «en serie med episoder». Den eneste bruken av ordet gaṇḍa i sūtraen, er innenfor et sammensatt ord i vers 112 av Maitreyakapittelet (pañcagaṇḍagaticakramohitam). Pañcagaṇḍika er buddhistisk hybrid sanskrit og betyr «de fem klasser av eksistens». Det kan oversettes som «uvitenheten om hjulet av de fem klasser av eksistens» (helveter, pretaer, dyr, mennesker og devaer). Tibetanerne oversetter gaṇḍa som «utvekst» eller «blemme» (ཤུ་བ, shu ba), slik at den tibetanske oversettelsen blir shu ba’i lam rgyud lnga yi ’khor lor rmongs (ཤུ་བའི་ལམ་རྒྱུད་ལྔ་ཡི་འཁོར་ལོར་རྨོངས) eller «uvitenheten om hjulene av utvekster fra de fem eksistenser». Dette er neppe den opprinnelige meningen.^[3]

Douglas Osto påpeker at gaṇḍa brukes som første element i sammensatte sanskritord, i betydningen «stor» eller «høyeste». Han oversetter derfor gaṇḍavyūha med «den høyeste matrise».^[4]

Den engelske tittelen Stem Array (stammens matrise), følger den tibetanske tittelen og bevarer dens tvetydighet, mens den mindre kjente tittelen i kolofonen er oversatt med «en utsmykning av stammer».^[5]

Etymologien til āvataṃsaka[rediger | rediger kilde]

Tittelen på avataṃsakasūtraen har også blitt tolket forskjellig. Avataṃsaka er en utdypelse av avataṃsa. På klassisk sanskrit betyr avataṃsa en krans eller en sirkulær ornamentikk. Karṇāvataṃsa (øre-avataṃsa) betyr «ørering», og en av de tibetanske oversettelsene av buddhāvataṃsaka er «Buddha's ørering» (སྙན་གྱི་གོང་རྒྱན. snyan gyi gong rgyan). En kusumāvataṃsa (blomster-avataṃsa) er en blomsterkrans som bæres av en person. En annen tibetansk oversettelse av buddhāvataṃsaka er «Buddhas blomsterkrans». Da brukes et arkaisk ord for blomsterkrans som kan staves rmad ga chad (རྨད་ག་ཆད), rma ga chad (རྨ་ག་ཆད) eller rmag chad (རྨག་ཆད). Thomas Cleary har oversatt det kinesiske ordet Huāyán (華嚴) med blomsterdekorasjon.^[6]^[7]

I buddhistisk hybrid sanskrit betyr avataṃsaka «et stort antall», «en mangfoldighet» eller «en samling». Derfor har vi den tibetanske tittelen «en mangfoldighet av Buddhaer» (སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ, sangs rgyas phal po che). Phal po che (ཕལ་པོ་ཆེ) brukes andre steder i Kangyur for å oversette sanskritord som betyr «mangfoldighet», slik som nicaya; jmf «en stor forsamling av vesener» (སྐྱེ་བོ་ཕལ་པོ་ཆེ, skye bo phal po che) som er en oversettelse av mahat janakāya. Urga- og Dergé Kangyur har tittelen «blomsterkrans» (rma ga chad) i slutten av hvert kapittel. Dette kan indikere at det var en tidligere oversettelse av tittelen, som ble etterlatt uforandret i teksten. Ordboken mahāvyutpatti, fra slutten av det åttende til tidlig i det niende århundre, bruker likevel phal po che som en oversettelse av avataṃsaka, og verken rma ga chad eller noen andre varanter brukes der. Denne motsigelsen mellom kapitlenes kolofoner og hovedtittelen er fraværende i Lhasa-, Stokpalassets-, Narthang- og Shelkar Kangyur.^[6]

Uansett mening omtaler buddhāvataṃsakasūtraen et mangfold av Buddhaer, hvor alle de mangfoldige former for Buddha Śākyamuni er emanasjoner av Buddha Vairocana.^[8]

Buddha Śākyamuni omtales som en av utallige manifestasjoner av Vairocana. Han omtales endog som selve Vairocana. Śākyamuni omtales som samtidig til stede i ulike verdener: Under Bodhi-treet (kapitlene 1–11), i det universelle lyspalasset (kapitlene 12–17), i Trāyastriṃśa-paradiset til Indra, som er forsamlingen på Sumeru (kapitlene 18–23), i himlene Suyāma (kapitlene 24–27) og Tuṣita (kapitlene 28–30) som er over Sumeru, og i det høyeste paradis av ønskenes verden — Paranirmitavaśavartin (kapittel 31). Deretter stiger han ned igjen til fra himlene (kapitlene 32–43), ned til det universelle lyspalasset (kapittel 44) og i Gaṇḍavyūha er han tilbake igjen (kapittel 45). Śākyamuni avbildes som tilstede i vår verden og i utallige andre verdensplan. Vairocana ba om å manifesteres på denne måten og å ha store forsamlinger som han kunne undervise, og disse Buddhaer er resultatet av hans bønn. Sūtraen forteller at Vairocana er kilden til alle andre Buddhaer overalt, og til alle bodhisattvaer som disse buddhaer underviser.^[9]

Brahmajālasūtra (som ikke ble oversatt til tibetansk) introduserer Vairocana som kilden til 10 milliarder Śākyamuni'er som eksisterer samtidig i ulike verdener.^[10] Vairocana ble senere sentral i tantriske tradisjoner som Shingon i Japan, som baserer seg spesielt på Mahāvairocanābhisambodhi Tantra som også finnes på tibetansk (རྣམ་པར་སྣང་མཛད་མངོན་པར་རྫོགས་པར་བྱང་ཆུབ་པའི་རྒྱུད།, rnam par snang mdzad mngon par rdzogs par byang chub pa'i rgyud/) med katalognummer Toh 494. Selv i høyere tantraer er Vairocana sentral blant de fem dhyānibuddhaer.^[11]

Innhold[rediger | rediger kilde]

En sørindisk pilegrimsferd[rediger | rediger kilde]

Fortellingen i Gaṇḍavyūha finner stort sett sted i Sør-India, fjernt fra Buddhas fødested. Den følger reisen til den unge Sudhana fra lærer til lærer eller kalyāṇamitra («god venn»), som innledes med hans møte med Mañjuśrī da denne bodhisattvaen kom til Sør-India. Sudhana’s lærere inkluderer Buddhas kone og mor, et barn, ikke-buddhister, to kurtisaner (en dronning og en prinsesse), kjøpmenn, og så videre, deriblant 20 kvinner, hvorav en er en opplyst prostituert ved navn Vasumitrā.^[12] Lærerne er både mennesker og guder, deriblant åtte nattlige gudinner omkring Bodhi-treet og skogsgudinnene fra Lumbinī, Buddhas fødested. Mannlige helgener inkluderer en slave, en lege og en sjøkaptein. Disse lærerne omtales ofte som elever av tallrike Buddhaer. Bhikṣu Sāgaramegha beskriver for eksempel hvordan han mottok en undervisning fra en Buddha som kom opp av havet, en undervisning som ville kreve mer enn en kalpa å utrede. Kalyāṇamitras beskrives med innsikter og mirakuløse evner som tester grensene for ens forestillingsevne.^[13]^[14]

Buddha Śākyamuni snakker aldri i buddhāvataṃsakasūtraen. All undervisning blir gitt av andre. I de første 44 kapitlene skjer dette i Buddhas nærvær. Men i Gaṇḍavyūha skjer det meste langt fra hans oppholdssted, hvor andre Buddhaer er kilden til den kunnskap som de ulike kalyāṇamitras besitter.^[15]

Tilbake fra reisen til himlene[rediger | rediger kilde]

De tidligere 44 kapitlene finner sted to uker etter Buddha's opplysning, både mens han sitter under Bodhi-treet, og mens han reiser opp til ulike himler.^[16] Gaṇḍavyūha på sin side begynner med Buddhas stille meditasjon i Jetavanaklosteret i Śrāvastī, hvor han tilbragte de fleste av sine sommer-retreater. Menneskelige elever samles rundt ham sammen med et mangfold av bodhisattvaer som hans menneskelige elever ikke er avanserte nok til å oppfatte. Mens han sitter stille i meditasjon, gir Samantabhadra hans undervisning til forsamlingen.^[17]

Hinsides konvensjonell tid[rediger | rediger kilde]

Mañjuśrī forlater forsamlingen og drar til Sør-India. Der møter han Sudhana, og fortellingen om Sudhana følger resten av Gaṇḍavyūha. Selv om handlingen er satt etter Buddhas opplysning, er Buddha igjen nærværende under Bodhi-treet i senere kapitler om nattens gudinner. I kapittelet hvor Sudhana møter Maitreya, beskrives han som boende på jorden og har ennå ikke blitt gjenfødt i Tuṣita, selv om han i kapittelet om Māyādevī beskrives som boende i Tuṣita. Māyādevī, Buddhas mor, viser seg for Sudhana i Kapilavastu, Buddhas hjemby, selv om hun døde like etter Buddhas fødsel og ble gjenfødt som en mannlig guddom i Trāyastriṃśa-himmelen.^[17]

Møtet med Maitreyas tårn[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Indras nett

Den tredje siste mesteren som Sudhana møter på sin pilegrimsferd er Maitreya. Det er her hvor Sudhana støter på Maitreya's tårn, som — sammen med Indras nett – er en høyst oppsiktsvekkende metafor for uendeligheten. Dette møtet finnes gjengitt i oversettelsen til Thomas Cleary (1949–2021) fra kinesisk:^[18]

I midten av det store tårnet... så han universet med en milliard verdener... og i alle sammen var Sudhana der ved hans føtter... Slik så Sudhana at Maitreya praktiserte... transcendens over utallige eoner (kalpa), fra hvert av hjørnene på kontrolltavlen på veggen... På samme måte så Sudhana... hele den overnaturlige manifestasjon, var fullstendig klar over den, forstod den, kontemplerte over den, brukte den som et middel, betraktet den, og så seg selv der.^[18]

Og videre:

Tårnet er like bredt og rommelig som himmelen. Bakken er brolagt med edelstener av alle typer, og inne i tårnet finnes utallige slott, balkonger, trapper, rekkverk og ganger, som alle er laget av syv edle steinsorter ... Og inne i dette tårnet, som så uendelig rommelig og så utsøkt dekorert, finnes det mange hundre tusener av tårn, som hver enkelt er like vakkert utsmykket som hovedtårnet, og like rommelig som himmelen. Og alle disse tårnene som er så mange at deres antall ikke kan måles, står aldri i veien for hverandre. Hvert enkelt av dem bevarer sin fullkomne harmoni med alle de andre. Her er ingenting som hindrer at et tårn forener seg de andre, enkeltvis eller alle sammen. Her er en tilstand av fullkommen forening, og likevel fullkommen orden. Sudhana, den unge pilegrimen, ser seg selv i alle tårnene, såvel som i hvert enkelt tårn, som alle inneholdes i det ene tårnet og hvert tårn inneholder alle de andre.^[7]

Dette er dette holistiske verdensbilde som er en gjennomgangstone i hele avataṃsakasūtraen: Alle ting inneholder hverandre, gjennomtrenger hverandre og er innbyrdes avhengig av hverandre. Intet element har en adskilt eller uavhengig eksistens utenfor helheten. Og hvert element inneholder en kopi av helheten. Det er en anskueliggjørelse av begrepet om «betinget samtidig-tilblivelse» (pratītyasamutpāda) som har antatt mange former i buddhismen. De mange fenomener vi erfarer i oss selv og i universet beskrives som de ulike blomstene i en enorm «blomsterkrans». I første kapittel av avataṃsakasūtraen heter det:^[7]

Det Ene er de Mange.
De Mange er det Ene.
I ordet skal meningen bli funnet.
I meningen skal ordet bli forstått.
Ikke-væren er Væren. Væren er Ikke-væren.
Formløshet er Form. Form er Formløshet.
Ikke-væren er Væren. Væren er Formløshet.

(Kapittel 1, 240)
^[7]

Hvert element reflekterer alle de andre, liksom et nettverk av perler. Alle ting gjennomtrenger hverandre, inneholder hverandre, og speiler hverandre:^[7]

Alt er i En – En er i Alt.
Alle ting er nærværende i Enhet,
Enhet er nærværende i alle ting.

Min ego-het er nærværende i det absolutte,
Det absolutte er nærværende i min ego-het.

Alle vesener er nærværende i Buddha,
Buddha er nærværende i alle vesener.

Nirvāna er nærværende i samsara,
Samsara er nærværende i nirvāna.

Kosmos er nærværende i hver adskilte del,
Hver adskilte del er nærværende i kosmos.
^[7]

Gjensynet med Mañjuśrī[rediger | rediger kilde]

Den nest siste mesteren som Sudhana møter er Mañjuśrī, bodhisattvaen av stor visdom. En av de største møtene under pilegrimsferden er derfor et nytt besøk av der hvor det startet. Gaṇḍavyūha antyder at med en subtil endring av perspektivet, kan vi komme til å oppdage at opplysningen som pilegrimen så inderlig søkte, ikke bare hadde vært med ham på hvert trinn av reisen, men endog før den begynte. Med andre ord at opplysningen ikke er noe som skal bli «oppnådd», men en tilstand som pilegrimen aldri har forlatt.^[20]

Møtet med Samanthabhadra[rediger | rediger kilde]

Sūtraen beskriver både indre kvaliteter og ytre manifestasjoner av mirakuløse evner som har blitt opnådd av de ulike kalyāṇamitras som Sudhana møter.^[21]

Den siste mesteren som Sudhana møter, er Samantabhadra, som lærer han at visdom bare eksisterer for å praktiseres; og at den skal gavne alle levende vesener. Teksten avsluttes med at Samantabhadra komponerer Samantabhadracaryāpraṇidhāna, eller «bønnen om fullstendig god adferd». Det er en bønn om å aspirere mot buddhanatur. Messingen av denne bønnen praktiseres av de som følger bodhipathapradīpa, «en lampe på veien til opplysning» av Atiśa (982–1054). Denne teksten er grunnlaget for tradisjonen Lam Rim i tibetansk buddhisme.^[21]

Den betraktes noen ganger som en selvstendig tekst, og andre ganger som «det 46. kapittel» i buddhāvataṃsakasūtraen.^[21]^[22]^[23]^[24]

Hvem er Sudhana og hva er en śreṣthin?[rediger | rediger kilde]

I komplekset Borobudur vises Sudhana som en prins-lignende ung mann med et følge, mens kinesiske og japanske avbildinger viser ham som et lubbent barn. Mange år passerer i løpet av hans vandringer. I kapittel 8 heter det at han brukte 12 år på å søke etter den ledende kjøpmannen Muktaka, så selv om han var et barn ved begynnelsen, ville han være en voksen ved slutten. Konvensjonell tid spiller imidlertid ingen rolle i sūtraen.^[25]

Sudhana omtales som tilhørende en av fire grupper som besøker Mañjuśrī i Sør-India: Dette er legfolk — upāsakas, upāsikās‍ — og dārakas og dārikas («sønner og døtre»). Liksom det sammensatte ordet strīpuruṣadārakadārikāḥ mye senere i teksten, synes dette å implisere foreldre og deres barn. Mahāprajña, den første av 11 navngitte upāsakas, omtales for eksempel som faren til den første av døtrene. Definisjonen av dāraka og dārika inkluderer menn og kvinner opp til alderen 20, og hver av disse som kommer for å møte Mañjuśrī, er ledsaget av et følge. Dette innebærer at Sudhana ikke er et barn, men antagelig 18 eller 19 år gammel. Sudhana er den første av 11 navngitte sønner som nevnes, og synes derfor å være den mest prominente sønnen av Mahāprajña. Den eneste beskrivelsen av hans familie, er den store rikdom de har ved hans fødsel.^[25]

Gjennom sūtraen er han referert til som en śreṣṭhidāraka. Ordet śreṣṭhin på klassisk sanskrit kan bety «fornem», «eminent», «en person av en høy posisjon», og mer spesifikt, presidenten av et laug eller en ledende kjøpmann. Ifølge Edgerton kan dette i buddhistisk hybrid sanskrit bety «laugleder» og «kapitalist». Ekvivalenten på pāḷi er seṭṭhi, og ifølge ordboken fra Pali Text Society kan dette bety «formannen i et laug», «en skattemester», «en bankier» eller «en rik kjøpmann». Douglas Osto beskriver Sudhana som «en kjøpmann-bankiers sønn»,^[26] men senere i hans oversettelse bruker han den enklere benevnelsen «kjøpmanns-sønn». Cleary og Carré, som oversatte fra kinesisk bruker henholdsvis benevnelsene «ungdom» og jeune («ung») og unngår en oversettelse av ordet śreṣṭhin. Den tibetanske oversettelsen av śreṣṭhin er tshong dpon (ཚོང་དཔོན) eller «ledende kjøpmann».^[27]

I kapittel 8, er Mutaka omtalt som en śreṣṭhin, men hans arbeid er ikke beskrevet. Cleary oversetter ordet med «fornem mann» og har også adjektivet «nobel»; Carré bruker her aîné («eldre» eller «overordnet»).^[28]

I kapittel 18 omtales Ratnacūḍa som en dharmaśreṣṭhin (tibetansk: ཆོས་ཀྱི་ཚོང་དཔོན, chos kyi tshong dpon), som betyr «sjefskjøpmann av dharma». Trolig er han en rik og mektig støttespiller for dharma. Cleary oversetter det med «eminent person» og «religiøs eminent»; Carré bruker benevnelsen aîné. Ratnacūḍa er to ganger assosiert med et marked i fortellingen, og synes å være ekstremt rik. Hans tietasjers hus av gull er fylt med dharma-aktiviteter og visjoner av Buddhaer og bodhisattvaer.^[29]

I kapittel 19 er Samantanetra omtalt som en gāndhikaśreṣṭhin, på tibetansk tshong dpon spod tshong (ཚོང་དཔོན་སྤོད་ཚོང) eller «en sjefskjøpmann som er parfymeselger». Cleary oversetter dette med en «eminent parfymeselger»; Carré bruker bare benevnelsen aîné og unngår å oversette gāndhika.^[30]

I kapittel 24 omtales også Utpalabhūti som en gāndhikaśreṣṭhin; i den tibetanske versjonen står det spod tshong gi tshong dpon (སྤོད་ཚོང་གི་ཚོང་དཔོན). Cleary oversetter det igjen med «eminent parfymeselger»; Carré bruker benevnelsen «parfymeselger» og unngår å oversette śreṣṭhin.^[31]

I kapittel 26 blir Jayottama kalt for en śreṣṭhin; på tibetansk tshong dpon eller «ledende kjøpmann». Cleary oversetter det med «eminent mann», og Carré med marchand (kjøpmann). Fortellingen nevner ikke hvilket arbeid han har, men bare at han er rådgiver til husholdninger i samfunnsoppgaver, og gjør dette for dharma.^[32]

Tallene[rediger | rediger kilde]

I kapitlene 10 og 15 er det to lange lister med tall som demonstrerer de utallige vesener som søker opplysning. Disse to listene burde være identiske.^[33]

Tallene har imidlertid vært gjenstand for fordreininger. Det er forskjeller mellom de to listene i bevarte sanskritmanuskripter, og det er også forskjellige gjengivelser av en og samme liste på sanskrit. Listene er også oversatt forskjellige til tibetansk, og dette på tross av at listen er gjengitt eksakt i kapittel 36 av āvataṃsakasūtraen [folioene 348.b–393.b]. Mahāvyutpatti viser oss at variasjoner også eksisterte mellom ulike utgaver av Kangyur.^[33]

I de kinesiske oversettelsene til Buddhabhadra og Śīkşānanda er de fleste tallene fjernet. Teksten inneholder bare «og så videre» og hopper til det siste tallet. Derfor finnes de ikke i oversettelsen til Carré, og Cleary gjengir versjonen på sanskrit. Prajñā gjenga listen med kinesisk fonetikk. Fonetikken i kinesiske ideogrammer har variert over tid og regioner, men de kan fortsatt gi en indikasjon på listen. Men fordi det er lange sekvenser med tall som nærmest er ufattelige, kan de ha vært utsatt for de samme defekter under kopiering. Śikṣānanda foretok på samme måte en translitterasjon av listen i kapittel 36 av āvataṃsakasūtraen.^[33]

Oversettelsen fra tibetansk av Padmakara Translation Group (2021), har benyttet sanskritnavnene som kryssreferanser, og har også henvendt seg til mahāvyutpatti for å gjøre de to listene uniforme. Noen av tallene i kapittel 15 gjengis i nominativ med endelsene -u. Dette kan skyldes buddhistisk hybrid sanskrit.^[33]

Tallene er noen ganger så store at det endog ikke er engelske navn for dem; på engelsk er det største tallet Googolplex, som er 10^googol eller $10^{(10^{100})}.$ ^[34]

Oppsummering av kapitlene[rediger | rediger kilde]

Kapittel 1: Introduksjon[rediger | rediger kilde]

Buddha Śākyamuni er i Jetavana i Śrāvastī sammen med 5,000 bodhisattvaer og 500 śrāvakaer. De sistnevnte ønsker undervisning, og derfor går Buddha inn i samādhi (ཏིང་ངེ་འཛིན།, ting nge ’dzin), og utallige Buddhaverdener kommer til syne der innenfor en stor kūṭāgāra (ཕོ་བྲང་བརྩེགས་པ།ཁང་པ་བརྩེགས་པ།, pho brang brtsegs pakhang pa brtsegs pa). Bodhisattvaene kommer også til Śrāvastī fra andre eksistensplan. Śrāvaka'ene, som mangler de nødvendige dyder, er ute av stand til å se dette mirakuløse drama. De ti bodhisattvaene har kommet fra de ti retninger, og gjentar vers som beskriver hva som har hendt:^[35]

Vairocanapraṇidhānanābhiraśmiprabha fra øst (རྣམ་པར་སྣང་བའི་སྨོན་ལམ་གྱི་གཙུག་གི་འོད་ཟེར་སྣང་བ།, rnam par snang ba’i smon lam gyi gtsug gi ’od zer snang ba)
Duryodhanavīryavegarāja fra sør (བརྩོན་འགྲུས་ཀྱི་ཤུགས་ཐུབ་པར་དཀའ་བའི་རྒྱལ་པོ།, brtson ’grus kyi shugs thub par dka’ ba’i rgyal po)
Samantaśrīsamudgatatejorāja fra vest (དཔལ་ཀུན་ནས་འཕགས་པའི་གཟི་བརྗིད་རྒྱལ་པོ།དཔལ་ཀུན་ནས་འཕགས་པའི་གཟི་བརྗིད།, dpal kun nas ’phags pa’i gzi brjid rgyal podpal kun nas ’phags pa’i gzi brjid)
Asaṅgaśrīgarbharāja fra nord (དཔལ་གྱི་སྙིང་པོ་ཆགས་པ་མེད་པའི་རྒྱལ་པོ།, dpal gyi snying po chags pa med pa’i rgyal po)
Dharmadhātupraṇidhisunirmitacandrarāja fra nordøst (ཆོས་ཀྱི་དབྱིངས་སུ་སྨོན་ལམ་རབ་ཏུ་འཕྲུལ་བའི་ཟླ་བའི་རྒྱལ་པོ།, chos kyi dbyings su smon lam rab tu ’phrul ba’i zla ba’i rgyal po)
Dharmārciṣmattejorāja fra sørøst (ཆོས་ཀྱི་འོད་འཕྲོ་བ་དང་ལྡན་པའི་རྒྱལ་པོ།, chos kyi ’od ’phro ba dang ldan pa’i rgyal po)
Sarvamāramaṇḍalavikiraṇajñānadhvajarāja fra sørvest (བདུད་ཀྱི་དཀྱིལ་འཁོར་ཐམས་ཅད་རྣམ་པར་འཐོར་བའི་ཡེ་ཤེས་རྒྱལ་མཚན་གྱི་རྒྱལ་པོ།, bdud kyi dkyil ’khor thams cad rnam par ’thor ba’i ye shes rgyal mtshan gyi rgyal po)
Vairocanapraṇidhānaketudhvaja fra nordvest (རྣམ་པར་སྣང་མཛད་ཀྱི་སྨོན་ལམ་དཔལ་གྱི་རྒྱལ་མཚན།, rnam par snang mdzad kyi smon lam dpal gyi rgyal mtshan)
Sarvāvaraṇavikiraṇajñānavikrāntarāja fra underverdenen (སྒྲིབ་པ་ཐམས་ཅད་རྣམ་པར་འཐོར་བའི་རྒྱལ་པོ།, sgrib pa thams cad rnam par ’thor ba’i rgyal po)
Dharmadhātupraṇidhitalanirbheda‍ fra oververden (ཆོས་ཀྱི་དབྱིངས་ཀྱི་སྨོན་ལམ་གྱི་གཞི་རབ་ཏུ་རྟོགས་པ།, chos kyi dbyings kyi smon lam gyi gzhi rab tu rtogs pa)

Kapittel 2: Samantabhadra[rediger | rediger kilde]

I kapittel 2 møter vi bodhisattvaen Samantabhadra (ཀུན་ཏུ་བཟང་པོ།, kun tu bzang po) som gjentar versene som beskriver den ufattelige konservering av fenomener av buddhaene. Buddha, som fortsatt er i samādhi, utstråler en stråle av lys fra stedet mellom hans øyenbryn slik at bodhisattvaene kan se disse utallige buddha-land eller buddhakṣetra (སངས་རྒྱས་ཀྱི་ཞིང་།, sangs rgyas kyi zhing), og i en tilstand av ekstase emanerer bodhisattvaene utallige manifestasjoner. Som vitne til dette, messer Mañjuśrī versene som beskriver denne hendelse.^[36]

Kapittel 3: Mañjuśrī[rediger | rediger kilde]

Gjennom Buddhas velsignelse, blir Śāriputra i stand til å se Mañjuśrī, som har reist av sted til Sør-India. Ledsaget av 60 elever, følger han Mañjuśrī. Han lovpriser Mañjuśrī overfor sin elev Sāgarabuddhi (རྒྱ་མཚོའི་བློ།, rgya mtsho’i blo). De går alle til Mañjuśrī og lovpriser han, og Mañjuśrī lærer dem om de ti motivasjoner. Deretter går Mañjuśrī til Vicitrasāladhvajavyūha-skogen (སཱ་ལ་སྣ་ཚོགས་ཀྱི་རྒྱལ་མཚན་གྱི་རྒྱན།, sA la sna tshogs kyi rgyal mtshan gyi rgyan) i nærheten av byen Dhanyākara (སྐྱིད་པའི་འབྱུང་གནས།, skyid pa’i ’byung gnas).^[37]

Legfolket i byen fikk høre at Mañjuśrī var i skogen, og gikk for å se ham. Blant dem var Sudhana, sønn av en prominent upāsaka. Mañjuśrī beskriver miraklene som inntraff under Sudhana’s fødsel, priser han, og lærer han og andre om buddhaenes natur. Mañjuśrī forlater skogen; Sudhana følger han, lovpriser ham i vers, og ber om undervisning. Mañjuśrī instruerer ham til å utvikle bodhisattva-adferd ved å stole på kalyāṇamitras. Han ber Sudhana om å gå til bhikṣu Meghaśrī, som befinner seg på Sugrīva-fjellet (མགུལ་ལེགས་པ།, mgul legs pa) i det sørlige landet Rāmāvarānta (མི་མོ་གྱ་ནོམ་མཆོག, mi mo gya nom mchog).^[37]

Kapittel 4: Meghaśrī[rediger | rediger kilde]

Sudhana ankommer Rāmāvarānta og finner bhikṣu Meghaśrī (སྤྲིན་གྱི་དཔལ།, sprin gyi dpal) gående på et platå blant forsamlingen på fjellet. Meghaśrī beskriver hvordan han kan se alle tathāgataer i alle retninger. Hans kunnskap er likevel begrenset. Han kan ikke beskrive de forskjellige bragder som gjør andre bodhisattvaer i stand til å se alle tathāgataer. Han instruerer Sudhana om å gå til bhikṣu Sāgaramegha i Sāgaramukha (རྒྱ་མཚོའི་སྒོ།, rgya mtsho’i sgo) for å motta instruksjoner om bodhisattvaenes vei.^[38]

Kapittel 5: Sāgaramegha[rediger | rediger kilde]

Sudhana møter Sāgaramegha, som forteller om hvordan han etter å ha konsentrert på havet og dets kvaliteter i 12 år fikk se en buddha sittende på en gigantisk dyrebar lotusblomst som steg opp av havet. Tallrike guder og gudinner av forskjellig art hyllet denne buddhaen. Han forkynte en lære som ble kalt «det altseende øye», som var så omfattende at selv et kapittel av det er for langt til å bli skrevet. Sāgaramegha ga denne lære til ikke-menneskelige vesener fra alle retninger. Likevel sier han at denne kunnskap inneholder en begrenset lære, og ber Sudhana om å motta flere instruksjoner av bhikṣu Supratiṣṭhita i Sāgaratīra. (རྒྱ་མཚོའི་ངོགས།, rgya mtsho’i ngogs)^[39]

Kapittel 6: Supratiṣṭhita[rediger | rediger kilde]

Sudhana søker etter Supratiṣṭhita (ཤིན་ཏུ་བརྟན་པ།, shin tu brtan pa) og ser ham endelig gående i himmelen ledsaget av en stor forsamling av varierte former for guder, som hyller ham. Supratiṣṭhita forteller at han har oppnådd en visdom som kalles «den uhindrede apeks», slik at han kjenner tidligere liv, alle fortidens buddhaer og alle språk når han underviser vesener. Han kan utføre alle typer mirakler. Men han sier likevel at kunnskapen er begrenset og derfor hemmer hans frigjørelse. Han forteller Sudhana at han må videre for å bli instruert av en dravidisk bodhisattva som heter Megha (སྤྲིན།, sprin) og som bor i byen Vajrapura (རྡོ་རྗེའི་གྲོང་ཁྱེར།, rdo rje’i grong khyer) i landet Dravida (དྲ་བྱི་ལ།, dra byi la). ^[40]

Kapittel 7: Megha[rediger | rediger kilde]

Sudhana finner Megha undervisende på en trone på gårdsplassen i byen Vajrapura. Megha stiger ned fra sin trone og gir mange gaver til Sudhana. Han priser bodhisattvaene gjennom ulike analogier, og et lys skinner fra hans munn og sprer seg gjennom hele universet. Mange guder av forskjellig art kommer for å lytte. Megha setter seg tilbake på troen og forteller at han har mottatt Sarasvatī’s (དབྱངས་དང་ལྡན་པ།, dbyangs dang ldan pa) makt til å bevare, slik at han kjenner språkene til alle forskjellige guder og andre vesener i alle verdener. Han forteller likevel at hans kunnskap er begrenset til Sarasvatī’s makt, og han ber Sudhana om å bli videre instruert av kjøpmannen Muktaka som bor i landet Vanavāsī (ནགས་ཚལ་ན་གནས་པ།, nags tshal na gnas pa).^[41]

Kapittel 8: Muktaka[rediger | rediger kilde]

Etter 12 år kommer Sudhana frem til Vanavāsī og finner Muktaka (བཏང་བརྗོད།, btang brjod). Muktaka går inn i en meditasjonstilstand gjennom makten til å bevare. Denne kalles «samlingen av alle buddhaland», og tallrike buddhaer, deres gjerninger, deres eksistensplan, og deres elever blir synlige innenfor hans kropp. Han kommer ut av meditasjonen og forteller at gjennom den frigjøring som kalles uhindret visning, kan han se enhver buddha i ethvert eksistensplan og enhver epoke som han ønsker. Han er klar over at sinnets persepsjoner er sinnets egne illusjoner og at all oppnåelse er oppnåelsen til sinnet. Han forteller likevel at hans kunnskap er begrenset, og ber Sudhana fortsette sin søken til en bhikṣu ved navn Sāgaradhvaja (རྒྱ་མཚོའི་རྒྱལ་མཚན།, rgya mtsho’i rgyal mtshan) i landet Milaspharaṇa (རྒྱས་པར་འགེངས་པ།, rgyas par ’gengs pa) på sydspissen av India.^[42]

Kapittel 9: Sāgaradhvaja[rediger | rediger kilde]

Sudhana ankommer Milaspharaṇa og finner bhikṣu Sāgaradhvaja sittende i mediasjon på enden av en gangvei. Han emanerer forskjellige vesener, bodhisattvaer og buddhaer fra forskjellige deler av sin kropp, og disse emanasjoner sprer seg gjennom alle buddhaland, og resulterer i forskjellige former for aktiviteter. Sudhana sitter foran ham i 6 måneder og 6 dager, helt til Sāgaradhvaja reiser seg fra sin samādhi. Han forteller om arten av samādhi han har oppnådd, men sier at hans kunnskap er begrenset og ber Sudhana om å finne nye instruksjoner hos upāsikā Āśā i en park på utsiden av Mahāprabhasa (འོད་ཆེན་པོ།, ’od chen po).^[43]

Kapittel 10: Āśā[rediger | rediger kilde]

Sudhana ankommer parken Samantavyūha (ཀུན་ནས་རྣམ་པར་བརྒྱན་པ།, kun nas rnam par brgyan pa), som er mirakuløst vakker og laget av kostbare substanser. Upāsikā Āśā (ཡིད་བཞིན།, yid bzhin) sitter på tronen innsiden av et storslått palass, hvor et stort antall vesener av ulik sort hyller henne. Hun forteller Sudhana at hun har oppnådd den frigjøring som kalles banneret av salighet uten sorg, og minnes seg selv som elev av utallige buddhaer. Hun legger vekt på hvordan bodhisattvaer er dedikert til oppgaven med alle veseners lykke. Men fordi hennes kunnskap er begrenset, instruerer hun Sudhana om å gå til ṛṣi Bhīṣmottaranirghoṣa (འཇིགས་མཆོག་དབྱངས།, ’jigs mchog dbyangs) i landet ved navn Nālayu (ཆུ་བ་གཙང་མ།, chu ba gtsang ma).^[44]

Kapittel 11: Bhīṣmottaranirghoṣa[rediger | rediger kilde]

Møtet med Āśā i kapittel 10. Palmeblad av østindisk et manuskript av Gaṇḍavyūha, skrevet omkring år 1000 under Pālariket.Kjøpt av J. H. Wade Fund.

Foto: Cleveland Museum of Art

Sudhana ankommer Nālayu og finner ṛṣi Bhīṣmottaranirghoṣa sammen med ti tusen unge brahminske elever, i et ashram i en mirakuløst vakker skog. Bhīṣmottaranirghoṣa forteller sine elever om Sudhana's storhet, og de gir gaver til ham. Bhīṣmottaranirghoṣa forteller Sudhana at han hadde oppnådd den frigjørelse som kalles banneret om å være uovervinnelig for andre. Han plasserer hånden på Sudhana's hode, og Sudhana ser utallige buddhaland og hører undervisningen til disse buddhaer i utallige kalpas. Når Bhīṣmottaranirghoṣa fjerner hånden, er Sudhana tilbake i skogen på samme tid. Bhīṣmottaranirghoṣa sier hans kunnskap er begrenset til dette og instruerer Sudhana om å oppsøke brahminen Jayoṣmāyatana (རྒྱལ་བའི་དྲོད་ཀྱི་སྐྱེ་མཆེད།, rgyal ba’i drod kyi skye mched) i landet Īṣāṇa (ཡོངས་སུ་ཚོལ་བ།, yongs su tshol ba).^[45]

Kapittel 12: Jayoṣmāyatana[rediger | rediger kilde]

Sudhana finner brahminen Jayoṣmāyatana som foretar den asketiske praksis med å sitte under en klippe omgitt av fire former for ild og under solen midt på dagen. Han forteller Sudhana at hvis han klatrer til topps til stupet over ham og hopper ned i ilden, vil han ha en ren adferd. Etter å ha hørt dette, begynner Sudhana å tvile på Jayoṣmāyatana, men guder kommer til syne i himmelen og beskriver hvordan askesen til Jayoṣmāyatana har hjulpet dem på veien mot buddhanatur. Sudhana adlyder deretter brahminens instruksjoer, og hopper inn i ilden. Han er uskadd og oppnår samādhi. Jayoṣmāyatana forteller at hans kunnskap er begrenset til dette som han kaller det uopphørlige domene og Sudhana sendes videre til prinsesse Maitrayaṇī (བྱམས་མ།, byams ma) i byen Siṃhavijṛmbhita (སེང་གེ་རྣམ་པར་བསྒྱིངས་པ།, seng ge rnam par bsgyings pa).^[46]

Kapittel 13: Maitrayaṇī[rediger | rediger kilde]

Sudhana henvender seg til en fugl. Palmeblad fra Gaṇḍavyūha som viser kapittel 1, vers 47. Østindisk sanskritmanuskript fra omkring år 1000 under Pālariket. Kjøpt av J. H. Wade Fund.

Foto: Cleveland Museum of Art

Sudhana finner prinsesse Maitrayaṇī med et føle på 500 jomfruer på et mirakuløst sted. Hun instruerer Sudhana om å se seg rundt i palasset, og han ser utallige buddhaer i hvert objekt. Hun forteller at hun har nådd frem til porten av den visdommens perfeksjon som kalles den komplette visning av minnet. Hennes visdom er imidlertid begrenset til dette og hun sender Sudhana videre til bhikṣu Sudarśana (ལྟ་ན་སྡུག་པ།, lta na sdug pa) i landet Trinayana (མྱིག་གསུམ་པ།, myig gsum pa).^[47]

Kapittel 14: Sudarśana[rediger | rediger kilde]

Sudhana finner bhikṣu Sudarśana etter en lang søken. Han er omgitt av devaer mens han praktiserer gående meditasjon i skogen. Han forteller Sudhana at innenfor sin levetid har han vært elev av utallige buddhaer over enorme lengder av tid og han oppfatter yutallige buddhaer mens han praktiserer sin gående meditasjon. Hans kunnskap er begrenset til den bodhisattva-frigjørelse som kalles den aldri sloknede lampen av visdom. Derfor ber han Sudhana om å oppsøke en gutt ved navn Indriyeśvara (དབང་པོའི་དབང་ཕྱུག, dbang po’i dbang phyug) i byen Sumukha (སྒོ་བཟང་པོ།, sgo bzang po).^[48]

Kapittel 15: Indriyeśvara[rediger | rediger kilde]

Samantabhadra, Avalokiteśvara og Mañjuśrī i kapittel 49, vers 7. Østindisk sanskritmanuskript fra omkring år 1000 under Pālariket. Kjøpt av J. H. Wade Fund.

Foto: Cleveland Museum of Art

Sudhana finner Indriyeśvara lekende i sanden bkant 10 000 andre barn. Indriyeśvara forteller at han har vært elev av Mañjuśrī og har mestret alle former for kunnskapsgrener. Han er særlig kjent med en inngående kunnskap om systemet av oppregning som bodhisattvaer bruker. Hans kunnskap er imidlertid begrenset til denne portalen som kalles visdommen som besitter klarsyn innenfor alt håndverk. Derfor ber han Sudhana om å oppsøke upāsikā Prabhūtā (ཕུལ་དུ་བྱུང་བ།, phul du byung ba) i byen Samudrapratiṣṭhāna (རྒྱ་མཚོ་བརྟེན་པ།, rgya mtsho brten pa).^[49]

Kapittel 16: Prabhūtā[rediger | rediger kilde]

Sudhana finner den unge piken Prabhūtā i et vidunderlig hus. Hun er ikledd en enkel hvit kjole og har ingen juveler. Hun har en liten gryte foran seg og ingen annen proviant i huset. 10 000 vakre jomfruer er tilstede i hennes omkrets. Hun forteller Sudhana at hun har oppnådd den frigjørelse som kalles uopphørlig visning av skatten av fortjeneste. Gjennom denne kan hun oppfylle ønskene til utallige vesener i alle retninger ut fra sin lille gryte. Med maten fra sin gryte, hjelper hun śrāvaka'er, pratyekabuddhaer og buddhaer i utallige eksistensplan med å oppnå opplysning. Sudhana ser utallige vesener komme til hennes hjem og motta hva de ønsker fra gryten. Likevel sier hun at hennes kunnskap er begrenset til denne frigjørelse, og ber Sudhana om å oppsøke husmannen Vidvān (མཁས་པ།. mkhas pa) i byen Mahāsaṃbhava (འབྱུང་བ་ཆེན་པོ།, ’byung ba chen po).^[50]

Kapittel 17: Vidvān[rediger | rediger kilde]

Sudhana henvender seg til en hjort i kapittel 10. Østindisk sanskritmanuskript fra omkring år 1000 under Pālariket. Kjøpt av J. H. Wade Fund.

Foto: Cleveland Museum of Art

Sudhana finner Vidvān på en trone på en plattform i et veikryss i sentrum av byen. Vidvān forteller at han har oppnådd den bodhisattvafrigjørelsen som kales merittet som vokser fra sinnets skattkammer. Derfor er han i stand til å gi vesener hva de måtte ønske, og han har bragt sitt følge bestående av titusen musikere på veien til opplysning. Sudhana ser utallige vesener ankomme. Vidvān ser opp mot himmelen, mot alle de vesener som ønsker å komme ned i hans hender, og han gir det til dem. Han sier likevel at hans kunnskap er begrenset, og han ber Sudhana om å fortsette til dharmabeskytteren Ratnacūḍa (རིན་ཆེན་གཙུག་ཕུད།, rin chen gtsug phud) i byen Siṃhapota (སེང་གེའི་གཟུགས།, seng ge’i gzugs).^[51]

Kapittel 18: Ratnacūḍa[rediger | rediger kilde]

Sudhana finner Ratnacūḍa i byens marked. Ratnacūḍa tar ham hjem til sitt tietasjers hus som er laget av gull. I første etasje ser han aktivitet av generøsitet, og i femte etasje og oppover ser han bodhisattvaer diskutere dharma. I tiende etasje er alle bodhisattvaene i deres siste liv. Ratnacūḍa forteller om hvordan han i fortiden laget ofringer av røkelse til en buddha og aromaen dekket hele verden i en uke. Dette førte til at han oppnådde den frigjøring som kalles den uhindrede fremvisning av området for bønn hvor han kan se alle buddhaer og bodhisattvaer. Hans kunnskap er likevel begrenser, og han ber Sudhana om å oppsøke en parfymeselger som heter Samantanetra (ཀུན་ཏུ་ལྟ་བ།, kun tu lta ba) og som bor i byen Samantamukha (ཀུན་ནས་སྒོ།, kun nas sgo).^[52]

Kapittel 19: Samantanetra[rediger | rediger kilde]

Sudhana i et landskap sammen med en steinbukk. Fra kapittel 22, Acalā. Østindisk sanskritmanuskript fra omkring år 1000 under Pālariket. Kjøpt av J. H. Wade Fund.

Foto: Cleveland Museum of Art

Sudhana finner Samantanetra i en parfymeforretning i midten av byen. Han forklarer at han kan kurere all sykdom, helberede vesener, og satt dem inn på veien mot opplysning. Han kan også tilby parfymer for alle nivåer av buddhaer. Hans kunnskap er likevel begrenset til denne portal som kalles formene av parfyme som tilfredsstiller alle vesener, gjennom hvilket alle kan se, og lage ofringer for og ære buddhaene. Derfor henviser han Sudhanatil kong Anala i byen Tāladhvaja (ཏ་ལའི་རྒྱལ་མཚན།, ta la’i rgyal mtshan).^[53]

Kapittel 20: Anala[rediger | rediger kilde]

Sudhana finner kong Anala sittende på en dommers trone, hvor han dømmer hundretusener av kriminelle, mens en horde av skremmende bødler strammer dem på ulike måter, og skaper en sjø av blod og et fjell av kroppsdeler. Sudhana tviler på om kongen er en bodhisattva, men guder viser seg på himmelen og forteller ham at han ikke skal tvile. Kongen tar Sudhana inn i palasset sitt og forklarer at det han har sett er en illusjon som kongen skaper for å inspirere vesener i å unngå stygge handlinger. Han sier at hans kunnskap er begrenset til denne frigjøring som kalles oppnåelse av illusjoner, og derfor ber han Sudhana om å fortsette til kong Mahāprabha (རྒྱ་ཆེན་པོའི་འོད།འོད་ཆེན་པོ།, rgya chen po’i ’od’od chen po) i byen Suprabha (འོད་བཟང་པོ།, ’od bzang po).^[54]

Kapittel 21: Mahāprabha[rediger | rediger kilde]

Sudhana velsignes av en rishi. Fra kapittel 16, Prabhūtā. Østindisk sanskritmanuskript fra omkring år 1000 under Pālariket. Kjøpt av J. H. Wade Fund.

Foto: Cleveland Museum of Art

Etter en lang søken finner Sudhana byen Suprabha, som er mirakuløst laget av dyrebare materialer. Han finner kong Mahāprabha sittende på en trone i byen sammen med store mengder av varer, dyr og kvinner arrangert som gaver. Kongen forteller at han har oppnådd den bodhisattva-dyd som kalles banneret av kjærlighet fra utallige buddhaer. Han sørger for at alle i sitt rike får hva de ønsker. Han forteller at noen vesener betrakter byen som ordinær, mens andre ser den som laget av dyrebare materialer, og dette er i henhold til vedkommendes grad av erkjennelse. Kongen demonstrerer hvordan han kan gå inn i en samādhi som får hele byen til å ryste. Vesener, guder og endog fjell og planter bøyer seg i deres retning. På samme måte bringer han glede og sinnsro til vesener i utallige eksistensplan. Kongen sier at hans kunnskap er begrenset til banneret av stor kjærlighet og sender Sudhana videre til upāsikā Acalā (མི་གཡོ་བ།, mi g.yo ba) i byen Sthirā (བརྟན་པ།, brtan pa).^[55]

Kapittel 22: Acalā[rediger | rediger kilde]

Sudhana kommer frem til byen Sthirā og finner upāsikā Acalā hjemme med hennes foreldre i et hus som skinner av gyldent lys. Lset får Sudhana til å gå inn i en tilstand av samādhi. Hun er ekstremt vakker, skinner av lys, og har en eksepsjonell aroma. Acalā beskriver hennes tidligere liv som en prinsesse under tiden til Buddha Pralambabāhu (ཕྱག་རབ་ཏུ་བརྐྱང་པ།, phyag rab tu brkyang pa). En natt så hun ham skinne på himmelen, og siden den gangen har hun fulgt hans instruksjoner i mange kalpaer. Hun demonstrerer sine mirakuløse evner til å avsløre for ham en visjon av utallige buddhaverdener laget av beryll. Hennes evner er likevel begrenset til en bestemt dyd, samādhi og den frigjørelse som heter essensen av visdom som er vanskelig å oppnå. Hun ber Sudhana om å søke parivrājaka (ཀུན་ཏུ་རྒྱུ།, kun tu rgyu) Sarvagamin (ཐམས་ཅད་དུ་འགྲོ་བ།, thams cad du ’gro ba).^[56]

Kapittel 23: Sarvagamin[rediger | rediger kilde]

Palmeblad fra kapittel 1, vers 47. Østindisk sanskritmanuskript fra omkring år 1000 under Pālariket. Kjøpt av J. H. Wade Fund.

Foto: Cleveland Museum of Art

Etter en lang reise kommer Sudhana frem til byen Tosala (དགའ་བ་འཛིན་པ།, dga’ ba ’dzin pa) i landet Amitatosala (དགའ་འཛིན་ཚད་མེད།, dga’ ’dzin tshad med). Etter å ha letet gjennom byen, går han til en skinnende klippe kalt Sulabha (ཤིན་ཏུ་མོད་པ།, shin tu mod pa) nord for byen. Under dette møter han Sarvagamin som æres av ti tusen brahminer. Sarvagamin forklarer hvordan han gjennom den samādhi som kalles lyset av praksisen til alle portaler kan hjelpe mennesker på mange måter gjennom mange verdener. Han instruerer Sudhana om å fortsette til parfymeselgeren Utpalabhūti (ཨུཏ་པ་ལ།, ut pa la).^[57]

Kapittel 24: Utpalabhūti[rediger | rediger kilde]

Sudhana ankommer landet Pṛthurāṣṭra (ཁམས་ཆེན་པོ།, khams chen po) og finner parfymeselgeren Utpalabhūti. Han forteller at han mestrer parfymer som har magiske og spirituelle effekter. Han er også Sudhana om å fortsette til en sjømann ved navn Vaira (དཔའ་བོ།, dpa’ bo).^[58]

Kapittel 25: Vaira[rediger | rediger kilde]

Palmeblad fra kapittel 16, Prabhūtā. Østindisk sanskritmanuskript fra omkring år 1000 under Pālariket. Kjøpt av J. H. Wade Fund.

Foto: Cleveland Museum of Art

Sudhana ankommer byen Kūṭāgāra og finner sjømannen Vaira i byens portal ved stranden av havet. Der forteller han sjøfartshistorier om hundretusener av kjøpmenn og mange hundre tusener av andre folk og beskriver kvalitetene til buddha. Han forteller at han praktiserer en dyd som kalles banneret av stor medlidenhet, hjelper vesener på forskjellige måter, kjenner lokaliteten til øyer og måter å seile på havet på, og sporer vesener til opplysning gjennom sin undervisning. Hans kunnskap er likevel begrenset til denne frigjøring som kalles å huske å forbli blant det å høre og se på en fruktbar måte gjennom banneret av stor medlidenhet. Han instruerer derfor Sudhana om å oppsøke kjøpmannen Jayottama (རྒྱལ་བ་དམ་པ།, rgyal ba dam pa).^[59]

Kapittel 26: Jayottama[rediger | rediger kilde]

Sudhana ankommer byen Nandihāra (དགའ་བའི་ཕྲེང་བ།, dga’ ba’i phreng ba) og finner Jayottama i en skog på østsiden av byen, hvor han snakker om borgerplikter for mange tusen husmenn. Han forteller Sudhana om hvor mange verdener han underviser dharma i, om hvordan han beroliger konflikter og kriger, og fører dem inn på opplysningens vei. Han ber Sudhana fortsette til en bhikṣuṇī ved navn Siṃhavijṛmbhitā (སེང་གེ་རྣམ་པར་བསྒྱིངས་པ།, seng ge rnam par bsgyings pa).^[60]

Kapittel 27: Siṃhavijṛmbhitā[rediger | rediger kilde]

Palmeblad fra kapittel 2, Samantabhadra. Østindisk sanskritmanuskript fra omkring år 1000 under Pālariket. Kjøpt av J. H. Wade Fund.

Foto: Cleveland Museum of Art

Sudhana ankommer byen Kaliṅgavana (ཀ་ལིང་གའི་ནགས་ཚལ།, ka ling ga’i nags tshal) i landet Śroṇāparānta (ཤུ་མ་ཕྱི་མའི་མཐའ།, shu ma phyi ma’i mtha’) og finner Siṃhavijṛmbhitā i en park ved navn Sūryaprabha (ཉི་མའི་མདོག, nyi ma’i mdog). På grunn av hennes mirakuløse krefter er hun dekket av juveler og andre mirakuløse manifestasjoner. Det er troner ved foten av juveltrærne, og på alle disse sitter Siṃhavijṛmbhitā og underviser i dharma til forskjellige typer vesener og bodhisattvaer. Hun forteller Sudhana at hun har oppnådd den frigjørelse som kalles utryddelsen av all innbilskhet, som gjør ham i stand til å reise i forskjellige former til forskjellige verdener for å gi ofringer til buddhaer og bodhisattvaer. Men fordi hennes kunnskap er begrenset, ber hun Sudhana om å fortsette til en kurtisane ved navn Vasumitrā (ལྷའི་བཤེས་གཉེན།, lha’i bshes gnyen).^[61]

Kapittel 28: Vasumitrā[rediger | rediger kilde]

Sudhana ankommer byen Ratnavyūha (རིན་པོ་ཆེའི་རྒྱན།, rin po che’i rgyan) i landet Durga (བགྲོད་དཀའ་བ།, bgrod dka’ ba) og søker etter kurtisanen Vasumitrā. Folk som ikke kjenner hennes kvaliteter undres over at Sudhana vil se henne, men de forteller hvor hennes hjem er. hjemmet er stort, omfatter mange bygninger laget av edle materialer og guddommelig i utseende. Hun er vakker og kan mange språk, avhandlinger og håndverk. Hennes kropp opplyser residensen. Hun forklarer at hun har antatt en vakker form blant forskjellige typer vesener som er underlagt begjærests makt og underviser dem om at dharma er uten begjær, og at de også blir frigjort fra ønsket om å se henne, berøre henne, kysse henne, og så videre. Hun forteller at i et tidligere liv var hun konen til en ledende kjøpmann som ga en bjelle til Buddha Atyuccagāmin (ཤིན་ཏུ་མཐོ་བར་གཤེགས་པ།, shin tu mtho bar gshegs pa) som hadde ankommet byen ledsaget av mirakuløse hendelser. Mañjuśrī var en elev av denne buddhaen og satte henne inn på veien til opplysning. Hennes bragder er begrenset til den frigjørelse som kalles fullstendig oppnåelse av frihet fra begjær, og hun ber han gå videre til husmannen Veṣṭhila (ནན་ཁུགས།, nan khugs).^[62]

Kapittel 29: Veṣṭhila[rediger | rediger kilde]

Palmeblad fra kapittel 22, Acalā. Østindisk sanskritmanuskript fra omkring år 1000 under Pālariket. Kjøpt av J. H. Wade Fund.

Foto: Cleveland Museum of Art

Sudhana går til byen Śubhapāraṃgama (དགེ་བའི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ།, dge ba’i pha rol tu phyin pa). Da han åpner dørene til et tempel, møter han husmannen Veṣṭhila, som har oppnådd den samādhi som kalles fremvisning av den uopphørlige familie av buddhaer. Gjennom denne samādhi ser han utallige buddhaer fra fortiden, nåtiden og fremtiden. Śubhapāraṃgama ber han møte bodhisattva Avalokiteśvara (སྤྱན་རས་གཟིགས་དབང་ཕྱུག, spyan ras gzigs dbang phyug).^[63]

Kapittel 30: Avalokiteśvara[rediger | rediger kilde]

Sudhana går til Potalaka-fjellene (གྲུ་འཛིན།, gru ’dzin) og på deres vestlige side finner han Avalokiteśvara undervisende innenfor en skogshule. Avalokiteśvara plasserer sin strålende hånd på hodet til Sudhana og forteller han at han har den bodhisattva-aktivitet som kalles den uopphørlige portal til stor medlidenhet. Han forteller hvordan han hjelper vesener gjennom utallige manifestasjoner og emanasjoner, og frigjør dem fra varierende former for frykt. Men han er begrenset til denne aktivitet, og ber Sudhana fortsette til bodhisattvaen Ananyagāmin (གཞན་དུ་མི་འགྲོ་བ།, gzhan du mi ’gro ba), som nettopp har kommet fra et annen verdensplan i øst.^[64]

Kapittel 31: Ananyagāmin[rediger | rediger kilde]

Palmeblad fra kapittel 3, kalyāṇamitra Mañjuśrī. Østindisk sanskritmanuskript fra omkring år 1000 under Pālariket. Kjøpt av J. H. Wade Fund.

Foto: Cleveland Museum of Art

Sudhana går for å se bodhisattva Ananyagāmin. Han sier at i de østlige traktene av Śrīgarbhavatī (དཔལ་གྱི་སྙིང་པོ་དང་ལྡན་པ།, dpal gyi snying po dang ldan pa) har han opnnådd den bodhisattva-frigjørelse som kalles oppstigning over enhver portal ved føttene til Buddha Samantaśrīsaṃbhava (དཔལ་ཀུན་ནས་ཡང་དག་པར་འབྱུང་བ།, dpal kun nas yang dag par ’byung ba). Det vil kreve utallige kalpa'er for ham å nå denne verden, selv om han passerte gjennom utallige eksistensplan i hvert enkelt trinn. Han har også gitt ofringer til alle buddhaer i disse plan og manifestert kropper til nytte for vesener der, og han gjorde dette mens han nærmet seg denne verden fra alle retninger samtidig. Men han forteller også at hans evner er begrenset til denne frigjøring, og sender han videre til guden Mahādeva (ལྷ་ཆེན་པོ།, lha chen po).^[65]

Kapittel 32: Mahādeva[rediger | rediger kilde]

Sudhana kommer til byen Dvāravatī (སྒོ་དང་ལྡན་པ།, sgo dang ldan pa) og finner Mahādeva i midten av byen. Når Sudhana ber om veiledning, strekker han ut sine fire armer til de fire store hav og får vannet derfra til å rense munnen hans. Han lovpriser bodhisattvaer som er så vanskelige å møte, og sier at han har oppnådd den frigjørelse som kalles nettet av skyer. Gjennom denne frigjøring manifesterer han mange juveler og dyrebare objekter foran Sudhana som han skal bruke som gaver til buddhaene for å oppnå dyder. På denne måte skaper han utallige vesener under praksisen av generøsitet. Han manifesterer heslighet for de med begjær, skremmende manifestasjoner til de stolte, og farer for de late, slik at de vil følge dharma. Men ettersom han er begrenset til denne frigjøring, ber han Sudhana om å fortsette fra Sør-India og reise til Magadha (མ་ག་དྷ།, ma ga dha) i Nord-India, til stedet hvor Buddha oppnådde sin opplysning, og besøke jordgudinnen Sthāvarā (བརྟན་མ།, brtan ma) der.^[66]

Kapittel 33: Sthāvarā[rediger | rediger kilde]

Palmeblad fra kapittel 2, Samantabhadra. Østindisk sanskritmanuskript fra omkring år 1000 under Pālariket. Kjøpt av J. H. Wade Fund.

Foto: Cleveland Museum of Art

Sudhana forlater Sør-India og ankommer bodhimaṇḍa (སྙིང་པོ་བྱང་ཆུབ།, snying po byang chub) i Magadha. Mens han nærmer seg gudinnen Sthāvarā, erklærer en million jordgudinner at et stort og opplyst vesen nærmer seg. De manifesterer en matrise av mirakuløse tilsynekomster. Sthāvarā forteller at Sudhana har akkumulert dyder på dette stedet i tidligere liv, og viser dette ved å trampe på jordbunnen, slik at det kommer til syne millioner av skatter som Sudhana alltid vil kunne bruke. Hun forteller at hun har oppnådd den forløsning som kalles essensen av uovervinnelig visdom, og som resultat praktiserer hun dharma og har vært beskyttet av bodhisattvaer helt siden dagene til Buddha Dīpaṅkara (མར་མེ་མཛད།, mar me mdzad). Hun oppnådde denne frigjøring fra Buddha Sunetra (སྤྱན་བཟང་པོ།, spyan bzang po) for mange kalpa'er siden, og har siden da alltid vært i Buddhas nærvær. Men hun er begrenset til denne frigjøring, og ber Sudhana om å fortsette til Kapilavastu (སེར་སྐྱའི་གནས།, ser skya’i gnas), hjembyen til Buddha Śākyamuni, og oppsøke nattens gudinne Vāsantī (དཔྱིད་དང་ལྡན་པ།, dpyid dang ldan pa).^[67]

Kapittel 34: Vāsantī[rediger | rediger kilde]

Sudhana ankommer Kapilavastu, og etter solnedgang ser han nattens gudinne Vāsantī i himmelen over byen. Hun har en gylden kropp, og han ser henne gjennomtrenge planene av vesener som hun har frigjort og hennes forskjellige emansjoner, og han hører også undervisningen i dharma som hun har gitt. Hun forteller at hun har oppnådd den frigjøring som kalles portalen til å veilede vesener gjennom utstrålingen av dharma som eliminerer mørket i alle vesener. Hun forteller om hvordan hun hjelper forskjellige vesener som er nedtrykt på forskjellige måter i mørket, og hvordan hun frigjør vesener fra mørket til saṃsāra og beskytter og frelser vesener fra fysiske og spirituelle farer. Deretter beskriver hun denne aktiviteten i vers. Deretter forklarer hun hvordan hun for mange kalpa'er siden hadde vært en dronning som ble vekket om natten av nattens gudinne Suviśuddhacandrābhā (ཟླ་བ་ཤིན་ཏུ་རྣམ་པར་དག་པའི་འོད།, zla ba shin tu rnam par dag pa’i ’od), som fortalte henne at Buddha Sarvadharmanigarjitarāja (ཆོས་ཐམས་ཅད་རབ་ཏུ་སྒྲོག་པའི་རྒྱལ་པོ།ཆོས་ཐམས་ཅད་ཀྱི་འབྲུག་སྒྲ་བསྒྲགས་པའི་རྒྱལ་པོ།, chos thams cad rab tu sgrog pa’i rgyal pochos thams cad kyi ’brug sgra bsgrags pa’i rgyal po) nettopp hadde oppnådd buddhanatur i en skog i nærheten og hadde manifestert mirakuløst lys. Hun gikk til denne buddhaen, gikk inn på dharmaveien, og i hvert enkelt livsløp som fulgte hadde hun en heldig gjenfødsel og akkumulerte dyder. Etter utallige kalpa'er ble hun den vakre datteren til en ledende kjøpmann, og nattens gudinne Suviśuddhacandrābhā hadde blitt til en nattens gudinne ved navn Viśuddhanetrābhā (མིག་རྣམ་པར་དག་པ།, mig rnam par dag pa). En natt viste hun seg for kjøpmannens datter og fortalte henne om Buddha Sumerudhvajāyatanaśāntanetraśrī (རི་རབ་རྒྱལ་མཚན་སྤྱན་ཡངས་ཤིང་ཞི་བའི་དཔལ།, ri rab rgyal mtshan spyan yangs shing zhi ba’i dpal), som hadde opnnådd buddhanatur syv dager tidligere, og var den første av 500 buddhaer som kom til syne i denne kalpa. Kjøpmannens datter gikk til denne buddha og ved å se hennes ansikt husket han hennes tidligere liv. Det var fra denne buddha at hun mottok den frigjørelsen som kalles portalen til å veilede vesener gjennom utstrålingen av dharma som eliminerer mørket i alle vesener. Som resultat kunne hun være i utallige eksistensplan foran mange buddhaer samtidig, kjente språket til vesener i disse eksistensplan, og manifesterte seg for dem på forskjellige måter. Men hennes kunnskap er begrenset til dette og hun ber Sudhana om å gå tilbake til bodhimaṇḍa for å se nattens gudinne Samantagambhīraśrīvimalaprabhā (ཀུན་ཏུ་ཟབ་པའི་དཔལ་དྲི་མ་མེད་པའི་འོད།, kun tu zab pa’i dpal dri ma med pa’i ’od).^[68]

Kapittel 35: Samantagambhīraśrīvimalaprabhā[rediger | rediger kilde]

Sudhana vender tilbake til bodhimaṇḍa og ser nattens gudinne Samantagambhīraśrīvimalaprabhā. Hun forteller ham om ti kvaliteter som bodhisattvaene trenger å oppnå. Hun forteller at hun har oppnådd den frigjørelse som kalles fullstendig underkastelse gjennom saligheten av freden i śamatha (ཞི་གནས།, zhi gnas). Gjennom denne kan hun se buddhaene i de tre tider, motta all deres undervisning, og modne vesener på ulike måter. Men hennes frigjøring er begrenset, og hun ber Sudhana om å oppsøke nattens gudinne Pramuditanayanajagadvirocanā (རབ་ཏུ་དགའ་བའི་མིག་འགྲོ་བར་རྣམ་པར་སྣང་བ།, rab tu dga’ ba’i mig ’gro bar rnam par snang ba) som befinner seg i nærheten.^[69]

Kapittel 36: Pramuditanayanajagadvirocanā[rediger | rediger kilde]

Sudhana går til sørsiden av bodhimaṇḍa, hvor han ser nattens gudinne Pramuditanayanajagadvirocanā. Han ser emanerte kropper, like tallrike som alle vesener, komme ut fra hennes porer, og underviser i veien til bodhisattva'er til vesener i forskjellige språk og former. Sudhana lovpriser henne i vers og spør om når hun oppnådde den frigjørelsen som kalles banneret av kraften til enorm, rustfri, fullstendig god glede. Hun svarer i vers, og beskriver hvordan hun i en tidligere verden i en fjern fortid var dronningen til en chakravartin (regent, འཁོར་ལོས་སྒྱུར་བ།, ’khor los sgyur ba). Hun ble vekket om natten av nattens gudinner som fortalte henne at en buddha ved navn Śrisamudra (དཔལ་གྱི་རྒྱ་མཚོ།, dpal gyi rgya mtsho) hadde oppnådd buddhanatur og skinte med et mirakuløst lys. Hun vekket kongen, hoffet og andre dronninger, og sammen med en hel folkemasse gikk de til Buddha. Det var da hun først utviklet aspirasjonen mot å oppnå buddhanatur, og hun sendte en bønn om å bli liksom nattens gudinner. Hun lister opp talltike buddhaer som hun ofret til og fikk undervisning fra gjennom tallrike verdener og kalpa'er. Til slutt oppnådde hun sin frigjøring av Buddha Ratnaśrīpradīpaguṇaketu (རིན་ཆེན་དཔལ་སྒྲོན་ཡོན་ཏན་དཔལ།, rin chen dpal sgron yon tan dpal), og deretter tok hun sin nåværende form som en nattens gudinne ut fra medlidenhet overfor vesener. Men hennes frigjøring var begrenset til dette, og hun ber Sudhana om å fortsette til nattens gudinne Samantasattvatrāṇojaḥśrī (སེམས་ཅན་ཀུན་ཏུ་སྐྱོང་བའི་གཟི་བརྗིད་དཔལ།, sems can kun tu skyong ba’i gzi brjid dpal), som er i nærheten blant en forsamling i bodhimaṇḍa.^[70]

Kapittel 37: Samantasattvatrāṇojaḥśrī[rediger | rediger kilde]

Mens Sudhana gikk den korte distanse for å se nattens gudinne Samantasattvatrāṇojaḥśrī, utstrålte hun en lystråle på ham. Den fikk han til å gå inn i en samādhi og se verdener i atomer fra grunnen, og se å henne komme til syne i dem alle og veilede og hjelpe vesener gjennom makten av hennes frigjørelse som kalles manifestasjonen av veiledende vesener som kommer til syne i alle verdener. Sudhana gjentar versene for henne, beskriver denne visjonen, og spør henne om når hun fikk opplysning. Hun forteller hvordan det i utallige kalpa'er i fortiden, i en verden kalt Vairocanatejaḥśrī (རྣམ་པར་སྣང་མཛད་གཟི་བརྗིད་དཔལ།, rnam par snang mdzad gzi brjid dpal), var hun en prinsesse ved navn Padmabhadrābhirāmanetraśrīcandrā (པདྨོ་བཟང་མོ་མིག་ཡིད་དུ་འོང་བའི་དཔལ་གྱི་ཟླ་བ།, pad+mo bzang mo mig yid du ’ong ba’i dpal gyi zla ba), datteren av en chakravartin som regjerte over alle fire kontinenter. Nord for hovedstaden var et et Bodhi-tre, foran det var en innsjø med en magisk lotus i midten, hvor Buddha Samantajñānaratnārciśrīguṇaketurāja (ཡེ་ཤེས་རིན་པོ་ཆེའི་འོད་ཀུན་ཏུ་འཕྲོ་བའི་དཔལ་ཡོན་ཏན་དཔལ་, ye shes rin po che’i ’od kun tu ’phro ba’i dpal yon tan dpal gyi rgyal po) satt, den første av utallige buddhaer som opptrådte i den daværende kalpa. Over en periode på 10 000 år, utstrålte han lysstråler til vesener i den aktuelle verden, og informerte dem om og forberedte dem for sin endelige tilsynekomst som en buddha. Da han oppnådde buddhanatur i denne verden, var det mirakuløse omen overalt. Bodhisattva Samantabhadra kom til syne over palasset til denne chakravartin, og hans utstråling var sterkere enn alle andre lys. Han informerte kongen om at en buddha hadde kommet til syne under Nodhi-treet. Da hun fikk se Samantabhadra, ønsket prinsessen å være med ham overalt, i alle hennes liv. Kongen fremviste mirakler i hele verden, og oppfordre alle til å komme og se buddha. Da prinsessen fikk se Buddha, kastet hun sine juveler mot ham, og de dannet et mirakuløst fenomen i luften. Hun hadde en visjon av nærværet til Samantabhadra gjennom utallige verdener og oppnådde forskjellige former for samādhi. Buddha fortalte henne at i et tidligere live hadde Samantabhadra instruert henne til å reparere statuen av buddha på denne tid, og dette forårsaket at hun fikk gode gjenfødsler og forbindelse med buddhaer og Samantabhadra i alle hennes liv. Nattens gudinne Samantasattvatrāṇojaḥśrī forklarte deretter at hun hadde vært prinsessen, Maitreya var kongen, og hans dronning (mor til prinsessen) var nattens gudinne Praśantarutasāgaravatī (སྒྲ་རྒྱ་མཚོ་རབ་ཏུ་ཞི་བ་དང་ལྡན་པ།, sgra rgya mtsho rab tu zhi ba dang ldan pa). Samantasattvatrāṇojaḥśrī forteller om hvordan hun gjorde ofringer suksessive buddhaer gjennom kalpa'ene, og hun beskriver undervisningen hun fikk av noen av dem. Hun opplister et antall buddhaer i vers, hvoretter hun sier at hennes frigjørelse er begrenset, og at Sudhana bør oppsøke nattens gudinne Praśantarutasāgaravatī, som befinner seg i nærheten.^[71]

Kapittel 38: Praśantarutasāgaravatī[rediger | rediger kilde]

Sudhana går direkte til nattens gudinne Praśantarutasāgaravatī, som forteller at hun har oppnådd den frigjøring som kalles visningen i hvert sinnsøyeblikk av oppkomsten av kraften til enorm glede. Hun forklarer at hun underviser i dharma overalt på forskjellige måter, og at hun kan se hvor alle bodhisattvaer er, og hva de gjør. Spesielt ser hun hvordan den Buddha hun kaller Vairocana (རྣམ་པར་སྣང་མཛད།, rnam par snang mdzad) i hvert øyeblikk utstråler lys-stråler som antar forskjellige former for veiledede vesener, og han ser dette bli gitt med stor glede. Hun beskriver frigjørelsens store kvaliteter, når Sudhana spør henne om sin fortid. Hun sier at i et verdensplan som kalles Kanakavimalaprabhāvyūha (གསེར་ལྟར་དྲི་མ་མེད་པའི་འོད་ཀྱི་རྒྱན།, gser ltar dri ma med pa’i ’od kyi rgyan), hinsides mange verdener mot øst, var det en buddha ved navn Avivartyadharmadhātunirghoṣa (ཕྱིར་མི་ལྡོག་པའི་ཆོས་ཀྱི་དབྱིངས་ཀྱི་དབྱངས།, phyir mi ldog pa’i chos kyi dbyings kyi dbyangs), og hun var gudinne av bodhimaṇḍa i denne verden. Da hun først fikk se ham, utviklet hun en aspirasjon mot opplysning, og deretter oppsøkte hun i forskjellige livsløp enhver buddha som opptrådte i en utallig rekkefølge i denne verden, og oppnådde på denne måten ulike former for samādhi. Hun ble deretter gjenfødt i denne Sahā-verden (མི་མཇེད།, mi mjed), hvor hun oppsøkte de fire første buddhaer og vil oppsøke alle de som vil komme. Da hun fikk se den nåværende buddha Vairocana, oppnådde hun sin bodhisattva-frigjøring. Etter dette kunne hun se så mange eksistensplan og buddhaer som det er atomer innenfor hvert atom og var i stand til å motta all deres undervisning i et enkelt øyeblikk. Likevel er hun begrenset til denne frigjøring, og hun sender Sudhana videre til nattens gudinne Sarvanagararakṣāsaṃbhavatejaḥśrī (གྲོང་ཁྱེར་ཐམས་ཅད་བསྲུང་བ་འབྱུང་བའི་གཟི་བརྗིད་དཔལ།, grong khyer thams cad bsrung ba ’byung ba’i gzi brjid dpal) som befinner seg i nærheten i forsamlingen til Vairocana.^[72]

Kapittel 39: Sarvanagararakṣāsaṃbhavatejaḥśrī[rediger | rediger kilde]

Palmeblad fra Gaṇḍavyūha. Sudhana bekjemper en demon sammen med en knelende munk. Østindisk sanskritmanuskript fra omkring år 1000 under Pālariket. Kjøpt av J. H. Wade Fund.

Foto: Cleveland Museum of Art

Sudhana møter nattens gudinne Sarvanagararakṣāsaṃbhavatejaḥśrī sittende på en lotustrone og med en kropp som kan vises og kan kommunisere med alle vesener. Hun forteller at hun har oppnådd en frigjørelse som kalles inngangen inn i de vakre lyder og dypsindig manifestasjon. Hun forteller hvordan hun veileder vesenr, underviser i dharma på forskjellige måter, og hvordan hun ser fenomenenes verden på ti måter gjennom tusenvis av krefter av mental bevaring, av hvilke hun lister ti.^[73]

Hun beskriver hvordan det i en fjern fortid var en kalpa hvor det i en enkelt verden opptrådte utallige buddhaer, hvor den første var Sarvadharmasāgaranirghoṣaprabharāja (ཆོས་རྒྱ་མཚོ་ཐམས་ཅད་ཀྱི་དབྱངས་འོད་ཀྱི་རྒྱལ་པོ།, chos rgya mtsho thams cad kyi dbyangs ’od kyi rgyal po). På denne tiden var det en chakravartin som etter Buddhas død brukte hans mirakuløse krefter til å skape en fremvisning av gjenopplivelsen av den dødende læren. Da hennes datter, som var en bhikṣuṇī, så dette mirakel oppnådde hun den opplysning som kalles inngangen inn i de vakre lyder og dypsindig manifestasjon. Nattens gudinne avslører at hun var en bhikṣuṇī, og at kongen var bodhisattva Samantabhadra. Hun ramser deretter opp navnene på litt over hundre av utallige buddhaer i denne kalpa, som hun var elev av. Under utallige kalpa'er siden da, har hun vært elev av buddhaer. Men hennes innsikt er begrenset av denne kunnskapen, og hun sender Sudhana videre til nattens gudinne Sarvavṛkṣpraphullanasukhasaṃvās (ཤིང་ཐམས་ཅད་ཀྱི་མེ་ཏོག་རྒྱས་པར་བདེ་བར་གནས་པ།, shing thams cad kyi me tog rgyas par bde bar gnas pa) som befinner seg like i nærheten. Hun er elev av Buddha Vairocana, som er navnet hun bruker om Śākyamuni.^[73]

Kapittel 40: Sarvavṛkṣpraphullanasukhasaṃvāsā[rediger | rediger kilde]

Nattens gudinne Sarvavṛkṣpraphullanasukhasaṃvāsā sitter i en kūṭāgāra (en etasje på toppen av et hus, ཕོ་བྲང་བརྩེགས་པ།ཁང་པ་བརྩེགས་པ།, pho brang brtsegs pakhang pa brtsegs pa), på en trone laget av verdifulle greiner. Hun forteller hvordan natten får vesener til å ønske å returnere til sine hjem, og hvordan hun leder vesener av god adferd og frigjøring. Hun sier at hun har oppnådd den frigjøring som kalles oppkomsten av det store utstrålende lyset av glede, som har kunnskapen om å samle vesener som elever. Gjennom denne husker hun tidligere meritter, fremskritt og oppnåelser av Buddha, referert til som Buddha Vairocana. Hun sier at denne frigjørelse bare kan bli forstått av buddhaene, men ved deres velsignelse kan hun undervise i den, og deretter repeterer hun den i vers.^[74]

Sudhana spør henne om hvordan hun oppnådde denne frigjørelse, og hun beskriver hvordan det i en tidligere kalpa, i en annen verden, var nød og og fattigdom forårsaket av deres dårlige oppførsel. De gikk til chakravartin Sarvadharmanirnādacchatramaṇḍalanirghoṣa (ཆོས་ཐམས་ཅད་ཀྱི་ང་རོའི་གདུགས་ཀྱི་དཀྱིལ་འཁོར་རབ་ཏུ་སྒྲོག་པ།, chos thams cad kyi nga ro’i gdugs kyi dkyil ’khor rab tu sgrog pa) og ba om hjelp, og han arrangerte en stor distribusjon av all sin rikdom for å tilfredsstille alle vesener. På denne tiden ble en pike ved navn Ratnaprabhā (རིན་ཆེན་འོད།, rin chen ’od) inspirert av å oppnå opplysning, da hun fikk se kongen. Hun siterte for ham versene som beskriver hennes fødsel. Hun sa at hennes far var kong Jyotiṣprabha (སྐར་མའི་འོད།, skar ma’i ’od) og hans mor var dronning Padmaprabhā (པདྨོའི་འོད།, pad+mo’i ’od). På en tid hvor intet regn hadde falt på årevis og alt hadde visnet, var det et sterkt lys i en lotusdam i deres park i syv netter før hans fødsel. Gjennom dette ble alle lotusdammene fylt med vann som bredte seg utover i verden, og avsluttet tørste og utflating av jordens overflate. På den syvende natten kom deres sønn mirakuløst til syne, sittende med føttene i kors på en gigantisk lotus, og kongen tok ham og ga ha til dronningen som hennes sønn. Lysstråler fra hans kropp fjernet all skade og sykdom gjennom verden og gjorde alle snille og medlidende. Da Ratnaprabhā hadde avsluttet sine vers, ga kongen henne og hennes følge av 500 piker dyrebare klær, hvor bilder av konstellasjoner og deres stjerner kom til syne. Folk sa at pikene var vakrere enn nattens gudinner. Sarvavṛkṣpraphullanasukhasaṃvāsā forteller da Sudhana at kong Sarvadharmanirnādacchatramaṇḍalanirghoṣa var Buddha, kong Jyotiṣprabha var Śuddhodana (ཟས་གཙང་མ།, zas gtsang ma), Buddhas far i dette livet; dronning Padmaprabhā var Māyādevī (ལྷ་མོ་སྒྱུ་མ།, lha mo sgyu ma), Buddhas mor i dette livet; og hun selv var piken Ratnaprabhā. Hun sier deretter at hennes kunnskap er begrenset og henviser Sudhana til nattens gudinne Sarvajagadrakṣāpraṇidhānavīryaprabhā, som også er tilstedeværende i bodhimaṇḍa.^[74]

Indisk opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Manuskripter på sanskrit[rediger | rediger kilde]

Ingen sanskritmanuskripter av Gaṇḍavyūha fra det første millenium e.Kr. har overlevd. Det finnes imidlertid en komplett sanskrit-tekst som er datert 1166 e.Kr., tre hundre år etter den tibetanske oversettelsen. Det består av 289 palmeblader, og er skrevet i newariskrift. Manuskriptet ble sendt fra Nepal til Royal Asiatic Society i London av Brian Houghton Hodgson (1800–1894) tidlig i det 19. århundre. Det er katalogisert som Hodgson 2 (A), og er det eldste bevarte sanskrit-manuskriptet av Gaṇḍavyūha.^[75]^[76]

Verken den tibetanske eller de kinesiske versjonene av Gaņdhavyūasūtraen, og heller ikke de sanskritoriginaler som de ble oversatt fra, hadde noen inndeling i kapitler. Men fordi Gaņdhavyūa er en såpass stor og kompleks tekst, fikk senere sanskrit-manuskripter en inndeling i 56 kapitler, for å gjøre sūtraen enklere tilgjengelig for leseren. Dette er også benyttet i denne artikkelen.^[77]

Opprinnelse blant mahāsāṃghikas[rediger | rediger kilde]

Gaṇḍavyūha er en mahāyānasūtra, og det er enighet om at i alle fall noen av disse sūtraer oppstod blant den sørvestindiske tradisjonen mahāsāṃghikas. Det finnes betydelige beviser på at flere mahāyānasūtraer har en sørindisk herkomst.^[78]^[79] Dette ser vi blant annet på flere omtaler av karnatisk musikk (karnāṭaka saṃgīta). I Samādhirājasūtra omtales en sentral sørindisk personlighet (ṛṣi Ananta).^[80] Mange av handlingene i Gaṇḍavyūha finner sted i Sør-India, og avbilder lærere som opererer uavhengige av de buddhistiske fellesskapene i nord. Gaṇḍavyūha omtaler stedet Dhanyākara; Douglas Osto og Qobad Afshar identifiserer dette med Dhānyakaṭaka/Dharaṇikoṭa, en gammel by som eksisterte langs bankene av Kṛṣṇaelven i den sørlige regionen kyst-Andhra. Afshar og Osto tror at dette stedet er det sannsynlige stedet hvor Gaṇḍavyūha oppstod.^[81]

Den form for sanskrit som brukes i Gaṇḍavyūha har flere egenskaper og et vokabular fra buddhistisk hybridsanskrit. Dette gjelder versene mer enn prosaen, og versene er ofte eldre enn prosaen, og de bevarer det originale språket best. I Gaṇḍavyūha brukes endelsen -u i nominativ, mens klassisk sanskrit har -a, den gamle nordøstlige dialekten har -e, mens den nordvestlige dialekten (og dens fortsettelse i pāḷi) har -o.^[82]

De tidlige buddhistiske skolene i det gamle India. *Gaṇḍavyūha* oppstod blant skolen mahāsāṃghikas (gul) i det sørvestlige India.
Tegning: Javierfv1212 (9. juli 2012)

Kapittel 41 i Gaṇḍavyūha har en klar referanse til Satyakasūtra (Toh. 146), på tibetansk: byang sems spyod yul thabs kyi yul la rnam 'phrul bstan pa'i mdo/ eller བྱང་སེམས་སྤྱོད་ཡུལ་ཐབས་ཀྱི་ཡུལ་ལ་རྣམ་འཕྲུལ་བསྟན་པའི་མདོ།, på sanskrit bodhisattvagocaropāyaviṣayavikurvitanirdeśasūtra). På norsk kan dette oversettes med Læren om de mirakuløse manifestasjoner blant utvalget av metoder innenfor bodhisattvaenes aktivitetsfelt.^[83]^[84] Referansen omtaler en Jainmester ved navn Satya, som gir en konge gode råd i forbindelse med sitt lederskap [folioene 98.b–130.a]. Det blir endelig avslørt av Buddha at denne jainmesteren er en bodhisattva som har tatt forskjellige former for ulike veseners beste [folioene 132.b–133.a]. Satyakasūtra oppsummerer deretter kort læren om ekayāna som forkynnes i lotussūtraen, men sier at alle religiøse tradisjoner i India har Buddhas velsignelse og er inkludert i denne «ene vogn» [Læren om ekayāna (theg pa gcig tu bstan pa’i le’u, ཐེག་པ་གཅིག་ཏུ་བསྟན་པའི་ལེའུ, foliene 94.b–98.b.)]. Denne religiøse synkronisme forklarer mange overraskende elementer i Gaṇḍavyūha, nemlig at noen av Sudhana’s lærere ikke følger den buddhistiske veien: Rṣi Bhīṣmottaranirghoṣ underviser unge brahminer, Jayoṣmāyatana følger den asketiske praksis med «de fem former for hete» (sitte blant fire flammer under solen midt på dagen), Mahādeva er også kjent som Śiva. Det kan derfor synes som om Gaṇḍavyūha (men ikke nødvendigvis de senere kapitler) er yngre enn både lotussūtraen og Satyakasūtra.^[84]

Avalokiteśvara omtales som en menneskelig guru som lever i Potalakafjellene i Sør-India, uten at hans forbindelse med Amitābha’s rene land (Sukhāvatī) nevnes med et ord. Potalakafjellene var et viktig pilegrimsted for både buddhister og śaivister i Sør-India, som bosted for både Śiva (kjent som Lokeśvara eller «verdens herre») og Avalokiteśvara. Disse fjellene ble prominente i tibetansk og kinesisk buddhisme, som vi ser av Potalapalasset i Lhasa i Tibet og Putuoøya i Kina.^[85]

Gaṇḍavyūha var først en uavhengig sūtra i India og er det fortsatt i sanskritmanuskripter. Senere kinesiske oversettelser viser en gradvis vekst i innholdet, med tilføyelser av flere lærere enn i den indiske versjon, før den ble oversatt til tibetansk. Antallet kalyāṇamitras som Sudhana møter er fortsatt mindre enn det antallet som Maitreya, mot slutten av sūtraen, proklamerer at Sudhana møtte på sine reiser — nemlig 110.^[86]

Der var en lengre versjon enn den som ble oversatt til tibetansk, selv om intet sanskritmanuskript fra denne har overlevd. Det er kjent bare fra den versjon som ble sendt til Kina av kongen av Orissa, som ga en kopi til Kinas keiser i 795.^[87]^[88] Denne versjonen ble oversatt av Prajñā i 798. Av de kinesiske oversettelsen kan vi utlede at tittelen i det 7. århundre var Dharmadhātupraveśana (fra kinesisk rùfă-jiè-pìn eller 入法界品).^[87]

Kinesiske oversettelser[rediger | rediger kilde]

Shèngjiān's oversettelse[rediger | rediger kilde]

Det østlige Jindynastiet (gul)
Foto: Tegning: Javierfv1212

Gaņdhavyūsūtraen ble oversatt minst tre ganger til kinesisk som en separat tekst. Den tidligste kjente oversettelsen ble foretatt av An Fa-hsien (399−414) mellom 220 og 264 e.Kr. Denne oversettelsen er imidlertid gått tapt.

Gaṇḍavyūhaūtraen ble oversatt til kinesisk som en uavhengig tekst av munken Shèngjiān (聖堅) under Keiser Hsiao-wu (373-385) av østlige Jindynastiet (317−420) mellom år 388 og 408 e.Kr. Oversettelsen var i 3 bokruller og hadde tittelen fóshuō luómó-jiā jīng (佛説羅摩伽經). Originalen var et manuskript fra Khotan.^[89]^[90] I denne oversettelsen er det bare 25 kalyāṇamitras. Sammenlignet med den bevarte sanskrit-versjonen, er de første ni kalyāṇamitras etter Mañjuśrī og de som kommer etter den 34. ikke tilstede.^[91] Derfor er oversettelsen til Shèngjiān enten ufullstendig, eller så er det en oversettelse av en tidligere form for sūtraen.^[89]

Buddhabhadra's oversettelse[rediger | rediger kilde]

Buddhabhadra (359–429), var en indisk buddhistmunk som hadde emigrert til Kina. I året 420 e.Kr. oversatte hans team hele Avataṃsakasūtraen, som på denne tiden bestod av 35 kapitler med Gaṇḍavyūha som siste kapittel. Oversettelsen hadde 60 bokruller og bar tittelen dàfāngguăngfó huá-yán jīng (大方廣佛華嚴經). Gaṇḍavyūha hadde tittelen rùfăjiè pĭn (入法界品) og bestod av 12 bokruller (bokrull 44−60).^[92]^[90] Buddhabhadra’s oversettelse av Gaṇḍavyūha inneholder flere (del)kapitler enn Shèngjiān's oversettelse, og også flere vers og avsnitt innenfor de samme delkapitlene.^[92]

Paramārtha (499–569), en indisk buddhistmunk fra Ujjain som virket ikke lenge etter Buddhabhadra’s tid, omtalte Buddhāvataṃsaka som bodhisattvapiṭaka, som den fjerde «kurven» (piṭaka) i tillegg til «de tre kurvene» (Tripiṭaka).^[93] En kopi av Buddhabhadra’s oversettelse fra Mogaohulene i Dūnhuáng bærer tittelen bodhisattvapiṭaka buddhāvataṃsaka.^[94] Også tibetanske kolofoner bruker denne benevnelsen, selv om det varierer avhengig av kolofonens grammatikk, noe som tyder på at det var uenighet blant tibetanske lærde om ordets betydning.^[93]

Stok-palassets (vol. 34, folio 310.a), Lhasa- (vol. 46, folio 341.b), Choné- (vol. 94, folio 284.a), Narthang Kangyur (vol. 40, folio 340.a) lyder shin tu rgyas pa chen po’i mdo sangs rgyas phal po che zhes bya ba/ byang chub sems dpa’i sde snod kyi nang nas sdong pos brgyan pa zhes bya ba chos kyi rnam grangs chen po las (ཤིན་ཏུ་རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ་སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས་བྱ་བ།་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་སྡེ་སྣོད་ཀྱི་ནང་ནས་སྡོང་པོས་བརྒྱན་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཆོས་ཀྱི་རྣམ་གྲངས་ཆེན་པོ་ལས). Dette kan oversettes som: «den store dharmaundervisning kalt Gaṇḍavyūha innenfor bodhisattvapiṭaka som kalles buddhāvataṃsakasūtraen». I Urga Kangyur (vol. 38, folio 362.a) heter det: sangs rgyas phal po che zhes bya ba/ shin tu rgyas pa chen po’i mdo las/ byang chub sems dpa’i sde snod cing / sdong pos rgyan pa zhes bya ba (སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས་བྱ་བ།་ཤིན་ཏུ་རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ་ལས།་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་སྡེ་སྣོད་ཅིང་།་སྡོང་པོས་རྒྱན་པ་ཞེས་བྱ་བ), som betyr: «Bodhisattvapiṭaka og Gaṇḍavyūha fra mahāvaipulyasūtraen kalt buddhāvatamska», selv om cing grammatisk burde etterfølge et verb, ikke substantiv, og det kunne like godt være en feiltagelse for kyi nang når det uttales chi nang. Dette antyder at både bodhisattvapiṭaka og Gaṇḍavyūha er titler på et og samme verk. Dergé- (vol. 38, folio 362.a) og Kangxi Kangyur (vol. 60, folio 263.a) lyder: shin tu rgyas pa chen po’i mdo/ sangs rgyas phal po che zhes bya ba las/ byang chub sems dpa’i sde snod kyi nang / sdong pos brgyan pa zhes bya ba chos kyi rnam grangs chen po las (ཤིན་ཏུ་རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ།་སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས་བྱ་བ་ལས།་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་སྡེ་སྣོད་ཀྱི་ནང་།་སྡོང་པོས་བརྒྱན་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཆོས་ཀྱི་རྣམ་གྲངས་ཆེན་པོ་ལས). Dette betyr: «Fra mahāvaipulyasūtraen som er kalt buddhāvataṃsaka, fra bodhisattvapiṭaka, den store dharma-avhandling kalt Gaṇḍavyūha», som betyr at Gaṇḍavyūha som er bodhisattvapiṭaka, en samling av bodhisattvalærdommer, og har buddhāvataṃsaka. Med andre ord Gaṇḍavyūha er en del av bodhisattvapiṭaka som inneholdes av buddhāvataṃsaka‍, en setning som gir lite fornuft.^[93]

Śīkşānanda's oversettelse[rediger | rediger kilde]

Buddhāvataṃsaka hadde vokst videre i størrelse under tiden til dens oversettelse til kinesisk under ledelse av khotaneseren Śīkşānanda (于闐國實叉難陀, 652–710). Denne oversettelsen ble gjort mellom 695 og 699 e.Kr.^[95]^[90] Også Śīkşānanda's oversettelse hadde tittelen fóshuō luómó-jiā jīng (佛説羅摩伽經), men den bestod av 80 bokruller (20 flere enn Buddhabhadra's oversettelse). Den hadde fem tilleggskapitler, med Gaṇḍavyūha som det siste og 39. kapittel. Gaṇḍavyūha bestod av bokrullene 60-80. Dette er 19 bokruller, 17 flere enn hos Buddhabhadra. Śīkşānanda's oversettelse av Gaṇḍavyūha varierer litt fra Buddhabhadra's oversettelse. De siste to versene i Veṣṭhila-seksjonen har blitt tilføyd, Avalokiteśvara’s fjell blir nå kalt Potalaka i stedet for Prabha, og et kort vers med hilsener opptrer i den siste seksjonen.^[96]

Tittelen på Gaṇḍavyūhasūtraen er der 入法界品 (rùfǎjiè pǐn); den rekonstruerte tittelen på sanskrit er dharmadhātupraveśanaparivarta som kan oversettes med «kapittel om inngangen i dharmas rike». Thomas Cleary har oversatt dette med «inngangen i virkelighetens rike», mens Douglas Osto oversatte det med «inngangen i dharmas rike» og Patrick Carré har oversatt det med «inngang i den absolutte dimensjon» (l’Entrée dans la dimension absolute). Begrepet dharmadhātupraveśana brukes i teksten, deriblant i vers 44 av kapittel 1.^[97]

Śikṣānanda’s versjon ble basis for skolen Huāyán zōng (華嚴宗) i kinesisk buddhisme. Denne skolen bredte seg til Korea, hvor den ble kjent som Hwaeom jong, og til Japan hvor den ble kjent som Kegon-shū. Huāyán (華嚴) er en oversettelse av avataṃsaka som «blomsterkrans», og en engelsk oversettelse av Śikṣānanda’s versjon ble i 1984 publisert av Thomas Cleary.^[97]^[98]^[7]

Prajñā's oversettelse[rediger | rediger kilde]

Det finnes en lengre versjon av Gaṇḍavyūha som ble oversatt til kinesisk i år 798 e.Kr. av den kashmirske buddhistmunken Prajñā (f. 734). Dette var den første av de kinesiske oversettelsene som inkluderte «bønnen om fullstendig god adferd» eller kapittel 56. I Prajñā's oversettelse har denne bønnen 62 vers.^[99]^[88]

Denne bønnen ble også oversatt i 47 vers av Buddhabhadra i det tidlige femte århundre. Amoghavajra’s (705–774) oversettelse til kinesisk har 62 vers og tilføyer 15 vers Amitābha.^[100]

Prajñā’s oversettelse var basert på et sanskrit-manuskript som stammet fra Latigiri i Bengal. Kongen av Orissa sendte det som en gave til den kinesiske keiser Dezong av Tang (742–805), som mottok det i året 795.^[26] Utvidelsene i Prajñā’s versjon er ikke funnet i noe overlevende sanskritutgave, og finnes heller ikke i den tibetanske versjonen. I Prajñā’s oversettelse blir Gaṇḍavyūhasūtraen kalt Rùbùsíyì jiĕtuō jìngjiè pŭxián xíngyuàn pĭn (入不思議解脫境界普賢行願品) eller «Samantabhadras kongelige eder om rett levevis og inngangen inn til den ufattelige frigjørelse», som kan bli rekonstruert på sanskrit som Acintyavimokṣagocarapraveśanasamantabhadracaryāpranidhāna. De 12 første versene blir jevnlig messet i tibetansk buddhisme. Bønnen eksisterer på tibetansk også som en selvstendig tekst (Toh. 1095).^[99]

Lǐ Tōngxuán (635–730 ᴄᴇ) fra skolen Huāyán skrev en kommentar til buddhāvataṃsakasūtraen med tittelen Huāyán lun (華嚴論) hvor han identifiserte en dypere struktur og mening i Gaṇḍavyūha’s fortelling. Denne delen av kommentaren ble i 2019 publisert av Patrick Carré i en fransk oversettelse.^[101] Lǐ Tōngxuán skrev også en oppsummering av denne kommentaren og et synopsis av buddhāvataṃsakasūtraen.^[102]^[103]

Gaṇḍavyūha og Borobudur[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Borobudur

Gaṇḍavyūhasūtraen, og spesielt Maitreyakapittelet (kapittel 54), var en inspirasjon for det største buddhistiske monumentet som noen gang er bygd, nemlig Borobudur i Indonesia. Borobudur ble bygd mellom 750 og 850 e.Kr. av buddhistiske konger av Śailēndra-dynastiet på øyen Java. Det er en massiv struktur med en serie omkransende terrasser som holder 504 statuer og 2 672 veggpaneler. De øverste terrasser, det tredje og fjerde galleriet, er fullstendig dedikert til Gaṇḍavyūha, med 460 veggpaneler som illustrerer sūtraen.^[104]^[105]^[106]^[107] Av disse er 218 veggpaneler viet til Maitreyakapittelet, og av disse igjen er omkring 20 viet til beskrivelsen av Maitreya's kūṭāgāra og 35 til de ulike manifestasjoner av Maitreya.^[108] 334 av veggpanelene er viet til konklusjonen i Gaṇḍavyūha: Kapittelet om Maitreya (kapittel 54), kapittelet om Mañjuśrī (kapittel 55) og kapittelet om Samantabhadra og «bønnen om god adferd». Dette reflekterer hvor viktig Gaṇḍavyūha, og spesielt Maitreya’s kūṭāgāra‍ — et byggverk som legemeliggjorde opplysning — var for byggerne av Borobudur.^[104]

Selv om antallet nedtegnelser om Sudhanas møte med kalyāṇamitras vokste i antall med hver etterfølgende oversettelse, oppnådde de aldri det tallet som blir gitt i sūtraens kapittel 54, hvor Maitreya sier at Sudhana (etter sitt første møte med Mañjuśrī) besøkte 110 kalyāṇamitras. Borobudur representerer ikke de 110 kalyāṇamitras, men repeterer i stedet illustrasjonene av bestemte besøk, i tillegg til å vise Sudhana reisende og avbilde hendelser i de tidligere liv til kalyāṇamitras. ^[109]^[110]

Den tibetanske versjonen[rediger | rediger kilde]

Oversettere[rediger | rediger kilde]

Den tibetanske buddhāvataṃsakasūtraen består av 45 kapitler. I Dergé Kangyur (སྡེ་དགེ བཀའ་འགྱུར) fra 1733 består teksten av 112 bampos og opptar 4 bind (bind 35–38). Gaṇḍavyūha er det 45. og siste kapittel. Kolofonene i Dergé og Urga Kangyur forteller at sūtraen ble oversatt til tibetansk av den innfødte tibetaneren Lotsa Ba Yeshé Dé fra skolen nyingma i samarbeid med tre indiske munker: Jinamitra, Prajñāvarman og Surendrabodhi. Oversettelsen pågikk i klosterkomplekset Samye, i nærheten av Lhasa under regjeringstiden til enten kong Sadnalegs (800/804–815) eller kong Ralpacan (815–836). Lotsa Ba Yeshé Dé og Jinamitra hadde jobbet ved dette klosterkomplekset siden regjeringstiden til kong Trisong Detsen (755–797), men Surendrabodhi kom til Tibet etter at Sadnalegs (Trisong Detsens yngste sønn) ble konge. Under regjeringstiden til Ralpacan opphørte statlig finansierte oversettelser, deriblant av buddhāvataṃsakasūtraen. Derfor må oversettelsen ha pågått mellom 800 og 836 e.Kr. Buddhāvataṃsakasūtraen kan også inkorporere tidligere oversettelsesarbeid, spesielt for Gaṇḍavyūha's tilfelle.^[111]^[112]

I kolofonene til Narthang-, Lhasa og Stokpalassets Kangyur, heter det at oversettelsen ble foretatt av Vairocanarakṣita (བཻ་རོ་ཙ་ན་རཀྵི་ཏ།, bai ro tsa na rak+Shi ta): «Den ble oversatt og redigert under den ansvarlige redaktøren Lotsawa Vairocanarakṣita». Også Ngorchen Könchok Lhundrup (1497−1557), en abbot ved klosteret Ngor som var en prominent mester innenfor tradisjonen sakya, hevdet det samme.^[113]

I kolofonen til Dergé Kangyur, heter det: «Det blir lært at Surendrabodhi og Vairocanarakṣita ble de ansvarlige redaktører for en kinesisk oversettelse». Surendrabodhi kom til Tibet mellom 800 og 815 e.Kr. Derfor er identiteten til Vairocanarakṣita et mysterium. Han kan ikke være oversetteren Vairocanarakṣita som levde i det 11. århundre. Han kan heller ikke ha vært oversetteren Vairocana som levde i det 8. århundre. Tashi Wangchuk tilføyer: «Jeg har ikke sett noen annen tekst eller historie om en oversettelse som er foretatt av noen annen lotsawa eller paṇḍita enn de som er opplistet i kolofonen til denne oversettelse til tibetansk.» Det kan virke som om Tashi Wangchuk avviste tilegnelsen av oversetterarbeidet til Vairocanarakṣita.^[114]

Enkeltkapittel og separat sūtra[rediger | rediger kilde]

I den tibetanske buddhistiske kanon er Gaṇḍavyūha omtalt som et «kapittel» (ལེའུ་, le'u) istedenfor en «sūtra» (མདོ།, mdo/). Den har imidlertid også eksistert som en separat tekst i Tibet. I katalogen denkarma, som ble samlet i Tibet omkring 830 e.Kr., omtales denne separate teksten i § 24 som Āryagaṇḍavyūhasūtra eller 'phags pa sdong po bkod pa'i mdo (ཕགས་པ་སྡོང་པོ་བཀོད་པའི་མདོ).^[115] Den omtales også som en separat tekst i mahāvyutpatti, det store bind av presis forståelse eller essensiell etymologi, som ble samlet i Tibet fra slutten av det åttende til tidlig i det niende århundre.^[116]^[117]

Sutrasamuccaya siterer denne teksten seks ganger, både under tittelen sdong po bkod pa'i mdo (སྡོང་པོ་བཀོད་པའི་མདོ), eller Gaṇḍavyūhasūtraen og under navnet på flere individuelle vimokșas.^[118]^[116]

Både sanskritversjonene og de kinesiske versjonene har bevart den tradisjonelle begynnelsen på teksten («Slik har jeg hørt», evaṃ mayā śrūtaṃ) for å markere at det er en uavhengig sūtra. I den tibetanske versjonen mangler disse innledningsordene, for å markere at teksten er et kapittel i en større sūtra.^[119]

Seksjoner av Avataṃsakasūtraen[rediger | rediger kilde]

På den tiden da Gaṇḍavyūha ble oversatt til tibetansk, hadde antallet kapitler i buddhāvataṃsakasūtraen økt fra 39 til 45. Kapittel 5 i Śīkşānandas kinesiske versjon, ble til kapitlene 5–9 i den tibetanske versjonen, hvor mye tilleggsmateriale ble tilføyd. Kapitlene 11 og 32 ble også tilføyd i den tibetanske teksten. Den tibetanske oversettelsen er den eldste indikasjon på at det 45. kapittel har fått tittelen Gaṇḍavyūha.^[120]

Kolofonen til buddhāvataṃsakasūtraen i Dergé Kangyur omtaler de første 44 kapitler som seks «seksjoner» eller «sūtraer», og Gaṇḍavyūha som den syvende sūtra. Kolofonen ble skrevet i 1722 av Tashi Wangchuk (བཀྲ་ཤིས་དབང་ཕྱུག, bkra shis dbang phyug):^[117]^[121]^[122]

Et mangfold av Tathāgatas (kapitlene 1-27)
Dedikasjon til Vajrabanneret (kapitlene 28-30)
Læren om de ti Bhūmis (kapittel 31)
Læren om fullstendig god oppførsel (kapitlene 32-42)
Læren om fødselen og tilsynekomsten av Tathāgatas (kapittel 43)
Transcendering av verden (kapittel 44)
Gaṇḍavyūha (kapittel 45)

«Disse [seksjoner] har underinndelinger i 45 kapitler», forteller kolofonen. Den samme inndelingen i syv seksjoner finnes i verket buddhismens historie, som ble skrevet i det 16. århundre av Ngorchen Könchok Lhundrup (1497−1557).^[121]

I sin «Presentasjon av sūtraer» (མདོ་སྡེ་སྤྱིའི་རོཨམ་བོཧག, m'Do sde spyi'i roam bohag) fra det 16. århundre delte Pekar Zangpo (པད་དཀར་བཟང་པོ, pad dkar bzang po) den første seksjonen opp i to seksjoner: Tathāgata-øreringsūtraen (kapitlene 1-11) og bodhisattvapiṭakasūtraen (kapitlene 12-27). Ifølge hans inndeling blir Gaṇḍavyūha dermed den åttende seksjonen.^[121]

Som vi ser, består fire seksjoner av enkelt kapittel. Gaṇḍavyūha er det lengste kapittelet, og utgjør omkring 1/3 av hele buddhāvataṃsakasūtraen.^[121] Gaṇḍavyūha består av 72 bambos og dekker hele bind 38 og store deler deler av bind 37 i Dergé Kangyur.^[123]^[112]

Idiosynkrasi, diskrepanser og arkaiske oversettelser[rediger | rediger kilde]

Kvaliteten på den tibetanske Gaṇḍavyūha er forskjellig fra resten av buddhāvataṃsaka, delvis på grunn av skrivefeil og delvis på grunn av arkaiske oversettelser. Den tibetanske teksten har flere særegenheter, som ikke finnes i resten av buddhāvataṃsaka, deriblant bruken av de arkaiske stavemåter myi og myed istedet for mi og med. Oversettelsen er mindre pålitelig enn andre tibetanske oversettelser. Den inneholder ofte muligens utilsiktede utelatelser og feilstavinger som må ha funnet sted tidlig under nedskrivingen, ettersom noen av feilene finnes i alle versjoner av Kangyur.^[124]

Den fremviser også en viss idiosynkrasi i oversettelsen. Den bruker begreper som ikke stemmer med hva som er definert i mahāvyutpatti og madhyavutpatti (སྒྲ་སྦྱོར་བམ་པོ་གཉིས་པ, sgra sbyor bam po gnyis pa). Dette var ordbøker fra det 8. århundre som ble benyttet av det statsstøttede oversettelsesprosjekt som var ansvarlige for oversettelsen av sūtraen. Deriblant er vyūha gjengitt som rgyan (རྒྱན, «utsmykning») istedet for bkod pa (བཀོད་པ, «matrise») – endog i tittelen på sūtraen, selv om ordet generelt er kjent på tibetansk som sdong po bkod pa (སྡོང་པོ་བཀོད་པ). Denne og andre variasjoner berøres av kolofonen i Dergé Kangyur.^[125]

Kolofonen til Dergé Kangyur forteller at arbeidet med buddhāvataṃsakasūtraen ble forberedt i 1722, åtte år før den 8. Tai Situpa, Situ Panchen, begynte arbeidet som ansvarlig redaktør. I sine nedtegnelser om skapelsen av Kangyur, sier han at «jeg begynte i jernhundens år [1730]» (si tu chos kyi ’byung gnas, folio 205.a.). Graveringen og trykkingen av trykkplatene for hele Kangyur begynte i 1737 og var avsluttet i 1744, etter ordre fra Dergé's konge Tenpa Tsering (1678–1738). Det må derfor være en tidligere utgave som Situ inkorporerte i sin utgave av Kangyur. Kolofonen sier at den var basert på Lithang Kangyur (aka Jangsa Tham Kangyur), som ble trykt fra 1609 til 1614. Lithang Kangyur var den andre trykte utgaven av Kangyur, som ellers bare eksisterte i manuskriptform. Den første trykte utgaven var Yongle Kangyur (1411).^[126]

Utfordinger med en engelsk oversettelse[rediger | rediger kilde]

Padmakara Translation Group publiserte i 2021 en engelsk oversettelse av den tibetanske Gaṇḍavyūha.^[127] De har tidligere også oversatt Daśabhūmikasūtraen^[128] fra tibetansk og arbeider med en oversettelse av resten av buddhāvataṃsakasūtraen.^[116] De har basert seg på teksten i Dergé Kangyur, men har også konsultert utgaven i den sammenlignende Pedurma Kangyur (དཔེ་བསྡུར་མ་བཀའ་འགྱུར, dpe bsdur ma bka' 'gyur). På denne måten har de orientert seg om mange diskrepanser og avvik mellom oversettelsene i de forskjellige utgaver, og rettet mange skrivefeil.^[129]

Likevel har ikke dette vært nok. Tidvis har de konsultert Stokpallasets Kangyur, som tilhører en annen Kangyur-gruppe. Den har i mange tilfeller vært alene om den korrekte stavemåten. Deriblant er rnyi (རྙི, «snare») den korrekte stavemåten under oversettelsen av sanskritordet jāla («nett»). I alle de andre utgavene står det snying (སྙིང, «essens» eller «hjerte»).^[129]

Det har også vært nødvendig å konsultere sanskrit-utgavene av Gaṇḍavyūha og de kinesiske utgavene. Noen ganger er sanskritutgavene korrekte. Andre ganger er de kinesiske riktige og stemmer overens med den tibetanske. I noen tilfeller harmonerer de kinesiske versjonene med sanskritutgavene, men ikke med den tibetanske teksten.^[130]

Også sanskritmanuskripter kan korrumperes, og det er eksempler på at den tibetanske teksten har vært oversatt fra et sanskritmanuskript med feil. Et eksempel på en feil i et sanskritmanuskript (men hvor den tibetanske og de kinesiske utgavene er riktige) er hvor mukha («portal») har blitt gjengitt feilaktig som sukha («salighet»). Det er også tilfeller hvor de tibetanske oversetterne har oversatt meningen i klassisk sanskrit, mens det korrekte er meningen i buddhistisk hybridsanskrit. Utelatelser av ord (spesielt fra lister) kan ha forekommet i sanskritmanuskripter under oversettelsen til tibetansk. De utelatte ordene er likevel inkludert i den tibetanske oversettelsen.^[130]

Sanskrit-teksten er også til hjelp når meningen i den tibetanske teksten er vag, åpen for fortolkning og med en tvilsom nøyaktighet. En annen utfordring med denne sūtraen er lange sammensatte ord. Ordenes mening i denne sammenheng er åpen for en videre fortolkning enn vanlig. Hvis sarva («all-» eller «alt-») innleder et sammensatt ord, er det en åpen tolkning av hvilken del av det sammensatte ordet det refereres til.^[131]

Tibetansk har ikke så presise kasuser som sanskrit har; derfor er sanskrit-teksten til uvurderlig hjelp for å indikere singularis eller pluralis så vel som hvor i lange passasjer sammensatte ord endrer kasus, slik som fra nominativ til instrumental i en lang passasje som beskriver Sudhana i begynnelsen av kapittel 56.^[132] Når sammensatte ord på sanskrit oversettes til tibetansk, er det ikke alltid klart når et sammensatt ord stopper og et annet begynner. På tibetansk er dette noen ganger indikert av Rgya Gram Shad (༒), den vertikale linjen i tibetansk ortografi, men som den tibetanske kolofonen indikerer, er plasseringen av den vertikale linjen tidvis arbitrær og forvirrende. Det sannsynlige resultatet er transkripsjonsfeil. Utgaven som ble publisert i 1960 av Paraśurāma Lakshmaṇa Vaidya (1891-1978) på sanskrit med det latinske alfabetet,^[133] bruker et tegnsett som ikke alltid harmonerer med den tibetanske fortolkning av strukturen i en setning. Utgaven til Daisetsu Suzuki (1870–1966), som ble publisert fra 1934 til 1936,^[134] er nyttig for å finne transkripsjonsfeil i Vaidya-utgaven. Tibetansk har også en tendens til å oversette prefiksene i sanskritord, mens en direkte oversettelse til engelsk vanligvis bruker et større engelsk vokabular. Ord kan være multivalente på sanskrit, og ha en mening avhengig av konteksten, og selv da kan de ha mange meninger. Et eksempel i denne sūtraen er vajra som kan bety tordenbolt eller diamant. To prominente begreper i denne sūtraen er dharmadhātu og samantabhadrabodhisattvacaryā.^[135]

Ordet dharmadhātu er sammensatt av de to elementene dharma og dhātu. Dharma har svært mange meninger, fra «Buddhas lære» til «lov», «rettferdighet», «kvaliteter», «natur», «fenomener», og så videre, mens dhātu kan indikere et rike, et element, eller en komponent og kan brukes om sanseelementer, relikvier fra et opplyst vesens kremasjon, og så videre. Ordet lokadhātu, som stadig brukes i sūtraen, betyr «verdensrike» eller «verdensriker». Ordet dharmadhātu betyr «essensen av fenomenenes natur», slik som tomheten. Den kinesiske tittelen som betyr «inngangen til Dharmadhātu«», ble av Carré oversatt som l’Entrée dans la dimension absolute (inngangen til den absolutte dimensjon) og av Cleary som «inngangen i virkelighetens rike». Osto benyttet oversettelsen «Dharmas rike», men ofte er meningen «fenomenenes rike».^[136]

Ordet samantabhadrabodhisattvacaryā blir gjentatt i sūtraen, og spørsmålet er om samantabhadra («fullstendig god») er et adjektiv for bodhisattvacaryā («bodhisattvaens oppførsel») eller om det betyr oppførselen til bodhisattvaen Samantabhadra. Sekvensen av ord i det sammensatte ordet (dette er ikke tydelig på tibetansk) synes å tilsi den første meningen, men bruken av ordet i kapittel 56 indikerer den sistnevnte. Tidvis kan det bety begge deler.^[137]

Kolofonen i Dergé Kangyur[rediger | rediger kilde]

Kolofonen (tibetansk/wylie/oversettelse)
ཤིན་ཏུ་རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས་བྱ་བ་ལས། བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་སྡེ་སྣོད་ཀྱི་ནང་། སྡོང་པོས་བརྒྱན་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཆོས་ཀྱི་རྣམ་གྲངས་ཆེན་པོ་ལས། ནོར་བཟངས་ཀྱིས་དགེ་བའི་བཤེས་གཉེན་བ་སྙེན་བཀུར་བའི་སྤྱོད་པ་ཕྱོགས་གཅིག་སྟེ་ཅི་སྙེད་པ་རྫོགས་སྷོ། རྒྱ་གར་གྱི་མཁན་པོ་འཛིན་མི་ཏྲ་དང་། སུ་རེནྡྲ་བོ་དྷི་དང་། ཞུ་ཆེན་གྱི་ལོ་ཙཱ་བ་བནྡེ་ཡེ་ཤེས་སྡེ། ^[112]
shin tu rgyas pa chen po'i mdo/_sangs rgyas phal po che zhes bya ba las/_byang chub sems dpa'i sde snod kyi nang /_sdong pos brgyan pa zhes bya ba chos kyi rnam grangs chen po las/_nor bzangs kyis dge ba'i bshes gnyen ba snyen bkur ba'i spyod pa phyogs gcig ste ci snyed pa rdzogs s+ho/_rgya gar gyi mkhan po 'dzin mi tra dang /_su ren+d+ra bo d+hi dang /_zhu chen gyi lo tsA ba ban+de ye shes sde/ ^[112]
Denne teksten ble oversatt og revidert av de indiske upādhyāyas Jinamitra og Surendrabodhi og av den ansvarlige redaktør Lotsawa Bandé Yeshé Dé og andre.^[121]
ལ་སོགས་པས་བསྒྱུར་ཅིང་ཞུས་ཏེ་གཏན་ལ་ཕབ་པའོ། དེ་ལྟར་བདེ་བར་གཤེགས་པའི་བཀའ་འཁོར་ལོ་རིམ་པ་གསུམ་ཁས། འདིར་ཐམ་དོན་དམ་རྣམ་པར་དེས་བའི་འཁོར་ལོའི་སྙིང་པོ་ཕུལ་དུ་བྱུང་བ་སེངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་མཚན་གྱི་རྣམ་བྲངས་ཤིན་ཏུ་རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་སྡེ་སྣོད། སྙན་གྱི་གོ་བརྒྱད། པདྨའི་རྒྱམ་སོགས་ཏུ་མ་དབ་ལྡན་པ་ལ། དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་ཕལ་པོ་ཆེའི་ལེའུ། རྡོ་རྗེ་རྒྱལ་མཚན་གྱི་བསྔོ་བ། ས་བཅུ་བསྟན་པ། ཀུན་ཏུ་བཟང་པོའི་སྤྱོད་པ་བསྟན་པ། དེ་བཞིན་གཤེགས་པའི་སྐྱེ་བ་དང་འབྱུང་བ་བསྟན་པ། ^[112]
la sogs pas bsgyur cing zhus te gtan la phab pa'o/_de ltar bde bar gshegs pa'i bka' 'khor lo rim pa gsum khas/_'dir tham don dam rnam par des ba'i 'khor lo'i snying po phul du byung ba sengs rgyas phal po che mtshan gyi rnam brangs shin tu rgyas pa chen po'i sde snod/_snyan gyi go brgyad/_pad+ma'i rgyam sogs tu ma dab ldan pa la/ ^[112]
En mangfoldighet av Buddhaer er den fantastiske essensen av det endelige, ultimate, definitive hjul blant de tre hjulene i Sugata's undervisning. Den har mange andre titler, slik som Mahāvaipulya-kurven, øreringen, lotus-utsmykningen, og så videre.^[138]
འཇིག་རྟེན་ལས་འདས་པའི་ལེའུ། སྡོང་པོས་བརྒྱན་བའི་ལེའུ་སྟེ་བདུན་ལ་སོ་སོའི་ནང་གསེས་ཀྱི་དབྱེ་བས་ལེའུ་བཞི་བཅུ་རྩ་ལྔ། ^[112]
de bzhin gshegs pa phal po che'i le'u/ _rdo rje rgyal mtshan gyi bsngo ba/_sa bcu bstan pa/_kun tu bzang po'i spyod pa bstan pa/_de bzhin gshegs pa'i skye ba dang 'byung ba bstan pa/_'jig rten las 'das pa'i le'u/_sdong pos brgyan ba'i le'u ste bdun la so so'i nang gses kyi dbye bas le'u bzhi bcu rtsa lnga/ ^[112]
Den har syv seksjoner: Et mangfold av Tathāgatas, dedikasjon til Vajrabanneret, læren om de ti Bhūmis, læren om fullstendig god oppførsel, læren om fødselen og tilsynekomsten av Tathāgatas, Transcendering av verden og stammens matrise. Disse er inndelt i 45 kapitler.^[139]
ཤློ་ཀ་སུམ་ཁྲི། དགུ་སྟོང་སུམ་ཅུ། བམ་པོ་བརྒྱ་སུམ་ཅུ་དང་ཤློ་ཀ་སུམ་ཅུ་ཡོད་པར་བུས་ཏོན་རིན་པོ་ཆེ་སོགས་པ་བཞིད་ཅིང་། ཚལ་པ་བཀའ་འགྱུར་གྱི་དཀར་ཆག་ཏུ་བམ་པོ་བརྒྱ་དང་བཅོ་ལྔ། ལྡན་དཀར་མར་བམ་པོ་བརྒྱ་དང་ཉི་ཤུ་རྩ་བདུན་དུ་མཛད། དེང་སང་གི་དཔེ་རྣམས་ལའང་བམ་གྲངས་མང་ཉུང་ཅི་རིགས་ཡོད་པར་སྣང་། ^[112]
sh+lo ka sum khri/_dgu stong sum cu/_bam po brgya sum cu dang sh+lo ka sum cu yod par bus ton rin po che sogs pa bzhid cing /_tshal pa bka' 'gyur gyi dkar chag tu bam po brgya dang bco lnga/_ldan dkar mar bam po brgya dang nyi shu rtsa bdun du mdzad/_deng sang gi dpe rnams la'ang bam grangs mang nyung ci rigs yod par snang/^[112]
Ifølge Butön Rinpoché og andre består den av 39 030 vers, 130 bampos og 30 ekstra vers. I utgaven i Tshalpa Kangyur er det 115 bampos, Denkarma-utgaven har 127 bampos [Ifølge Denkarma i Tengyur har den 130 bampos], og den nåværende utgave har et varierende antall bampos [utgaven har 112].^[140]
འདི་ཐོག་མར་འཕགས་པ་ཀླུ་སྒྲུབ་ལ། པཎྜི་ཏ་བྱང་ཆུབ་བཟང་པོ་དང་པཎྜི་ཏ་དཀར་པ་གཉིས་ཀྱིས་ཞུས། དེ་གཉིས་ཀ་ས་རྒྱན་ག་ཏུ་འགྱུར་མཛད། རྒྱན་གི་འགྱུར་ལ། སུ་རེནྡྲ་བོ་དྷི་དང་། བཻ་རོ་ཙ་ན་རཀྵི་ཏས་ཞུས་ཆེན་མཛད་པར་བཤད་ཅིང་། ^[112]
'di thog mar 'phags pa klu sgrub la/_paN+Di ta byang chub bzang po dang paN+Di ta dkar pa gnyis kyis zhus/_de gnyis ka sa rgyan ga tu 'gyur mdzad/_rgyan gi 'gyur la/_su ren+d+ra bo d+hi dang /_bai ro tsa na rak+Shi tas zhus chen mdzad par bshad cing/ ^[112]
Denne sūtra ble først mottatt fra Ārya Nāgārjuna av Paṇḍita Buddhabhadra og Paṇḍita Śikṣānanda (652–710), og de oversatte den begge til kinesisk. Det hevdes at Surendrabodhi og Vairocanarakṣita ble sjefsredaktører for en tibetansk oversettelse.^[141]
ལུང་གི་བརྒྱད་རིམ་ལ་འང་རྒྱ་ནག་ནས་འགྱུར་འགྱུར་བའི་བརྒྱུད་བ་ནི། རྫོགས་པའི་སངས་རྒྱས། འཕགས་པ་འཇམ་དཔལ། མགོན་པོ་ཀླུ་སྒྲུབ། གོང་གི་པཎྜི་ཏ་གཉིས། དེ་ནས་ཧྭ་ཤང་ཐུ་ཐུ་ཞུན་སོགསྲིམ་པར་བརྒྱུད་དེ། ཧྭ་ཤང་གྱིང་ཇུལ་དབུས་པ་སངས་རྒྱས་འབུ་མ་གྱིས་གསན། དེ་ནས་ལོ་ཙཱ་བ་མཆོག་ལྡན་ནས་དེངས་སང་གི་བར་དུ་བརྒྱུད་བ་དང་། ^[112]
lung gi brgyad rim la 'ang rgya nag nas 'gyur 'gyur ba'i brgyud ba ni/_rdzogs pa'i sangs rgyas/_'phags pa 'jam dpal/_mgon po klu sgrub/_gong gi paN+Di ta gnyis/_de nas hwa shang thu thu zhun sogasrim par brgyud de/_hwa shang gying jul dbus pa sangs rgyas 'bu ma gyis gsan/_de nas lo tsA ba mchog ldan nas dengs sang gi bar du brgyud ba dang / ^[112]
Når det gjelder denne tekstens overføringslinje, er det en overføringslinje fra Kina. Den perfekte Buddha, Ārya Mañjuśrī, herren Nāgārjuna, de to paṇḍitas som er nevnt ovenfor og Heshang Tushun. Deretter fortsatte overføringslinjen gjennom andre inntil Üpa Sangyé Bum mottok den fra Heshang Gying-ju. Deretter passerte denne linje gjennom Lotsawa Chokden og har fortsatt frem til den nåværende tid.^[142]
རྒྱ་གར་ནས་འགྱུར་བའི་བརྒྱུད་བ་ནི། ཀླུ་སྒྲུབ་ནས། ཨཱརྱ་དེ་ཝ། འཇམ་དཔལ་གྲགས་པ་སོགས་ནས་རིམ་བཞིན། རྡོ་རྗེ་གདན་པ་ལ་བ་རི་ལོ་ཙཱ་བས་གསན། དེ་ནས་མཆིམས་བརྩོན་སེང་། རྗེ་བཙུན་ས་སྐྱ་བ་ཆེན་པོ་སོགས་བརྒྱུད་བར་བཤད་དོ། ^[112]
rgya gar nas 'gyur ba'i brgyud ba ni/_klu sgrub nas/_Ar+ya de wa/_'jam dpal grags pa sogs nas rim bzhin/_rdo rje gdan pa la ba ri lo tsA bas gsan/_de nas mchims brtson seng /_rje btsun sa skya ba chen po sogs brgyud bar bshad do/ ^[112]
Overføringslinjen fra India er som følger: Den passerte fra Nāgārjuna til Āryadeva, og deretter Mañjuśrīkīrti, og så videre, inntil Bari Lotsawa mottok den fra Vajrāsana. Det blir lært at overføringslinjen deretter fortsatte gjennom Chim Tsöndrü Sengé, den store Sakyamesteren [Sakyapa patriarken Jetsün Drakpa Gyaltsen (rje btsun grags pa rgyal mtshan, 1147–1216)], og så videre.^[143]
འོན་ཀྱང་གོང་གི་འགྱུར་བྱང་འདི་ལས་ལོ་པ་ཎ་གཞན་གྱིས་བསྒྱུར་ཚུལ་ལོ་རྒྱུས་དང་། དཔེ་རྣམས་ལམ་མཛོད་དོ། ^[112]
'on kyang gong gi 'gyur byang 'di las lo pa Na gzhan gyis bsgyur tshul lo rgyus dang /_dpe rnams lam mdzod do/ ^[112]
Jeg har likevel ikke sett noen annen tekst eller historie om en oversettelse gjort av noen annen lotsawa eller paṇḍita annet enn de opplistet i kolofonen til denne oversettelsen til tibetansk.^[144]
འདི་ཉི་ཚལ་བ་བཀའ་འགྱུར་གྱི་མ་ཕྱི་བྱས་ནས་འཇངས་ཐམ་རྒྱལ་པོས་བཀའ་འགྱུར་རོ་ཅོག་པར་དུ་བསྒྲུབས་པ་དེང་སང་ལིཏ་ཧང་མཆལ་བར་དུ་གྲགས་པ་ཁུང་ཐུབ་ཀྱི་ཚད་མར་བཟུང་ནས་མ་ཕྱི་བྱས་པ་ཡིན་ཀྱང་། སྐབས་འདིར་ཆད་ལྷག་དང་བརྡ་མ་དག་པ་མང་བ་འདུག་བས། སླར་ཡིག་རྙིང་དག་པ་མང་དུ་བཙལ་ནས་ཞུ་དག་བགྱིས་བ་ཡིན་ལ། ^[112]
'di nyi tshal ba bka' 'gyur gyi ma phyi byas nas 'jangs tham rgyal pos bka' 'gyur ro cog par du bsgrubs pa deng sang lita hang mchal bar du grags pa khung thub kyi tshad mar bzung nas ma phyi byas pa yin kyang /_skabs 'dir chad lhag dang brda ma dag pa mang ba 'dug bas/ _slar yig rnying dag pa mang du btsal nas zhu dag bgyis ba yin la/ ^[112]
Kongen av Jangsa Tham [kongen av Mutseng Karma Mipham Sönam Rapten (mu tseng/zeng karma mi pham bsod nams rab brtan) (1587–1646)] hadde en komplett Kangyur som var basert på Tshalpa Kangyur. På det nåværende tidspunktet er den kjent som Lithang Tshalpa Kangyur (1609–14). Jeg betrakter dette for å være en pålitelig kilde og har derfor gjort den til basis for denne utgaven. Den har likevel mange utelatelser, akkresjoner og feilstavinger, og derfor har jeg denne gangen korrigert den ved å søke i mange eldre utgaver.^[145]
དེ་འང་རྒྱད་པེ་མི་གཅིག་པ་དང་། འགྱུར་མི་མཐུན་པ་ནི་དོན་གྱི་ཁོག་གཅིག་ཀྱང་ཚིག་ལ་ཞུ་དག་མི་འཏུབ་ནའང་། ^[112]
de 'ang rgyad pe mi gcig pa dang /_'gyur mi mthun pa ni don gyi khog gcig kyang tshig la zhu dag mi 'atub na'ang / ^[112]
Det finnes varianter av indiske tekster og oversettelser som er i konflikt med hverandre, og jeg har ikke vært i stand til å fastslå ut fra dem en definitiv enkel mening eller de korrekte ord. Likevel er denne teksten intet annet enn en gyldig utgave.^[146]
འདིའི་དཔེ་ཕལ་ཆེར་ཞུ་དག་ཕེར་བ་ཁོན་འདུག་ལ་འོན་ཀྱང་རྒྱན་ལ་བཀོད་པ་དང་། འབྱམ་གླས་ལ་རབ་འབྱམས་དང་། སོ་སོ་ཡང་དག་བར་རིག་པ་ལ། ཐ་དང་པ་ཡང་དག་པར་ཤེས་པ་དང་། ཐུགས་ལ་དགོངས་པ་དང་། ཉིན་མཚན་དང་ཟླ་བ་ཡར་ཁམ་མར་ཁམ་དང་ཞེས་པལ། ཉིན་མཚན་དང་ཡུད་དུ་ཡན་མན་དང་ཞེས་དང་། ཐ་སྙད་ལ་རྣམ་པར་དཔྱོད་བ་ཞེས་པ་རྣམས་འགྱུར་ཁྱད་ལྟ་བུར་འདུག་པ་དོན་ལ་མི་འགལ་བས་རང་སོང་གཞག། ^[112]
'di'i dpe phal cher zhu dag pher ba khon 'dug la 'on kyang rgyan la bkod pa dang /_'byam glas la rab 'byams dang /_so so yang dag bar rig pa la/_tha dang pa yang dag par shes pa dang /_thugs la dgongs pa dang /_nyin mtshan dang zla ba yar kham mar kham dang zhes pal/_nyin mtshan dang yud du yan man dang zhes dang /_tha snyad la rnam par dpyod ba zhes pa rnams 'gyur khyad lta bur 'dug pa don la mi 'gal bas rang song gzhag_/ ^[112]
Der er forskjellige oversettelser av begreper som har blitt stående ureviderte, og det er ingen selvmotsigelse i meningen. For eksempel har den rgyan [vyūha] i stedet for bkod pa [utsmykning]; ’byam klas [finnes ikke i ordboken Mahāvyutpatti] i stedet for rab ’byams [stor utstrekning]; so so yang dag par rig pa istedet for tha dad pa yang dag par shes pa [oversettelser av pratisaṃvit]; thugs [citta] for dgongs pa [abhiprāya]; nyin mtshan dang zla ba yar kham mar kham dang i stedet for nyin mtshan dang yud du yan man dang [for en voksende fase og en avtagende fase i en måned]; og tha snyad [vyavahāra] i stedet for rnam par dpyod pa [vicāraṇa].^[147]
རྒྱ་སྐད་ལ་རང་བཞིན་རྐྱེན། རྣམ་འགྱུར་གྱི་ཚུལ་དུ་མ་ཡོད་པ། བོད་ལ་ལོ་པཎ་ཆོས་ཀྱི་སྤྱན་ལྡན་རྣམས་ཀྱིས་དོན་འགྱུར་མཛད་བ་འགལ་ཞིག །དུས་དང་རྣམ་དབྱེ་སོགས་ཤིན་ཏུ་རྟོགས་དཀའ་བས་དཔེ་མཐུན་ཤས་ཆེ་བ་གཙོ་བོར་བཟུང་། གཞན་དོགས་གནས་ཅུང་ཟད་ཡོད་པ་རྣམས། བོད་ཀྱི་བརྡའི་བསྟན་བཅོས་རྣམས་དང་གོ་བསྟུན། ^[112]
rgya skad la rang bzhin rkyen/_rnam 'gyur gyi tshul du ma yod pa/_bod la lo paN chos kyi spyan ldan rnams kyis don 'gyur mdzad ba 'gal zhig_/dus dang rnam dbye sogs shin tu rtogs dka' bas dpe mthun shas che ba gtso bor bzung /_gzhan dogs gnas cung zad yod pa rnams/_bod kyi brda'i bstan bcos rnams dang go bstun/ ^[112]
Sanskritord har mange kasus og tempus, slik at selv om tibetanske lotsawas og paṇḍitas, som hadde Dharma's øye, oversatte deres mening, er det vanskelige å skjelne mellom deres tempus, kasus, og så videre. Dette er majoriteten av eksempler på usikkerhet, og der er også noen få andre former, men de er uansett i samsvar med tibetansk grammatikk.^[148]
དཔེ་ཕལ་ཆེར་ལ་བརྡ་རྙིང་ཤས་ཆེ་བ་དང་། འགྱུར་བཅོས་མཛད་པའི་གསལ་ཁ་མི་སྣང་བས། བོད་ཀྱི་བརྡ་རྙིང་པ་ཤསྟ་གཞིག་བྱུང་ན་འབྲེལ་ཆགས་བ་འདྲ་ཡང་ཕྱིས་སུ་བརྡ་གསར་རྙིང་འདྲེས་ཉམྒས་ཆེ་བ་དང་། ཤད་བར་གཅོད་མཚམས་འཁྲུགས་པ་མང་དུ་སྣང་ཡང་ཅུང་ཟད་སྐྱོན་ཆུང་བའི་དབང་དུ་བྱས་ནས་བཏན་སྙོམས་སུ་བཞག །དེ་མིན་མོན་པའི་ཇ་ཇོག་ཅོ་ཛྷུ་དག་གི་དཔེ་ཟླར་མ་སོང་བར་ནན་ཏན་ཆེན་པོས་ཤིན་ཏུ་དག་ཁུལ་དུ་བགྱིས་པ་འདི། ^[112]
dpe phal cher la brda rnying shas che ba dang /_'gyur bcos mdzad pa'i gsal kha mi snang bas/_bod kyi brda rnying pa shasta gzhig byung na 'brel chags ba 'dra yang phyis su brda gsar rnying 'dres nyam+gas che ba dang /_shad bar gcod mtshams 'khrugs pa mang du snang yang cung zad skyon chung ba'i dbang du byas nas btan snyoms su bzhag_/de min mon pa'i ja jog co dz+hu dag gi dpe zlar ma song bar nan tan chen pos shin tu dag khul du bgyis pa 'di/ ^[112]
I de fleste tekster er det mange arkaiske ord, slik at meningen med oversettelsen er uklar, men der er en konsistens når alle disse ordene er i arkaisk tibetansk. Likevel ser det ut til å ha inntruffet i senere tider en sterk forfalskning av teksten slik at det er en blanding av arkaiske og moderne former. Der er også upålitelige plasseringer av skyggemerket som differensierer klausuler, men alle disse har blitt stående som de er fordi disse feilene er få og mindre. Derfor har denne revisjonen blitt redigert flittig uten å bli analog med å slå ned de urgamle megalitter i de sørlige regioner.^[149]
སངས་རྒྱས་ཀྱི་བསྟན་པ་སངས་རྒྱས་ཀྱི་བསྟན་པ་རིན་པོ་ཆེ་དང་རིས་མེད་དཔའི་འགྲོ་བ་ཡོངས་ཀྱི་བསོད་ནམས་ཀྱི་དཔལ་དུ་བསྐལ་པ་ཇི་སྲིད་གནས་ཀྱི་བར་དུ་ཁྲོ་ཡུག་རི་པོའི་དབད་བོ་བསྟན་པ་ཚེ་རིངས་ཀྱི་ཞལ་སྡ་ནས། ^[112]
sangs rgyas kyi bstan pa sangs rgyas kyi bstan pa rin po che dang ris med dpa'i 'gro ba yongs kyi bsod nams kyi dpal du bskal pa ji srid gnas kyi bar du khro yug ri po'i dbad bo bstan pa tshe rings kyi zhal sda nas/ ^[112]
Måtte dette vare i hele kalpaen innenfor sirkelen av Cakravālafjellene, så lys som solen og månen, som herligheten til fortjenesten av ikke-sekteriske vesener og den dyrebare undervisning til Buddha.^[150]
དགེ་བྱེད་ཅེས་པ་ཆུ་སྟག་ལོར་གསུང་རབ་འདི་ཉིད་པར་དུ་བསྒྱུར་པར་མཛད་པའི་སྐབས་ཞུ་དག་ལས་འཕྲོས་ཏེ་འདི་ཉིད་ཀྱི་དོན་མ་པར་བཀས་གནང་བའི་ཞབས་འབྲིང་བ་དགེ་སློང་བཀྲ་ཤིས་དབང་ཕྱུག་གིས་གླེང་པ་ཛ་ཡནྟུ། ^[112]
dge byed ces pa chu stag lor gsung rab 'di nyid par du bsgyur par mdzad pa'i skabs zhu dag las 'phros te 'di nyid kyi don ma par bkas gnang ba'i zhabs 'bring ba dge slong bkra shis dbang phyug gis gleng pa dza yan+tu/ ^[112]
Dette ble trykt i vanntigerens år som kalles dge byed (1722), i nærværet av Tenpa Tsering (1678–1738), den guddommelige Dharmakonge som regjerer i henhold til Dharma, og som har den enorme, overlegne rikdommen av de ti gode handlinger, og som er en bodhisattva som regjerer mennesker og kilden til lykke i de fire regioner av det tibetanske imperium («stor-Tibet»).^[151] Dette ble skrevet av attendanten Gelong Tashi Wangchuk, som er i en prosess med revisjon av hva som ble beordret for å bli dets veileder.^[152]
ཡེ་དྷ་རྨྨཱ་ཧེ་ཏུ་པྲ་བྷ་ཝཱ་ཧེ་ཏུ་ནྟེ་ཥཱནྟ་ཐཱ་ག་ཏོ་ཧྱ་ཝ་ད་ཏ། ཧེ་ཤཱ་ཉྩ་ཡོ་ནི་རོ་དྷ་ཨེ་ཝཾ་བཱ་དཱི་མ་ཧཱ་ཤྲ་མ་ཎཿ། ^[112]
ye d+ha r+m+mA he tu pra b+ha wA he tu n+te ShAn+ta thA ga to h+ya wa da ta/_he shA ny+tsa yo ni ro d+ha e waM bA dI ma hA shra ma NaH/ ^[112]
Ye dharmahetuprabhavā hetun teṣān tathāgato hy avadat. Teṣāñ ca yo nirodha evaṃ vādī mahāśramanaḥ. (Tathāgata har undervist om de årsaker som er årsakene til oppståen av alle fenomener, og den store śrāmaṇera, lærte på denne måte om hva som er deres opphør.)^[153]

Oversettelser til vestlige språk[rediger | rediger kilde]

Når det gjelder sanskritutgaven av Gaṇḍavyūha, publiserte Douglas Osto i 2010 en oversettelse av første del av kapittel 1, samt kapitlene 3, 54 og 55 under tittelen The Supreme Array.^[154] Han har også inkludert utdrag fra andre kapitler av Gaṇḍavyūha i boken Power, Wealth and Women in Indian Mahāyāna Buddhism: The Gaṇḍavyūha-sūtra.^[26]

Andre delvise oversettelser fra sanskrit som ennå ikke er publisert, er blitt gjort av Mark Allen Ehman i 1977 og Yuko Ijiri i 2005.^[155]

I årene 1978–1981 publiserte Dōi Torakazu (1902–1971) en tysk oversettelse av den første kinesiske versjonen av avataṃsakasūtraen (Buddhabhadra's versjon fra år 420 e.Kr.). Der utgjør gaņdhavyūasūtraen det 34. og siste kapittel.^[156]

I 1984 publiserte Thomas Cleary (1949–2021) en engelsk oversettelse av den andre kinesiske versjonen av avataṃsakasūtraen (Śīkşānandas versjon fra år 699 e.Kr.). Der utgjør gaņdhavyūasūtraen det 39. og siste kapittel.^[7] I 2019 publiserte Patrick Carré en fransk oversettelse av Śīkşānanda's versjon.^[101]

Ingen oversettelse er ennå foretatt til noe vestlig språk av den tredje kinesiske versjonen av gaņdhavyūasūtraen. Oversettelsen ble foretatt av Prajñā i året 798 e.Kr.; den er større enn de to ovennevnte kinesiske versjoner. Den er også større enn den tibetanske versjonen.^[157]

Det finnes heller ingen oversettelse av de to fragmentariske kinesiske versjoner, foretatt av henholdsvis Shèngjiān under det østlige Jindynastiet (317−420) og av Divākara i året 680 e.Kr.^[157]

En engelsk oversettelse av den tibetanske versjonen ble publisert av Padmakara Translation Group den 26. oktober 2021. Dette er den første oversettelsen som er blitt gjort fra tibetansk til et europeisk språk.^[127]

Kulturell og religiøs betydning[rediger | rediger kilde]

Newarbuddhismen i Nepal[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Newarbuddhisme

Blant Newarbuddhister, den formen for vajrayāna som praktiseres av Newarfolket i Kathmandudalen i Nepal, er Gaṇḍavyūha et av ni sentrale verker.^[75]

Disse verkene kalles navadharma («ni dharmaer») eller navagrantha («ni tekster»):^[158]

Bhutanesisk buddhisme[rediger | rediger kilde]

Den 1. november 2016 omtalte en artikkel i den bhutanesiske avisen Kuensel den årlige Moenlam (Mönlam på tibetansk) som utføres av den buddhistiske retningen Drukpa kagyu.^[159]

Mönlam finner sted i den 4.–11. dagen i den første tibetanske måneden. Det er en bønnefestival som ble grunnlagt i Tibet i 1409 av Je Tsongkhapa (1357–1419), grunnleggeren av retningen gelug.

Under denne festivalen brukes en bønn som stammer fra Gaṇḍavyūha. Tradisjonen i Bhutan bruker ikke sanskritteksten, og heller ikke den tibetanske Gaṇḍavyūha. De bruker den kinesiske oversettelsen til Śīkşānanda.

De siste fire linjene av denne teksten, som er oversatt av Thomas Cleary, lyder:^[160]

Gjennom den endeløse overtreffende velsignelsen, oppnådd gjennom dedikasjon /
til praktiseringen av det gode /
måtte jordboere som er senket ned i lidenskapens strøm /
gå til de høyere riker av uendelig lys.

Den bhutanesiske (Drukpa) versjonen lyder:

Gjennom den sanne og bunnløse dyd,
oppnådd gjennom dedikasjon til denne 'aspirasjon til gode handlinger',
måtte alle de som nå drukner i havet av lidelse,
nå de høyere riker til Amitābha.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Padmakara 44-45 i.39, 2021
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.40, 2021
^ Padmakara 44-45 i.41, 2021
^ Padmakara 44-45 i.42, 2021
^ Padmakara 44-45 i.43, 2021
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.44, 2021
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Cleary 1993
^ Padmakara 44-45 i.45, 2021
^ Padmakara 44-45 i.46, 2021
^ Padmakara 44-45 i.47, 2021
^ Padmakara 44-45 i.48, 2021
^ Doniger 1999, side 365
^ Padmakara 44-45 i.1, 2021
^ Fonstein 1967
^ Padmakara 44-45 i.3, 2021
^ Padmakara 44-45 i.4, 2021
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.5, 2021
^ ^a ^b Cleary 1993, side 369
^ Watts, 2008
^ Padmakara 44-45 i.120, 2021
^ ^a ^b ^c Padmakara 44-45 i.6, 2021
^ Sanskrit 2013
^ Sanskrit 2013b
^ Lung 2006
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.49, 2021
^ ^a ^b ^c Osto 2008
^ Padmakara 44-45 i.50, 2021
^ Padmakara 44-45 i.51, 2021
^ Padmakara 44-45 i.52, 2021
^ Padmakara 44-45 i.53, 2021
^ Padmakara 44-45 i.54, 2021
^ Padmakara 44-45 i.55, 2021
^ ^a ^b ^c ^d Padmakara 44-45 i.56, 2021
^ Padmakara 44-45 i.57, 2021
^ Padmakara 44-45 i.66, 2021
^ Padmakara 44-45 i.67, 2021
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.68, 2021
^ Padmakara 44-45 i.69, 2021
^ Padmakara 44-45 i.70, 2021
^ Padmakara 44-45 i.71, 2021
^ Padmakara 44-45 i.72, 2021
^ Padmakara 44-45 i.73, 2021
^ Padmakara 44-45 i.74, 2021
^ Padmakara 44-45 i.75, 2021
^ Padmakara 44-45 i.76, 2021
^ Padmakara 44-45 i.77, 2021
^ Padmakara 44-45 i.78, 2021
^ Padmakara 44-45 i.79, 2021
^ Padmakara 44-45 i.80, 2021
^ Padmakara 44-45 i.81, 2021
^ Padmakara 44-45 i.82, 2021
^ Padmakara 44-45 i.83, 2021
^ Padmakara 44-45 i.84, 2021
^ Padmakara 44-45 i.85, 2021
^ Padmakara 44-45 i.86, 2021
^ Padmakara 44-45 i.87, 2021
^ Padmakara 44-45 i.88, 2021
^ Padmakara 44-45 i.89, 2021
^ Padmakara 44-45 i.90, 2021
^ Padmakara 44-45 i.91, 2021
^ Padmakara 44-45 i.92, 2021
^ Padmakara 44-45 i.93, 2021
^ Padmakara 44-45 i.94, 2021
^ Padmakara 44-45 i.95, 2021
^ Padmakara 44-45 i.96, 2021
^ Padmakara 44-45 i.97, 2021
^ Padmakara 44-45 i.98, 2021
^ Padmakara 44-45 i.99, 2021
^ Padmakara 44-45 i.100, 2021
^ Padmakara 44-45 i.101, 2021
^ Padmakara 44-45 i.102, 2021
^ Padmakara 44-45 i.103, 2021
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.104, 2021
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.105, 2021
^ ^a ^b ^c Padmakara 44-45 i.14, 2021
^ Osto 2008, sidene 6 og 113
^ Padmakara 44-45 i.65, 2021
^ Osto 2008, side 157, note 5
^ Padmakara 44-45 i.7, 2021
^ Padmakara_127, 2018
^ Osto 2008, side 108-109
^ Padmakara 44-45 i.8, 2021
^ Jamspal 2010
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.9, 2021
^ Padmakara 44-45 i.10, 2021
^ Padmakara 44-45 i.11, 2021
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.12, 2021
^ ^a ^b Osto 2008, side 5
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.15, 2021
^ ^a ^b ^c Osto 2008, side 4
^ Osto 2008, side 129
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.16, 2021
^ ^a ^b ^c Padmakara 44-45 i.17, 2021
^ Ōtake-2007, side 93-94
^ Padmakara 44-45 i.18, 2021
^ Osto 2008, side 130
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.19, 2021
^ Osto 2008, side 11
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.20, 2021
^ Padmakara 44-45 i.13, 2021
^ ^a ^b Carré 2019
^ Padmakara 44-45 i.21, 2021
^ Van Norden, 2019
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.22, 2021
^ Fontein_1967, side 117
^ Fontein 2012, side 1
^ Revianur 2017, side 577
^ Fontein_1967, side 118
^ Padmakara 44-45 i.23, 2021
^ Fontein_1967, side 120-121
^ Padmakara 44-45 i.24, 2021
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q ^r ^s ^t ^u ^v ^w ^x ^y ^z ^æ ^ø ^å ^aa ^ab ^ac ^ad ^ae Sekreve 2005
^ Padmakara 44-45 i.32, 2021
^ Padmakara 44-45 i.33, 2021
^ Skilling og Saerj 2013, s. 199
^ ^a ^b ^c Padmakara 44 (about), 2021
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.2, 2021
^ Skilling og Saerj 2013, s. 204
^ Padmakara 44-45 i.27, 2021
^ Padmakara 44-45 i.25, 2021
^ ^a ^b ^c ^d ^e Padmakara 44-45 c.1, 2021
^ Padmakara 44-45 i.26, 2021
^ Padmakara 44-45 i.28, 2021
^ Padmakara 44-45 i.29, 2021
^ Padmakara 44-45 i.30, 2021
^ Padmakara 44-45 i.31, 2021
^ ^a ^b Padmakara 44-45, 2021
^ Padmakara 44-31, 2021
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.58, 2021
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.59, 2021
^ Padmakara 44-45 i.60, 2021
^ Padmakara 44-45 i.61, 2021
^ Vaidya, 1960
^ Suzuki, 1934-1936
^ Padmakara 44-45 i.62, 2021
^ Padmakara 44-45 i.63, 2021
^ Padmakara 44-45 i.64, 2021
^ Padmakara 44-45 c.2, 2021
^ Padmakara 44-45 c.3, 2021
^ Padmakara 44-45 c.4, 2021
^ Padmakara 44-45 c.5, 2021
^ Padmakara 44-45 c.6, 2021
^ Padmakara 44-45 c.7, 2021
^ Padmakara 44-45 c.8, 2021
^ Padmakara 44-45 c.9, 2021
^ Padmakara 44-45 c.10, 2021
^ Padmakara 44-45 c.11, 2021
^ Padmakara 44-45 c.12, 2021
^ Padmakara 44-45 c.13, 2021
^ Padmakara 44-45 c.14, 2021
^ Padmakara 44-45 c.15, 2021
^ Padmakara 44-45 c.16, 2021
^ Padmakara 44-45 c.17, 2021
^ Osto 2010
^ Padmakara 44-45 i.37, 2021
^ Torakatsu, 1978-1981
^ ^a ^b Padmakara 44-45 i.36, 2021
^ Lewis 1993, side 327, n. 15
^ Kuensel 2016
^ Cleary 1993, side 1518

Kilder[rediger | rediger kilde]

Carré, Patrick; Śīkşānanda; Lǐ Tōngxuán (2019). Soutra de l’Entrée dans la dimension absolue – Gandavyuhasutra avec le commentaire de Li Tongxuan. Padmakara Editions, 28. januar 2019. ISBN 2 37041 113 9. ISBN 978 2 37041 113 6.
Cleary, Thomas (1993). The Flower Ornament Scripture. A Translation of the Avatamsaka Sutra. Shamballa Publications, Inc., Boston, Massachusetts, 1984, 1986, 1987, 1989, 5. utgave 12. oktober 1993. ISBN 0-87773-940-4. ISBN 0 87773 940 4.
Digital Sanskrit Buddhist Canon (2013). samantabhadracaryāpraṇidhānam. Digital Sanskrit Buddhist Canon, arkivert 17. oktober 2013, besøkt 26. november 2021. Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 26. november 2021.
Digital Sanskrit Buddhist Canon (2013). BHADRACARĪPRAṆIDHĀNASTOTRAM. Digital Sanskrit Buddhist Canon, arkivert 17. oktober 2013, besøkt 26. november 2021. Arkivert fra originalen 12. mars 2016. Besøkt 26. november 2021.
Doniger, Wendy (1999). Merriam-Webster's Encyclopedia of World Religions. Merriam-Webster, januar 1999. s. 365. ISBN 978-0-87779-044-0.
Fontein, Jan (1967). The Pilgrimage of Sudhana: A Study of Gaṇḍavyūha Illustrations in China, Japan and Java. Haag, Mouton, 1967. ISBN 9 02796 387 8. ISBN 978 9 02796 387 1.
Fontein, Jan (2012). Entering the Dharmadhātu: A Study of the “Gandavyūha” Reliefs of Borobudur (Studies in Asian Art and Archaeology). Leiden: Brill, 20. mars 2012. ISBN 9 00421 122 5. ISBN 978 9 00421 122 3.
Jamspal, Lozang (2010). The Range of the Bodhisattva, A Mahāyāna Sūtra: Ārya-bodhisattva-gocara, Introduction and Translation. New York: The American Institute of Buddhist Studies, Columbia University Center for Buddhist Studies, Tibet House US, 2010. ISBN 1 93501 113 8. ISBN 978 193501 113 2.
Kuensel (2016). HH the Je Khenpo presides over 17th Moenlam Chhenmo. Kuensel. That the people shall be informed, 1. november 2016.
Lewis, Todd T. (1993). Contributions to the Study of Popular Buddhism: The Newar Buddhist Festival of Guṃlā Dharma. Journal of the International Association of Buddhist Studies 16, no. 2 (Winter 1993), 31. desember 1993. s. 309–354.
Lung, Jang (2006). King of Prayers (PDF). Kalachakranet, oktober 2006.
Van Norden, W. Bryan og Nicholaos Jones (2019). Huayan Buddhism. The Stanford Encyclopedia of Philosophy, 5. november 2019.
Osto, Douglas E. (2008). Power, Wealth and Women in Indian Mahayana Buddhism: The Gandavyuha-sutra (Routledge Critical Studies in Buddhism). Routledge, 17. desember 2008. ISBN 0 41548 073 6. ISBN 978 0 41548 0 734.
Osto, Douglas E. (2010). The Supreme Array. douglasosto.com, 2010.
Ōtake, Susumu (2007). «On the Origin and Early Development of the Buddhāvataṃsaka-Sūtra». I Hamar, Imre. Reflecting Mirrors: Perspectives on Huayan Buddhism. Wiesbaden: Harrassowitz Verlag, 31. desember 2007. s. 87–107. ISBN 3 44705 509 X. ISBN 978 3 44705 5 093.
Padmakara Translation Group (2021). Toh. 44 ཕལ་ཆེན། · phal chen/ Buddhāvataṃsaka (about). besøkt 3. november 2021.
Padmakara Translation Group (2021). Toh. 44-31 ༄༄། །ས་བཅུ་པ། The Ten Bhūmis, Daśabhūmika. ཤིན་ཏུ་རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ་སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས་བྱ་བ་ལས་ས་བཅུ་པའི་ལེའུ། shin tu rgyas pa chen po’i mdo sangs rgyas phal po che zhes bya ba las sa bcu pa’i le’u The Ten Bhūmis Chapter from the Mahāvaipulya Sūtra “A Multitude of Buddhas”, Buddhāvataṃsakanāmamahāvaipulyasūtrāt daśabhūmika paṭalaḥ. Oversatt av Peter Alan Roberts og Tulku Yeshi under ledelse av Emily Bower, 17. september 2021.
Padmakara Translation Group (2021). Toh. 44-45 ༄༄། །སྡོང་པོས་བརྒྱན་པ། Ornaments of the Buddhas, Gaņḑavyūha. ཤིན་ཏུ་རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ་སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས་བྱ་བ་ལས་སྡོང་པོས་བརྒྱན་པའི་ལེའུ་སྟེ་བཞི་བཅུ་རྩ་ལྔ་པའོ། shin tu rgyas pa chen po’i mdo sangs rgyas phal po che zhes bya ba las sdong pos brgyan pa’i le’u ste bzhi bcu rtsa lnga pa’o “The Stem Array” Chapter from the Mahāvaipulya Sūtra “A Multitude of Buddhas”, Buddhāvataṃsakanāmamahāvaipulyasūtrāt gaņḑavyūhasūtraḥ paṭalaḥ. Oversatt av Patrick Carré og Douglas Osto under ledelse av Emily Bower, med hjelp av Ling Lung Chen og Tracy Davis, 26. oktober 2021.
Padmakara Translation Group (2018). Toh. 127 ༄༄། །ཏིང་ངེ་འཛིན་གྱི་རྒྱལ་པོའི་མདོ། The King of Samādhis Sūtra. འཕགས་པ་ཆོས་ཐམས་ཅད་ཀྱི་རང་བཞིན་མཉམ་པ་ཉིད་རྣམ་པར་སྤྲོས་པ་ཏིང་ངེ་འཛིན་གྱི་རྒྱལ་པོ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa chos thams cad kyi rang bzhin mnyam pa nyid rnam par spros pa ting nge ’dzin gyi rgyal po zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The King of Samādhis, the Revealed Equality of the Nature of All Phenomena”, Āryasarvadharmasvabhāvipañcitasamādhirājanāmamahāyānasūtra. Oversatt av Peter Alan Roberts, med hjelp av Ling Lung Chen, og redigert av Emily Bower og Ben Gleason, 1. mars 2018.
Revianur, A. (2017). «Forms and types of Borobudur’s stupas». I Budianta, Melani. Cultural Dynamics in a Globalized World. New York: Routledge, 12. desember 2017. s. 577–584. ISBN 978-1138626645. ISBN 1138626643.
Sekreve, Arrie (2005). སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས་བྱ་བ་ཤིན་ཏུ་རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ།་ (D.45) Catalog Record. 84 000 Translating the Words of the Buddha, 20. januar 2009.
Skilling, Peter og Saerji (2013). The Circulation of the Buddhāvataṃsaka in India. International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Annual Report of for the Academic Year 2012 [= ARIRIAB], vol. XVI, Tokyo, Hachioji, Japan, mars 2013. s. 192-216.
Suzuki, Daisetz Teitarō; Idzumi, Hokei (1934–1936). The Gandavyuha sutra critically edited by Daisetz Teitaro Suzuki and Hokei Idzumi. Part I-IV. The Sanskrit Buddhist Texts Publishing Society, Kyoto, 1934-1936.
Torakazu, Dōi (土井, 虎賀寿) (1978–1981). Das Kegon Sutra : das Buch vom Eintreten in den Kosmos der Wahrheit / im Auftrag des Tempels Tōdaiji aus dem chinesischen Text übersetzt und mit einer Einführung versehen von Torakazu Doi. Doitsubun-Kegonkyō-Kankōkai, Tokyo, 1978-1981. BA05354740.
Vaidya, Paraśurāma Lakshmaṇa (1960). gaṇḍavyūha sūtram. The Mithila Institute of Post-Graduate Studies and Research in Sanskrit Learning, Darbhanga, 1960. Arkivert fra originalen 2. august 2016. Besøkt 26. november 2021.
Watts, Alan Wilson (2008). Alan Watts Podcast – Following the Middle Way #3. alanwattspodcast.com, 31. august 2008.

[Padmakara_44-45_i.39-1] Padmakara 44-45 i.39, 2021

[Padmakara_44-45_i.40-2] Padmakara 44-45 i.40, 2021

[Padmakara_44-45_i.41-3] Padmakara 44-45 i.41, 2021

[Padmakara_44-45_i.42-4] Padmakara 44-45 i.42, 2021

[Padmakara_44-45_i.43-5] Padmakara 44-45 i.43, 2021

[Padmakara_44-45_i.44-6] Padmakara 44-45 i.44, 2021

[Cleary_1993-7] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Cleary 1993

[Padmakara_44-45_i.45-8] Padmakara 44-45 i.45, 2021

[Padmakara_44-45_i.46-9] Padmakara 44-45 i.46, 2021

[Padmakara_44-45_i.47-10] Padmakara 44-45 i.47, 2021

[Padmakara_44-45_i.48-11] Padmakara 44-45 i.48, 2021

[Doniger_1999-12] Doniger 1999, side 365

[Padmakara_44-45_i.1-13] Padmakara 44-45 i.1, 2021

[Fontein_1967-14] Fonstein 1967

[Padmakara_44-45_i.3-15] Padmakara 44-45 i.3, 2021

[Padmakara_44-45_i.4-16] Padmakara 44-45 i.4, 2021

[Padmakara_44-45_i.5-17] Padmakara 44-45 i.5, 2021

[Cleary_1993_369-18] Cleary 1993, side 369

[Watts_2008-19] Watts, 2008

[Padmakara_44-45_i.120-20] Padmakara 44-45 i.120, 2021

[Padmakara_44-45_i.6-21] Padmakara 44-45 i.6, 2021

[Sanskrit_2013-22] Sanskrit 2013

[Sanskrit_2013b-23] Sanskrit 2013b

[Lung_2006-24] Lung 2006

[Padmakara_44-45_i.49-25] Padmakara 44-45 i.49, 2021

[Osto-2008-26] Osto 2008

[Padmakara_44-45_i.50-27] Padmakara 44-45 i.50, 2021

[Padmakara_44-45_i.51-28] Padmakara 44-45 i.51, 2021

[Padmakara_44-45_i.52-29] Padmakara 44-45 i.52, 2021

[Padmakara_44-45_i.53-30] Padmakara 44-45 i.53, 2021

[Padmakara_44-45_i.54-31] Padmakara 44-45 i.54, 2021

[Padmakara_44-45_i.55-32] Padmakara 44-45 i.55, 2021

[Padmakara_44-45_i.56-33] Padmakara 44-45 i.56, 2021

[Padmakara_44-45_i.57-34] Padmakara 44-45 i.57, 2021

[Padmakara_44-45_i.66-35] Padmakara 44-45 i.66, 2021

[Padmakara_44-45_i.67-36] Padmakara 44-45 i.67, 2021

[Padmakara_44-45_i.68-37] Padmakara 44-45 i.68, 2021

[Padmakara_44-45_i.69-38] Padmakara 44-45 i.69, 2021

[Padmakara_44-45_i.70-39] Padmakara 44-45 i.70, 2021

[Padmakara_44-45_i.71-40] Padmakara 44-45 i.71, 2021

[Padmakara_44-45_i.72-41] Padmakara 44-45 i.72, 2021

[Padmakara_44-45_i.73-42] Padmakara 44-45 i.73, 2021

[Padmakara_44-45_i.74-43] Padmakara 44-45 i.74, 2021

[Padmakara_44-45_i.75-44] Padmakara 44-45 i.75, 2021

[Padmakara_44-45_i.76-45] Padmakara 44-45 i.76, 2021

[Padmakara_44-45_i.77-46] Padmakara 44-45 i.77, 2021

[Padmakara_44-45_i.78-47] Padmakara 44-45 i.78, 2021

[Padmakara_44-45_i.79-48] Padmakara 44-45 i.79, 2021

[Padmakara_44-45_i.80-49] Padmakara 44-45 i.80, 2021

[Padmakara_44-45_i.81-50] Padmakara 44-45 i.81, 2021

[Padmakara_44-45_i.82-51] Padmakara 44-45 i.82, 2021

[Padmakara_44-45_i.83-52] Padmakara 44-45 i.83, 2021

[Padmakara_44-45_i.84-53] Padmakara 44-45 i.84, 2021

[Padmakara_44-45_i.85-54] Padmakara 44-45 i.85, 2021

[Padmakara_44-45_i.86-55] Padmakara 44-45 i.86, 2021

[Padmakara_44-45_i.87-56] Padmakara 44-45 i.87, 2021

[Padmakara_44-45_i.88-57] Padmakara 44-45 i.88, 2021

[Padmakara_44-45_i.89-58] Padmakara 44-45 i.89, 2021

[Padmakara_44-45_i.90-59] Padmakara 44-45 i.90, 2021

[Padmakara_44-45_i.91-60] Padmakara 44-45 i.91, 2021

[Padmakara_44-45_i.92-61] Padmakara 44-45 i.92, 2021

[Padmakara_44-45_i.93-62] Padmakara 44-45 i.93, 2021

[Padmakara_44-45_i.94-63] Padmakara 44-45 i.94, 2021

[Padmakara_44-45_i.95-64] Padmakara 44-45 i.95, 2021

[Padmakara_44-45_i.96-65] Padmakara 44-45 i.96, 2021

[Padmakara_44-45_i.97-66] Padmakara 44-45 i.97, 2021

[Padmakara_44-45_i.98-67] Padmakara 44-45 i.98, 2021

[Padmakara_44-45_i.99-68] Padmakara 44-45 i.99, 2021

[Padmakara_44-45_i.100-69] Padmakara 44-45 i.100, 2021

[Padmakara_44-45_i.101-70] Padmakara 44-45 i.101, 2021

[Padmakara_44-45_i.102-71] Padmakara 44-45 i.102, 2021

[Padmakara_44-45_i.103-72] Padmakara 44-45 i.103, 2021

[Padmakara_44-45_i.104-73] Padmakara 44-45 i.104, 2021

[Padmakara_44-45_i.105-74] Padmakara 44-45 i.105, 2021

[Padmakara_44-45_i.14-75] Padmakara 44-45 i.14, 2021

[Osto-2008_6_113-76] Osto 2008, sidene 6 og 113

[Padmakara_44-45_i.65-77] Padmakara 44-45 i.65, 2021

[Osto-2008_157-78] Osto 2008, side 157, note 5

[Padmakara_44-45_i.7-79] Padmakara 44-45 i.7, 2021

[Padmakara_127-80] Padmakara_127, 2018

[Osto-2008_108_109-81] Osto 2008, side 108-109

[Padmakara_44-45_i.8-82] Padmakara 44-45 i.8, 2021

[Jamspal_2010-83] Jamspal 2010

[Padmakara_44-45_i.9-84] Padmakara 44-45 i.9, 2021

[Padmakara_44-45_i.10-85] Padmakara 44-45 i.10, 2021

[Padmakara_44-45_i.11-86] Padmakara 44-45 i.11, 2021

[Padmakara_44-45_i.12-87] Padmakara 44-45 i.12, 2021

[Osto-2008_5-88] Osto 2008, side 5

[Padmakara_44-45_i.15-89] Padmakara 44-45 i.15, 2021

[Osto-2008_4-90] Osto 2008, side 4

[Osto-2008_129-91] Osto 2008, side 129

[Padmakara_44-45_i.16-92] Padmakara 44-45 i.16, 2021

[Padmakara_44-45_i.17-93] Padmakara 44-45 i.17, 2021

[Ōtake-2007_93_94-94] Ōtake-2007, side 93-94

[Padmakara_44-45_i.18-95] Padmakara 44-45 i.18, 2021

[Osto-2008_130-96] Osto 2008, side 130

[Padmakara_44-45_i.19-97] Padmakara 44-45 i.19, 2021

[Osto-2008_11-98] Osto 2008, side 11

[Padmakara_44-45_i.20-99] Padmakara 44-45 i.20, 2021

[Padmakara_44-45_i.13-100] Padmakara 44-45 i.13, 2021

[Carré_2019-101] Carré 2019

[Padmakara_44-45_i.21-102] Padmakara 44-45 i.21, 2021

[VanNorden2019-103] Van Norden, 2019

[Padmakara_44-45_i.22-104] Padmakara 44-45 i.22, 2021

[Fontein_1967_117-105] Fontein_1967, side 117

[Fontein_2012_1-106] Fontein 2012, side 1

[Revianur2017_577-107] Revianur 2017, side 577

[Fontein_1967_118-108] Fontein_1967, side 118

[Padmakara_44-45_i.23-109] Padmakara 44-45 i.23, 2021

[Fontein_1967_120_121-110] Fontein_1967, side 120-121

[Padmakara_44-45_i.24-111] Padmakara 44-45 i.24, 2021

[Sekreve2005-112] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q ^r ^s ^t ^u ^v ^w ^x ^y ^z ^æ ^ø ^å ^aa ^ab ^ac ^ad ^ae Sekreve 2005

[Padmakara_44-45_i.32-113] Padmakara 44-45 i.32, 2021

[Padmakara_44-45_i.33-114] Padmakara 44-45 i.33, 2021

[Skilling_Saerj2013_199-115] Skilling og Saerj 2013, s. 199

[Padmakara_44-about-116] Padmakara 44 (about), 2021

[Padmakara_44-45_i.2-117] Padmakara 44-45 i.2, 2021

[Skilling_Saerj2013_204-118] Skilling og Saerj 2013, s. 204

[Padmakara_44-45_i.27-119] Padmakara 44-45 i.27, 2021

[Padmakara_44-45_i.25-120] Padmakara 44-45 i.25, 2021

[Padmakara_44-45_c.1-121] Padmakara 44-45 c.1, 2021

[Padmakara_44-45_i.26-122] Padmakara 44-45 i.26, 2021

[Padmakara_44-45_i.28-123] Padmakara 44-45 i.28, 2021

[Padmakara_44-45_i.29-124] Padmakara 44-45 i.29, 2021

[Padmakara_44-45_i.30-125] Padmakara 44-45 i.30, 2021

[Padmakara_44-45_i.31-126] Padmakara 44-45 i.31, 2021

[Padmakara_44-45-127] Padmakara 44-45, 2021

[Padmakara_44-31-128] Padmakara 44-31, 2021

[Padmakara_44-45_i.58-129] Padmakara 44-45 i.58, 2021

[Padmakara_44-45_i.59-130] Padmakara 44-45 i.59, 2021

[Padmakara_44-45_i.60-131] Padmakara 44-45 i.60, 2021

[Padmakara_44-45_i.61-132] Padmakara 44-45 i.61, 2021

[Vaidya_1960-133] Vaidya, 1960

[Suzuki_1934-1936-134] Suzuki, 1934-1936

[Padmakara_44-45_i.62-135] Padmakara 44-45 i.62, 2021

[Padmakara_44-45_i.63-136] Padmakara 44-45 i.63, 2021

[Padmakara_44-45_i.64-137] Padmakara 44-45 i.64, 2021

[Padmakara_44-45_c.2-138] Padmakara 44-45 c.2, 2021

[Padmakara_44-45_c.3-139] Padmakara 44-45 c.3, 2021

[Padmakara_44-45_c.4-140] Padmakara 44-45 c.4, 2021

[Padmakara_44-45_c.5-141] Padmakara 44-45 c.5, 2021

[Padmakara_44-45_c.6-142] Padmakara 44-45 c.6, 2021

[Padmakara_44-45_c.7-143] Padmakara 44-45 c.7, 2021

[Padmakara_44-45_c.8-144] Padmakara 44-45 c.8, 2021

[Padmakara_44-45_c.9-145] Padmakara 44-45 c.9, 2021

[Padmakara_44-45_c.10-146] Padmakara 44-45 c.10, 2021

[Padmakara_44-45_c.11-147] Padmakara 44-45 c.11, 2021

[Padmakara_44-45_c.12-148] Padmakara 44-45 c.12, 2021

[Padmakara_44-45_c.13-149] Padmakara 44-45 c.13, 2021

[Padmakara_44-45_c.14-150] Padmakara 44-45 c.14, 2021

[Padmakara_44-45_c.15-151] Padmakara 44-45 c.15, 2021

[Padmakara_44-45_c.16-152] Padmakara 44-45 c.16, 2021

[Padmakara_44-45_c.17-153] Padmakara 44-45 c.17, 2021

[Osto-2010-154] Osto 2010

[Padmakara_44-45_i.37-155] Padmakara 44-45 i.37, 2021

[Torakatsu_1978_1981-156] Torakatsu, 1978-1981

[Padmakara_44-45_i.36-157] Padmakara 44-45 i.36, 2021

[Lewis_1993-158] Lewis 1993, side 327, n. 15

[Kuensel_2016-159] Kuensel 2016

[Cleary_1993_1518-160] Cleary 1993, side 1518

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[50]

[51]

[52]

[53]

[54]

[55]

[56]

[57]

[58]

[59]

[60]

[61]

[62]

[63]

[64]

[65]

[66]

[67]

[68]

[69]

[70]

[71]

[72]

[73]

[74]

[75]

[76]

[77]

[78]

[79]

[80]

[81]

[82]

[83]

[84]

[85]

[86]

[87]

[88]

[89]

[90]

[91]

[92]

[93]

[94]

[95]

[96]

[97]

[98]

[99]

[100]

Tittelen[rediger | rediger kilde]

Etymologien til Gaṇḍa­vyūha[rediger | rediger kilde]

Etymologien til āvataṃsaka[rediger | rediger kilde]

Innhold[rediger | rediger kilde]

En sørindisk pilegrimsferd[rediger | rediger kilde]

Tilbake fra reisen til himlene[rediger | rediger kilde]

Hinsides konvensjonell tid[rediger | rediger kilde]

Møtet med Maitreyas tårn[rediger | rediger kilde]

Gjensynet med Mañjuśrī[rediger | rediger kilde]

Møtet med Samanthabhadra[rediger | rediger kilde]

Hvem er Sudhana og hva er en śreṣthin?[rediger | rediger kilde]

Tallene[rediger | rediger kilde]

Oppsummering av kapitlene[rediger | rediger kilde]

Kapittel 1: Introduksjon[rediger | rediger kilde]

Kapittel 2: Samanta­bhadra[rediger | rediger kilde]

Kapittel 3: Mañjuśrī[rediger | rediger kilde]

Kapittel 4: Meghaśrī[rediger | rediger kilde]

Kapittel 5: Sāgara­megha[rediger | rediger kilde]

Kapittel 6: Supratiṣṭhita[rediger | rediger kilde]

Kapittel 7: Megha[rediger | rediger kilde]

Kapittel 8: Muktaka[rediger | rediger kilde]

Kapittel 9: Sāgara­dhvaja[rediger | rediger kilde]

Kapittel 10: Āśā[rediger | rediger kilde]

Kapittel 11: Bhīṣmottara­nirghoṣa[rediger | rediger kilde]

Kapittel 12: Jayoṣmāyatana[rediger | rediger kilde]

Kapittel 13: Maitrayaṇī[rediger | rediger kilde]

Kapittel 14: Sudarśana[rediger | rediger kilde]

Kapittel 15: Indriyeśvara[rediger | rediger kilde]

Kapittel 16: Prabhūtā[rediger | rediger kilde]

Kapittel 17: Vidvān[rediger | rediger kilde]

Kapittel 18: Ratnacūḍa[rediger | rediger kilde]

Kapittel 19: Samanta­netra[rediger | rediger kilde]

Kapittel 20: Anala[rediger | rediger kilde]

Kapittel 21: Mahāprabha[rediger | rediger kilde]

Kapittel 22: Acalā[rediger | rediger kilde]

Kapittel 23: Sarvagamin[rediger | rediger kilde]

Kapittel 24: Utpalabhūti[rediger | rediger kilde]

Kapittel 25: Vaira[rediger | rediger kilde]

Kapittel 26: Jayottama[rediger | rediger kilde]

Kapittel 27: Siṃhavijṛmbhitā[rediger | rediger kilde]

Kapittel 28: Vasumitrā[rediger | rediger kilde]

Kapittel 29: Veṣṭhila[rediger | rediger kilde]

Kapittel 30: Avalokiteśvara[rediger | rediger kilde]

Kapittel 31: Ananyagāmin[rediger | rediger kilde]

Kapittel 32: Mahādeva[rediger | rediger kilde]

Kapittel 33: Sthāvarā[rediger | rediger kilde]

Kapittel 34: Vāsantī[rediger | rediger kilde]

Kapittel 35: Samanta­gambhīra­śrī­vimala­prabhā[rediger | rediger kilde]

Kapittel 36: Pramudita­nayana­jagad­virocanā[rediger | rediger kilde]

Kapittel 37: Samanta­sattva­trāṇojaḥ­śrī[rediger | rediger kilde]

Kapittel 38: Praśanta­ruta­sāgara­vatī[rediger | rediger kilde]

Kapittel 39: Sarva­nagara­rakṣā­saṃbhava­tejaḥ­śrī[rediger | rediger kilde]

Kapittel 40: Sarva­vṛkṣpraphullana­sukha­saṃvāsā[rediger | rediger kilde]

Indisk opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Manuskripter på sanskrit[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse blant mahāsāṃghikas[rediger | rediger kilde]

Kinesiske oversettelser[rediger | rediger kilde]

Shèngjiān's oversettelse[rediger | rediger kilde]

Buddhabhadra's oversettelse[rediger | rediger kilde]

Śīkşānanda's oversettelse[rediger | rediger kilde]

Prajñā's oversettelse[rediger | rediger kilde]

Gaṇḍa­vyūha og Borobudur[rediger | rediger kilde]

Den tibetanske versjonen[rediger | rediger kilde]

Oversettere[rediger | rediger kilde]

Enkeltkapittel og separat sūtra[rediger | rediger kilde]

Seksjoner av Avataṃsakasūtraen[rediger | rediger kilde]

Idiosynkrasi, diskrepanser og arkaiske oversettelser[rediger | rediger kilde]

Utfordinger med en engelsk oversettelse[rediger | rediger kilde]

Kolofonen i Dergé Kangyur[rediger | rediger kilde]

Oversettelser til vestlige språk[rediger | rediger kilde]

Kulturell og religiøs betydning[rediger | rediger kilde]

Newarbuddhismen i Nepal[rediger | rediger kilde]

Bhutanesisk buddhisme[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Etymologien til Gaṇḍavyūha[rediger | rediger kilde]

Kapittel 2: Samantabhadra[rediger | rediger kilde]

Kapittel 5: Sāgaramegha[rediger | rediger kilde]

Kapittel 9: Sāgaradhvaja[rediger | rediger kilde]

Kapittel 11: Bhīṣmottaranirghoṣa[rediger | rediger kilde]

Kapittel 19: Samantanetra[rediger | rediger kilde]

Kapittel 35: Samantagambhīraśrīvimalaprabhā[rediger | rediger kilde]

Kapittel 36: Pramuditanayanajagadvirocanā[rediger | rediger kilde]

Kapittel 37: Samantasattvatrāṇojaḥśrī[rediger | rediger kilde]

Kapittel 38: Praśantarutasāgaravatī[rediger | rediger kilde]

Kapittel 39: Sarvanagararakṣāsaṃbhavatejaḥśrī[rediger | rediger kilde]

Kapittel 40: Sarvavṛkṣpraphullanasukhasaṃvāsā[rediger | rediger kilde]

Gaṇḍavyūha og Borobudur[rediger | rediger kilde]