Mahāvyutpatti
Mahāvyutpatti (devanagari: महाव्युत्पत्ति, sammensatt av महत् (ofte skrevet महा) - stor,[1] og व्युत्पत्ति - vitenskap, dannelsen av ord, etymologi;[2] wylie: Bye-brag-tu rtogs-par byed-pa chen-po), Det store bind av presis forståelse eller essensiell etymologi, ble samlet i Tibet fra slutten av det åttende til tidlig i det niende århundre, og ga en ordbok som inneholdt tusener av sanskrit og tibetanske navn som var midler til oversettelse av standardiserte buddhistiske tekster til tibetansk. Boken er inkludert som en del av Tengyur (Toh. 4346).[3] Det er den tidligst kjente substantial tospråklige ordbok.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Sanskrit Dictionary». sanskritdictionary.com. Besøkt 27. mai 2016.
- ^ «WIL». www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de. Besøkt 27. mai 2016.
- ^ Rigzin, Tsepak. Tibetan-English Dictionary of Buddhist Terminology. Introduction. (1986). Library of Tibetan Works and Archives, Dharamsala, H.P., India.