Tripitaka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Buddhisme

Dharma Wheel.svg

Dharma og begreper

De fire edle sannheter
Skandha
Impermanence
Dukkha · Anatman
Pratītyasamutpāda
Den gyldne middelvei
Tomhet
Karma · Reinkarnasjon
Samsara · Kosmologi

Trefoldig trening

De tre juveler
Den åttefoldige vei
Moral · Perfeksjon
Meditasjon ·
Oppmerksomt nærvær
Visdom · Medlidenhet
Bodhipakkhiyādhammā
Monasticism · Laity

Nirvāṇa
Fire trinn
Sotapanna · Anagami
Arhat· Sakadagami

Buddha · Bodhisattva

Lære · Tekster
Theravāda · Pali
Mahāyāna · Kinesisk
Vajrayāna · Tibetansk

Tripiṭaka (devanagari: त्रिपिटक, pāli: Tipitaka, bengali: ত্রিপিটক) er sanskrit-varianten av navnet på «de tre kurvene», et tradisjonelt begrep som benyttes av ulike buddhistiske skoler til å beskrive deres ulike kanoner av hellige skrifter.

Som navnet tilsier, inneholder en Tripiṭaka tradisjonelt tre «kurver» av lærdommer: Den første er Vinaya pitaka (sanskrit og pali) som tar for seg reglene for munker og nonner ved klostrene. Den andre er Sūtra piṭaka (sanskrit; pali: Sutta pitaka), som inneholder diverse sutraer – taler som tilskrives Gautama Buddha. Den tredje er Abhidharma piṭaka (sanskrit; pali: Abhidhamma piṭaka) som inneholder Abidhardma – skolastiske avhandlinger om buddhismen.

Buddhister innenfor retningen Theravāda benytter en kanon skrevet i pāli. Palikanonen, eller Tipitaka, er noen ganger litt upresist blitt synonymt med «de tre kurvene». I det gamle India fantes det likevel flere retninger enn Theravāda. De tidlige buddhistiske skolene omfattet 18 eller 20 forskjellige retninger, og forskjellige divergerende og sekteriske forskjeller gjorde at det også oppstod forskjellige buddhistiske kanoner.

Den tibetanske buddhistiske kanon er inndelt på en litt annen måte, i to store tekstsamlinger. Den første av disse, Kangyur («Buddhas oversatte ord»), følger den samme inndelingen i tre store kategorier. Den innledes med Vinaya, klosterdisiplinen. Den tibetanske Vinaya pitaka og dens regler for klosterdisiplin er likevel ikke den samme som i Pālikanonen. Sūtra-avdelingen i Kanguyr omfatter mahāyāna-skolens sūtraer, som ikke anerkjennes av Theravāda, og disse sūtraene finnes følgelig heller ikke i Pālikanonen. I tillegg inneholder den tibetanske sūtra-avdelingen en rekke tantriske tekster. Tibetansk buddhisme har likeledes sine Abidharma-tekster, men også dette er andre tekster enn i Pālikanonen. Den andre store tibetanske tekstsamlingen, Tanjur, omfatter kommentarer til tekstene Kanguyr, skrevet av indiske buddhister. I tillegg finnes en tredje tekstsamling, Sungbum, med tekster skrevet av tibetanske og mongolske buddhister.

Den kinesiske buddhistiske kanon er en fellesbenevnelse på ulike buddhistiske kanoner i Kina, Korea og Japan, og benytter en annen inndeling.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.