Nyingma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Samyeling - Tibets eldste kloster

Nyingma-tradisjonen (rNyin-ma) er den eldste tradisjonen innenfor tibetansk buddhisme. Tilhengere av denne tradisjonen kalles Nyingmapa. Opprinnelsen til Nyingma-tradisjonen ligger i 8./9. århundre. I året 814 ble Tibets første kloster Samyeling bygget og innviet av den tibetanske kongen Trisong Detsen, den indiske munken Shantarakshita og den tantriske mesteren Padmasambhava. De første syv tibetere ble viet som munker i Samyeling. Klosteret var sentrum for en omfattende oversettelesarbeid av alle slags buddhistiske skrifter som sutra og tantra som var kjent i India på denne tiden. Prosessen førte til grunnlaget av det som i dag er kjent som tibetansk buddhisme. Det utviklet seg en rekke tradisjoner som tilhører til Nyingma og er kjent som selvstendige Nyingma-tradisjoner idag, blant annet Kathog, Dzogchenklosteret, Byangter, Dodrubchen, Palyul, Mindroling som oppstod i Tibet og Pema Lingpa-tradisjonen i Bhutan.

I senere tid utviklet det seg forskjellige andre store buddhistiske tradisjoner i Tibet også. Disse er kjent som "de nye tradisjonene" (Sarma), på grunnlag av egne oversettelser av enkelte tantra-tekster. Av disse tradisjonene eksisterer i dag Kagyu, Sakya og Gelug. Med denne utviklingen har Nyingma-tradisjonen fått sitt navn. "Nyingma" betyr gammelt, dermed er Nyingma-tradisjonen i dag også kjent som "den gamle tradisjonen".

Terma og Tertön[rediger | rediger kilde]

Terma, eller "skjulte skatter" er en slags spesialitet i tibetansk buddhisme. Padmasambhava og hans nærmeste disipler, deriblant prinsess Yeshe Tsogyal, næreste dissipelen hans, skjulte tusenvis av tekster, ritualgjenstander og relikvier overalt i Tibet og omkringliggende land, for å bevare buddhismen i fremtiden. Padmasambhava forutså at den fremtidige tibetanske kongen Langdarma (regjeringstid 836-842) ville forsøke å utrydde buddhismen i Tibet fullstendig. Ved å skjule religiøse "skatter" forhindret Padmasambhava utryddelsen av buddhismen i Tibet, og på denne måten oppstodd blant annet to forskjellige slags tantriske overdragelser, hovedsakelig i Nyingma-tradisjonen. Den såkalte lange muntlige overdragelse fra mester til elev og den korte overdragelsen gjennom Terma. Terma ble i senere århundrer oppdaget av mestrene (Tertön) som hadde spesielle evner for å gjøre dette. Disse mestrene var ofte inkarnarnasjoner av Padmasambhavas 25 viktigste elever. Dermed oppstod over århundrene et variert system av overdragelseslinjer og læren i Nyingma-tradisjonen ble bestandig supplerert med aktuelle terma-overdragelser, som passet for sin tid.

Lærde personer[rediger | rediger kilde]

I Nyingma-tradisjonen fantes mange store lærde personer. Den viktigste blant dem var Longchen Rabjam (1308–1363). Han var en stor forfatter og organiserte alle oppdagede terma i samlingen kalt "De hundre tusen Nyingma-tantra" (tib. Nyingma Gyud Bum). De viktigste verkene hans er "De syv skatter" (tib.Dzö dun), "Tre sykler om avslapning" (Ngalso Korsum),"Tre sykler om naturlige frelse" (Rangdröl Korsum) og "Tre indre essenser" (Yangtig Namsum). Longchenpa systematiserte Dzogchen-overdragelsen, som opprinnelig stammet fra Garab Dorje, og etter Longchenpa er den kjent som "Hjerteessensen av den vide dimensjonen" (Longchen Nyingthik).

Nyingmas overhode[rediger | rediger kilde]

Historisk sett har det aldri eksistert noe overhode for Nyingma-tradisjonen. Nyingma-tradisjonen har vært altfor heterogen til at man har kunnet kåre et felles administrativt organ. Denne omstendigheten førte til at Nyingma nesten ikke var innblandet i politiske strider i Tibet. Innføringen av overhoder i de forskjellige store tradisjonene fikk betydning under etablering av den tibetanske regjeringen i eksil etter at Kina okkuperte Tibet. Hver store buddhistiske tradisjon Tibets er representert i denne regjeringen. Nyingma-overhodet er dermed ikke den slags høyeste lama som bærer alle viktige overdragelser i tradisjonen, men en politisk embete i eksilregjeringen. Dudjom Rinpoche, en svært viktig Nyingma-Mester tok over embetet fordi Dalai Lama ønsket at han skulle være det første overhodet. Etterfulgeren etter Dudjom Rinpoches død var Dilgo Khyentse Rinpoche. Dilgo Khyentse døde i 1992 og Penor Rinpoche, linjeholderen av Palyul-tradisjonen, har blitt valgt av alle linjeholdere i Nyingma til a bli den neste i rekken. Etter forslag fra Penor Rinpoche ble Mindroling Rinpoche for noen år siden valgt som overhode. Taklung Tsetrul Rinpoche, linjeholderen av Byangter-tradisjonen ble valgt i mars 2012 til det nåværende overhode i nyingma-tradisjonen.

Rime-bevegelsen[rediger | rediger kilde]

I det 19.århundre ble Rime-bevegelsen stiftet. Det er en økumenisk bevegelse grunnlagt av Sakya-lamaen Jamyang Khyentse Wangpo, Kagyu-mesteren Jamgön Kongtrul Lodrö Thaye og Nyingma-mesteren Orgyen Chokyur Lingpa. Rime bevegelsen skulle samle alle sjeldne overdragelser fra Tibet og forhindre sektereriske splittelser. Bevegelsen samlet blant annet alle Terma-overdragelsene i samlingen kalt "Rinchen Terdzö", fordi alle tre lamaer selv var Tertöner.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Nyingma-tradisjoner spredte seg historisk i Tibet, Bhutan, Nepal og Sikkim i India. Disse landene har svært stor betydning i tradisjonen på grunn av terma-funnsteder. I dag finnes det Nyingma-menigheter over hele verden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dudjom Rinpoche, "The Nyingma School of Tibetan Buddhism – It's Fundamentals and History ", Wisdom publications, Somerville MA 1991, ISBN 0-86171-199-8
  • Tulku Thondup, "Hidden Teachings of Tibet – An Explanation of the Terma Tradition of the Nyingmaschool of Buddhism", Wisdom Publications, Boston 1989