Kegon-shū

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kegon-shū (katakana: ケゴンシュウ, uttalt [kegõɴ], og i noen dialekter [keŋõɴ]) er den japanske avleggeren av den kinesiske mahāyāna-skolen Huāyán zōng.

Skolen nådde Japan i året 736, da den buddhistiske presten Rōben (689-722), opprinnelig fra Hossoskolen, inviterte den koreanske munken Simsang (kinesisk: Shĕn Xiáng, 審祥, d. 742) til å holde lektyrer om Avataṃsaka sūtraen ved tempelet Konshu-ji.

Keiser Shōmu (724-748) ønsket å styre Japan i henhold til de holografiske prinsipper i Kegon, og grunnla det store klosteret Tōdai-ji (det østlige kloster) som en forlengelse av det vestlige (Konshu-ji). I 752 dedikerte han Daibutsu, den kollossale bronse-statuen av Buddha Vairochana, som var malt av den Sør-indiske munken Bodhisena i årene 704-706, til Tōdai-ji. Tempelet er fortsatt hovedsete for Kegon.

Rōben ble den første patriark i Japan. Andre profilerte skikkelser i Japan var hans samtidige Gyōki, som sammen med keiseren deler æren som grunnleggeren av Tōdai-ji, og Gyōnen (1240–1321) som fornyet Kegon-skolen.