Newar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Noen nasjonale grupper i Nepal;

██ Bhothe, Sherpa, Thakali

██ Gurung

██ Kirat

██ Newar

██ Nepali

██ Tamang

Newar (transkriberes også newah) er navnet på en nasjonalitet i Nepal.

Deres tradisjonelle hjemland er Kathmandudalen, som deres forgjengere trolig har dominert i flere tusen år. I dalen har de bl.a. grunnlagt de gamle byene Bhaktapur, Patan og Kirtipur (i dag bedre kjent som Kathmandu. I to av disse tre byene er de fortsatt i stort flertall.

Nepal er derfor i den meget uvanlige situasjonen at urfolket i hovedstatdsområdet snakker et annet språk, har en annen religion og dels også en annen kultur enn språket, religionen og kulturen som hersker i staten.

Newarer har emigrert til andre deler av Nepal og delvis til India, og danna bysamfunn ut fra sin dyktighet som håndtverkere og handelsfolk. Inntil nylig fantes det også et tradisjonelt newar-kvarter i Lhasa i Tibet.

Newar-folkets språk er kjent bl.a. under navnene Nepal Bhasa og newari, og er et sino-tibetansk språk. Nepal Bhasa er av de eldste kulturspråka i landet. Grovt rekna 70% av newarene, mellom 800 000 og 900 000, bruker fortsatt dette språket daglig.

Newarene har tradisjonelt vært buddhister, men har vært under påvirkning av indisk kultur og hinduisk religion i meget lang tid. Dette har ført til at en stor del av newar-folket etterhvert har gått over til hinduismen. Den delen av newarene som fortsatt er buddhister, har innført et eget kastesystem, noe som ellers ikke forekommer innafor denne religionen.

Newarene har en gammal og meget spesiell høykultur, som bl.a. omfatter mange egne tradisjoner og religiøse fester, en rik litteratur, minst et eget skriftsystem og en egen kalender.

De er kjent for sin store dyktighet i kunst, arkitektur og håndverk. Den spesielle pagodestilen som blei utvikla i Khatmandu-dalen blei innført i Kina av den verdensberømte newar-arkitekten Arniko. Han er den best kjente av newar-arkitektene som jobba for fyrster i mange naboland, og spredte denne byggestilen ut over store deler av Asia.

Kathmandu-dalens rikdom var opprinnelig basert på dens posisjon som knutepunkt på handelsveien mellom India og Kina. Det la grunnlaget både for newarenes høykultur og for sterke stater med sete i dalen. I seinmiddelalderen var dalen utgangspunkt for Malla-kongedømmene, som lenge var de rikeste og sterkeste statsdannelsene i Nepal. Det førte også til blomstring for newarenes språk og kultur.

Med staten Gorkhas erobring av Kathmandu i 1768-tallet kom Ghorka-kongenes språk og deres form for hinduisme til å dominere også i Kathmandu-dalen. Dette betydde et historisk tilbakeslag for newariene og deres språk og kultur.

Innafor det nye Nepal som oppsto, blei newariene likevel fortsatt rekna som en økonomisk og kulturell elite, sjøl om den nepali-talende parbatiya-eliten var blitt landets virkelige herskere.

Da kongedømmet styrka sin makt på 1950-tallet, og særlig etter at kong Mahendra gjorde statskupp i 1960 og innførte 30 års kongelig diktatur, førte det også til undertrykkelse bl.a. av newari-språket. Skolegang på newari blei undertrykt, og språket blei forbudt i radiosendinger.

Dette førte til motstand. Mange newarier var viktige ledere i de illegale opposisjonspartiene. I Kathmandu-dalen blei den nest største byen, Bhaktapur, fra 1970-tallet av dominert av et eget kommunistparti med newari-flertall: Nepal Mazdoor Kizan Party.

Under de demokratiske opprørene i seinere tid har newari-befolkninga spilt ei svært viktig rolle. Særlig gjaldt det befolkninga Patan i 1990, som gjennom sine massive aksjoner fikk avgjørende betydning for å skape det oppsvinget i demokratirevolusjonen som styrta 30 års kongelig diktatur.

Med dette har det fulgt en renessanse for newarienes nasjonale og kulturelle sjølbevissthet, som bl.a. har ført til krav om lokalt nasjonalt sjølstyre.