Tsongkhapa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lama Tsongkhapa

Tsongkhapa (* 1357; † 1419) var en stor reformator i tibetansk buddhisme. Ut av hans lærpresentasjon utviklet seg Gelug-tradisjonen av tibetansk buddhisme. Gelug-tradisjonen tilhører ved siden av Sakya- og Kagyu-tradisjonen til de såkalte Sarma-tradisjonene, tradisjonene av nye oversettelser i motsatt til Nyingma, tradisjonen av gamle oversettelser.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tsongkhapa ble født i en nomadefamilie i nærheten av Kokonor-sjøen i Tibet. Allerede 3 år gamle fikk han den tantriske legmannsordinasjon av Karmapa Rolpai Dorje og 7 år gammel ble han ordinert til novise-munk med navn Lobsang Dragpa. 21 år gammel tok han full munke-ordinasjon (tib.Gelong). Tsongkhapa var disippel av mer en 100 mestrene av alle slags buddhistiske tradisjoner i Tibet og studerte intensivt læren av forskjellige tradisjoner, deriblant læren av Drikung-Kagyu-tradisjonen. Hans viktigste lærer i Madhyamika-filosofi ble Sakya-mesteren Rendawa. Senere ble han undervist i de tre overdragelseslinjer av den gamle Kadampa-tradisjonen, han fått to av dem fra Nyingma-mesteren Lama Lhodrag Khenchen Namkha Gyaltsen. Han studerte også den viktigste Tantra-læren fra forskjellige tradisjoner.

Kjernen i overdragelsen av Gelug-tradisjonen ligger i Atishas Mahayana-lære og i dens forening av praksis i sutra og tantra. Tsongkhapa sammenfattet Mahayana-læren fra de store indiske mestrene Nagarjuna og Asanga i verken „Lamrim Chenmo“. Tsongkhapa førte sammen den tantriske læren av Guhyasamja, Chakrasamvara og Yamantaka i Gelug-tradisjonen. Han var en viktig person, som Atisha har vært i overdragelsen av Kalachakra Tantraen i Tibet også.

Tsongkhapa la vekt på idealene i den gamle Kadampa-tradisjonen og fremhevde betydningen av Vinaya (munke-reglene). Den delvise reformasjon eller kanskje bedre "gjenopprettelsen" av klostertradisjonene i Tibet baserer på hans lærvirksomhet. Derfor er Gelug-tradisjonen svært kjent for munkedisiplinen og sølibat og er også kjent under navnet «den reformerte skolen».

Tsongkhapa studerte viktige lærekommentarer av mange store indiske Panditas (lærmestrene), fordi han mistenkte noen tibetanske kommentarer som ikke feilfritt. Han skål har hat en direkt vision av visdomens Bodhisattva Manjushri, og fikk direkte undervisning i hensikt til hans egen lærpresentation fra ham. Teksten Namtso Lam Sum (Veiens tre prinsipper) skål har vært en direkt diktat fra Manjushri selv. Tsongkhapa prøvte hans egen visionære erfaring med hjelp av Lama Umapa, som skål har hat en direkt visionær forbindelse med Manjushri. Tsongkhapa gikk ofte i meditasjonsklausurer sammen med Lama Umapa og noen andre.

En sitat fra Tsongkhapa er svært berømt:

"Hvis man har fått anledning og forklaring i læren av en lærer og merker, at hans undervisning ikke stemmer overens med skrifter av store indiske mestrene som Nagarjuna eller Asanga, så skal man bedre unngå å ta videre anledningen av denne spesielle læreren en å relativere betydningen av store skriftene."

Mesteparten av Tsongkhapas lærere ble senere hans disipler, deriblant Rendawa, Lama Lhodrag og Umapa.

Tsongkhapas arv[rediger | rediger kilde]

I året 1409 grunnla Tsongkhapa grunnla klosteret Ganden ved Lhasa. Hans samlede verker omfatter 18 bind, som inneholder hundrevis av tekster til alle aspekter av buddhismen og forklarer noen av de vanskeligste delene av Sutra og Tantra.

Hovedverker er:

  • Store fremstilling av trinveien (Lamrim chen-mo),
  • Store fremstilling av tantraer (sNgag-rim chenmo),
  • Essens og forklaring til den interpreterende og sistgyldige læren (Drnng-nges legs-bshad snying-po)
  • Lovpris av avhengig beståelsen (rTen-'brel bstodpa),
  • Store fremstilling av fem trinnene av Guhyasamaja (gSang-'dus rim-lnga gsal-sgron),
  • Den gyllene rosenkrans (gSer-phreng).

Disse skrifter er hovedkilder for studium og lære i Gelug-tradisjonen og har den samme autoritet og betydningen i dag som i hans tid. Hans skrifter gjelder som beskyttelse mot feil sikt og feil tolkning av Mahayana -og Vajrayana buddhismen.

Også kommentaren hans til de "seks yogaer av Naropa er svært berømt og gjelder som standardverk på temaet.

Tsongkhapa hadde mange elever. Blant disse var Gyaltsab Dharma Rinchen (1364–1431), Khedrub Geleg Pælsang (1385–1438) og Gyalwa Gendun Drub, den første Dalai Lama (1391–1474) fremstående.

Gjennom Tsongkhapas død i året 1419 skjedde mange underlige tegner.

Den årlige bønnefesten Mönlam i Lhasa opprinner fra hans initiativ og gjelder som en av hans store handlinger.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]