Samadhi (buddhisme)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Samadhi, eller evnen til konsentrasjon (ett-punkts fokusering av sinnet cittassa-ekaggata), er den tredje hoveddelen av den åttedelte stien i Buddhas lære: pañña (visdom), sila (oppførsel), samadhi (konsentrasjon). Det blir utviklet ved hjelp av samatha-meditasjon. Ifølge den gamle kommentarteksten Visuddhimagga underviste Buddha samadhi ved å bruke 40 forskjellige meditasjonsobjekter. Blant disse meditasjonsobjektene var pusten (anapanasati-meditasjon), kjærlig vennlighet (metta-meditasjon), forskjellige farger, jord, flammer med mere (kasina-meditasjon).

Når man utvikler samadhi, blir sinnet midlertidig rent og rolig. Når meditatoren oppnår sterk konsentrasjon er sinnet klart til å bryte igjennom og se hvordan virkeligheten egentlig er slik at han eller hun til slutt kan frigjøre seg fra all lidelse.

Noen viktige komponenter i buddhistisk meditasjon som ble diskutert av Buddha, er de gradvis høyere meditative tilstandene som er kjent som de fire jhanaer, som i språket fra den åttedelte stien er «riktig konsentrasjon». Riktig konsentrasjon blir også av og til nevnt som noe man oppnår når man har perfeksjonert de 7 andre punktene i den åttedelte stien.

Fire utviklinger av samadhi er nevnt i Pali-kanonen:

  1. Jhana.
  2. Økt oppmerksomhet.
  3. Innsikt i den virkelighetens natur.
  4. Endelig frigjøring.

Det finnes flere forskjellige typer samadhi også:

  1. Konsentrasjon som gir tilgang (uacara samadhi).
  2. Fokusert konsentrasjon (appana samadhi).
  3. Øyeblikkelig konsentrasjon (khanikha samadhi)
  4. Konsentrasjon uten avbrytelse (anantharika samadhi)
  5. Konsentrasjon som ikke kan måles (appamana samadhi)

Det er ikke alle typene av samadhi som blir anbefalt. De som fokuserer og øker de fem hindringene bør ikke utvikles.

De buddhistiske suttaene inneholder også en beskrivelse av at samadhi-praktikanter kan oppnå overnaturlige evner (kalt siddhis), og ramser opp flere som Buddha utviklet, men det advares også mot å la dette distrahere meditatoren fra det høyere målet om perfekt frihet fra all lidelse.

Den salige roen man opplever i samadhi er ikke buddhismens mål, men det forblir et viktig redskap for å nå målet om oppvåkning. Det er blitt sagt at samatha og samadhi meditasjon og vipassana (innsiktsmeditasjon) er de to hjulene på den åttedelte stiens tohjulede vogn, og Buddha anbefalte sterkt å utvikle begge.

Se også[rediger | rediger kilde]