Sakya

Sakya (THL; tibetansk: ས་སྐྱ་, wylie: sa skya, Lhasadialekt: [saca], tibetansk pinyin: sa'gya; tradisjonell kinesisk: 薩迦; forenklet kinesisk: 萨迦; pinyin: sàjiā) er et tibetansk ord som betyr «den grå (eller bleke) jord». Sakyaklosteret ble grunnlagt i året 1073 av Khön Knöchog Gyalpo (འཁོན་དཀོན་མཆོག་རྒྱལ་པོ་, 1034–1102), 127 km vest for Shigatse i det sørlige Tibet. Fra dette klosteret oppstod Sakya-tradisjonen innenfor tibetansk buddhisme. Fem store mestere gjorde klosteret til et velkjent og respektert sted for undervisning i buddhistisk visdom:

Senere utviklet det seg tre undertradisjoner, som videreførte læren fra Sakya Pandita:

Sakya-tradisjonen grunnlagt av de fem store mestrene
Ngor-tradisjonen, grunnlagt av Ngorchen Kunga Zanpo
Tsar-tradisjonen grunnlagt av Tsarchen Ösal Gyatso.

Ut av Sakya-tradisjonen utviklet det seg i tillegg tre selvstendige undertradisjoner, kalt Bulug-, Jonangpa- og Bodong-tradisjonen.

Khön-familiens linje[rediger | rediger kilde]

I flere århundrer har nesten alle lamaer i Sakya-tradisjonen inkarnert bevisst i to grener av Khön-familien. Denne familien kan påvise stamtavlen sin til den første oversettelsesperioden i Tibet i 8./9. århundre. En forfader har vært disippel av den store tantriske mesteren Padmasambhāva og var blant de første syv tibetere som ble viet til munker i klosteret Samyeling.

Lære[rediger | rediger kilde]

Den viktigste delen av tantrisk lærdom i Sakya-tradisjonen ble oversatt fra sanskrit av Bari Lotsawa (1040–1112). Født i den tibetanske provinsen Øst-Kham reiste han til India, og traff den tantriske mesteren Virupa. Han oversatte forskjellige tantriske tekster og tok dem med til Tibet. De fem store mestrene baserte lærdommen sin på disse oversettelsene, som opprinnelig stammer fra Virupa. De overtok mahamudra-læren hans og lærte av mange andre mestrene også. Sachen Kunga Nyingpo ble ansett som en emanasjon av Avalokitesvara, medfølelses-bodhisattvaen og av visdoms-bodhisattvaen Manjushri. Han er berømt for sine skrifter om Hevajra-tantraen og utarbeidet den spesielle Sakya-læren kalt Lamdre (vei og frukt). Sakya-Pandita Kunga Gyaltsen, den sjette tronholder av Sakya, var i sin tid vidt kjent for sin lærdom og visdom om Sutra og Tantra generelt. Hans verk om logikk har vært et standardverk om temaet i tibetansk buddhisme helt frem til vår tid. Sakya overtok læren av Kadampa-tradisjonen også. Læren om den tantriske meditationsguddomen Vajrakila ble overdratt fra Padmasambhāva til forfaderen av Khön-familien allerede i det 9. århundre. Praksisen med Vajrayogini ble gitt fra den indiske mester Naropa til en av familieforfedrene også.

Berømte mestere i Sakya-tradisjonen[rediger | rediger kilde]

Khön Könchog Gyalpo (1034–1102), 1.Tronholder (Th.)
Bari Lotsawa Rinchen Dragpa (1040–1112), 2.Th
Sachen Kunga Nyingpo (1092–1158), 3.Th.
Sonam Tsemo (1142–1182), 4.Th.
Dragpa Gyaltsen (1147–1216), 5.Th.
Sakya Pandita Kunga Gyaltsen (1182–1251), 6.Th.
Dromtön Chögyal Phagpa (1235–1280).
Buton Rinchen Drub (1290–1364),
Dolpopa Sherab Gyaltsen (1292–1361),
Lama Dampa Sonam Gyaltsen (1312–1375), 14.Th.
Ngor Chen Kunga Zangpo (1382–1456), grunnlegger av Ngor-tradisjonen
Gongma Kunga Lodrö (1729–1783), linjeholder i alle viktige Sakya-tradisjoner
Jamyang Khyentse Wangpo (1820–1892), grunnlegger av Rime-bevegelsen
Satön Dorje Chang Ngawang Legpa (1864–1941)
Jamyang Khyentse Chökyi Lodrö (1893–1959)
Ngawang Thutob Wangchuk (1900–1950)

Lensherrer over Tibet[rediger | rediger kilde]

I året 1264 fått Dromtön Chögyal Phagspa lensherrskap over Tibet i nesten 100 år fra den mongolske Yuan-Keiseren Kubilai Khan. Ved overgangen til Ming-dynastiet i Kina (1368–1644) mistet Sakya-tradisjonen maktposisjonen sin igjen. Senere gikk herrskapet over til Gelug-skolen med Dalai Lamaen som verdenslig hersker i Tibet frem til 1959.

Linjeholdere[rediger | rediger kilde]

Den nåværende tronholderen og linjeholderen i Sakya-tradisjonen er Sakya-Trizin. Han er ansett som inkarnasjon av Avalokitesvara og Manjushri også. Tronholderoppgaven skifter regelmessig mellom grenene i Khön-familien, og derfor har ikke inkarnasjons-arverekken så sentral betydning som den har i de fleste andre store tradisjoner, Nyingma, Kagyu og Gelug. Både Sakya Trizin og hans søster Jetsun Kushog Chimey Luding (linjeholder i Sakya-tradisjonen) underviser av og til i Europa og Amerika. Jetsun Kushog Chimey Luding anses som en emanasjon av Tara, Prajnaparamita og Vajrayogini samtidig.

Undertradisjoner[rediger | rediger kilde]

Idag eksisterer fortsatt:

Ngor-tradisjonen
Sakya-tradisjonen
- Bodong
- Bulug
- Dzong, utgått fra Ngakchang Zungkyi Pal(14.Jh.)
- Jonangpa
Tsar-tradisjonen

Rime-bevegelsen[rediger | rediger kilde]

I det 19. århundre grunnla Sakya-mesteren Jamyang Khyentse Wangpo (1820–1892) sammen med andre mestere den såkalte "Rime-bevegelsen". Målet var å samle og beskytte sjeldne overdragelseslinjer og forhindre sektereriske splittelser i forskjellige tradisjoner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Sakya Resource Guide [1]