Salve Regina
Salve Regina (fra Latin: Hail Queen«Hill deg, Dronning») er en Mariahymne og en av fire Mariaantifoner (vekselsanger) som synges ved ulike tider i kirkeåret i Den katolske kirke. Salve Regina synges tradisjonelt i Completoriet (Kveldsgudstjenesten) i tiden fra lørdag før Treenighetssøndag til fredag før første søndag i advent. Salve Regina er også den siste bønnen i Rosenkransen.Latin: Hail Queen
Tradisjonen tilskriver den munken Hermann av Reichenau (1013–1054) som forfatter.[1] Den opprinelige teksten var på latin, men det finnes en rekke oversettelser.
Bakgrunn og historie[rediger | rediger kilde]
Mariaantifoner har blitt sunget siden det trettende århundre. Peter Canisius (d. 1597) bemerket at man lovpriser Gud i Maria når man vender seg til henne i sangen.[2] Liturgisk bruk i kveldsbønnen kan spores tilbake til klosterpraksis på trettenhundretallet hvor man munkene startet sangen i kapellet og fortsatte hver for seg på vei til sovekamrene.[3]
Teksten ble nedskrevet og fikk sin faste, nåværende form i Klosteret i Cluny i det 12. århundre. Der ble den brukt som en prosesjonssalmen på høytidsdager for Maria. Cisterseinserne fremsa Salve Regina daglig fra 1218. Den var populær i middelalderens universiteter som kveldssang, og i henhold til Fr. Juniper Carol, ble hymnen benyttet som en del av ritualet ved skipsdåp.
I boken Glories av Mary av Alfons Liguori fra 1868 drøfter Alfons, en kristen lege Salve Regina og forklarer hvordan Gud gav Maria til menneskeheten som «Porten til Himmelen».[4]
Ved presters begravelse i den katolske kirke synges Salve Regina tradisjonelt på slutten av messen av de tilstedeværende prestene.
Latinsk tekst[rediger | rediger kilde]
- Salve, Regina, Mater misericordiæ,
- vita, dulcedo, et spes nostra, salve.
- Ad te clamamus exsules filii Hevæ,
- Ad te suspiramus, gementes et flentes
- in hac lacrimarum valle.
- Eia, ergo, advocata nostra, illos tuos
- misericordes oculos ad nos converte;
- Et Jesum, benedictum fructum ventris tui,
- nobis post hoc exsilium ostende.
- O clemens, O pia, O dulcis Virgo Maria.
I noen tilfeller er følgende svarvers lagt til:
- ℣ Ora pro nobis, sancta Dei Genitrix.
- ℟ Ut digni efficiamur promissionibus Christi.
- Oremus.
- Omnipotens sempiterne Deus, qui gloriosæ Virginis Matris Mariæ corpus et animam, ut dignum Filii tui habitaculum effici mereretur, Spiritu Sancto cooperante præparasti: da, ut cuius commemoratione lætamur; eius pia intercessione, ab instantibus malis, et a morte perpetua liberemur. Per eundem Christum Dominum nostrum.
- ℟ Amen.[5]
Oversettelse[rediger | rediger kilde]
Variasjoner finnes.
- Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
- Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
- Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
- Til deg sukker vi med sorg
- og gråt i denne tårenes dal.
- Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
- Og når vår utlendighets tid er forbi,
- vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
- Du barmhjertige,
- du trofaste,
- du milde Jomfru Maria.
Komposisjoner[rediger | rediger kilde]
Det er satt musikk til Salve Regina-hymnen av en rekke komponister, blant annet Victoria, Palestrina, Josquin og de Lyon. Senere også Vivaldi, Händel, og Liszt. Schubert komponerte hele fire versjoner. Arvo Pärts verson hadde urpremiere i Katedralen i Essen i 2002.
I populærkulturen[rediger | rediger kilde]
I 1976 ble innledningen av første verset fra Salve Regina brukt som et gjentakende tema i sangen Oh Hva et Sirkus i musikalen Evita, med musikk av Andrew Lloyd Webber og tekster av Tim Rice.
Komedien Sister Act (1992) har en fremføring av salmen rock og roll/gospel-versjon.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Dialoger av Karmelitter
- Lumen gentium
- Bønn til Maria (Jomfru Maria)
- Dronningen av Himmelen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lawrence Gushee, "Hermannus Contractus [Hermann der Lahme, Hermann von Reichenau], " in The New Grove Dictionary of Music and Musicians, 2nd edition (2001): «Although the most venerable ascriptions to Hermannus -- the Marian antiphons Alma Redemptoris mater and Salve regina -- have been taken away by most recent scholarship, the true authorship is still, and possibly will be for ever, the subject of controversy.»
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 29. april 2017.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 29. april 2017.
- ^ Saint Alphonsus Liguori, The Glories of Mary, Liguori Publications, 2000, ISBN 0-7648-0664-5
- ^ http://www.preces-latinae.org/thesaurus/BVM/SalveRegina.html.