Gunnar Larsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gunnar Otterbech Larsen (født 5. februar 1900 i Kristiania, død 5. november 1958 i Oslo) var en norsk forfatter, oversetter, journalist, nyhetsredaktør og senere sjefredaktør i Dagbladet som er mest kjent for å ha fornyet det norske avisspråket og romanspråket, samt for å ha skrevet romanen To mistenkelige personer fra 1933. Under psevdonymet Kollskegg skrev han humoristiske tekster, blant annet som bidragsyter til Aschehougs årlige humorantologier Humør.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Etter juridisk embetseksamen i 1923 valgte Gunnar Larsen å la seg knytte til avisen Dagbladet som journalist framfor å praktisere som jurist. Han hadde sin jobbkarrière i avisa helt frem til sin død i 1958. I perioden 19231930 jobbet han som vanlig journalist der den mest kjente saken han dekket var Lensmannsmordene i Ådal i 1926. I samme periode oversatte han Ernest Hemingways debutroman fra 1926, Og solen går sin gang, der han for første gang ble kjent med forfatterens skrivestil og som kom til å prege hans eget forfatterskap. I 1930 ble Gunnar Larsen forfremmet til nyhetsredaktør i avisa, en stilling han hadde frem til 1954. I den perioden skrev han sine fem romaner, der To mistenkelige personer ble den mest kjente, og han oversatte bl.a. Ernest Hemingways Den ene mot de mange og Ivar Lo-Johanssons Godnatt, jord til norsk. I 1951 utga han under psevdonymet Kollskegg boken Berømte elskovpar, der han skrev morsomme og frekke vers mot Gösta Hammarlunds tegninger. I 1954 ble Gunnar Larsen og Helge Seip sjefredaktører i Dagbladet etter Einar Skavlans død, og Gunnar Larsen var i stillingen til sin død i november 1958.

Gjennom sin lange yrkesliv som journalist og forfatter klarte Gunnar Larsen å fornye det norske avisspråket og romanspråket, der han hentet mange elementer fra Ernest Hemingway og videreutviklet stilen. Hans privatliv var problematisk, og det var en kjent sak at han hadde store alkoholproblemer. At han døde såpass tidlig som han gjorde, hadde sammenheng med hans alkoholisme.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Gunnar Larsen debuterte som forfatter med romanen Sommer i 1932. Året etter kom hans mest kjente roman To mistenkelige personer, der han hentet rammen til historien fra Lensmannsmordene, der han som ung journalist dekket saken for avisen Dagbladet. Lensmannsmordene regnes som en av de største sakene i norsk kriminalhistorie. Romanen regnes som den første norske dokumentarromanen, og fikk mye oppmerksomhet spesielt rundt utgivelsen av filmen fra 1950. I 1934 kom romanen Week-end i evigheten, som regnes som en av de underligste og fineste bøkene i norsk litteratur. Romanen regnes også som hans beste og mest originale verk, og sammenlignes med Knut Hamsuns Sult. Gunnar Larsen har også utgitt romanene Bull og Sneen som falt i fjor i 1938 og 1948, og etterlatt mange dikt som har blitt utgitt etter hans død. Diktene hans blir omtalt som kjærlighetsdikt, alderdomsdikt, leilighetsdiktning, satirer, pastisjer, Oslo-skildringer, og viser ham som både sentrallyriker og folkelivsskildrer.

Gunnar Larsen har ofte blitt kalt for den norske Hemingway, og han hentet inspirasjon fra «Hemingway-stilen». Han har dessuten oversatt en del romaner og mange noveller, og han blir ofte betegnet som mer hemingwaysk enn sitt litterære forbilde. I tillegg til sammenligningen med sin litterære helt har Gunnar Larsen blitt nevnt i samme ordelag som Olaf Bull og Alf Prøysen. Mange har spådd at hvis Gunnar Larsen hadde skrevet sine romaner på engelsk, så ville han blitt regnet blant de store anglo-amerikanske forfatterne , som for eksempel Truman Capote og Norman Mailer, innenfor dokumentarromanen.

Verker[rediger | rediger kilde]

Egne verk[rediger | rediger kilde]

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

Hans mest kjente oversettelser (oversettelsesår i parentes):

I tillegg har han bearbeidet flere av Ludvig Holbergs komedier.

Film[rediger | rediger kilde]

Tancred Ibsen: To mistenkelige personer (1950).

Hørespill (NRK, Radioteatret)[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Ingeborg Møller
og Aksel Sandemose 
Vinner av Gyldendals legat
delt med Magnhild Haalke

Neste mottaker:
 Egil Rasmussen
og Hans Henrik Holm