Og solen går sin gang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Og solen går sin gang
The Sun Also Rises
Forfatter/e Ernest Hemingway
Sjanger Roman; Kjærlighet, Tendens
Utgitt 1926
Forlag Gyldendal Norsk Forlag
Oversetter Gunnar Larsen (1929)
Sider 212
ISBN 82-525-0586-4

Og solen går sin gang (engelsk The Sun Also Rises) er en roman av den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway. Det var den første av hans romaner som ble utgitt, til tross av han skrev romanen The Torrents of Spring først, og den ble raskt en kult-roman og moderne klassiker som er knyttet til begrepet «Den tapte generasjon». Romanen er også spesielt kjent for å reklamert for byen Pamplona i Spania og byens årlige San Fermin-festivalen som er spesielt kjent for sine okseløp der mange unge menn utfordrer skjebnen.

Handling[rediger | rediger kilde]

«Og solen går sin gang» handler om den amerikanske journalisten Jacob Barnes (ofte kalt bare Jake) og den engelske overklassejenten Lady Brett Ashley som møter hverandre i Paris på begynnelsen av 1920-tallet og utvikler et umulig forhold. Begge to tilhører en krets, der iblant mange journalister og kunstnere, som lever et omflakkende liv med mye glede og lite sorg rundt byens mange kafeer. Men under alt dette ligger desperasjon etter første verdenskrig, der mange av dem mistet sin ungdomstid på grunn av den dumme krigen. Etter hver flytter historien seg nedover Frankrikes landskap og inn i Spanias landskap og byen Pamplona der Jake og hans "ufrivillige" venn Robert Cohn befinner seg da Paris begynte å bli for kjedelig. Senere kommer flere bekjente til byen under San Fermin-festivalen, der i blant Brett Ashley.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

«Og solen går sin gang» er en av to romaner som Ernest Hemingway skrev om «Den tapte generasjon». Her skildrer han hvordan tiden etter ble, noe som viste seg å være helt annerledes enn det som var spådd før første verdenskrig: Et liv med glede og harmoni der den krigen som de kjempet skulle være den siste krig som avsluttet alle fremtidige kriger til evig tid. Men virkelighet viste at det oppsto en deperasjon der mange levde ekstremt fattig i tillegg til å slitte med sine fysiske og psykiske skader og lideleser. De få heldigste hadde jobb og alkoholen ble en god venn for mange. Dette ble «Den tapte generasjon» sin skjebne.

Romanens betydning[rediger | rediger kilde]

Romanen «Og solen går sin gang» har i ettertiden fått betydning på mange felt. Romanen fornyet bl.a. det engelske språket med «Hemingway-stilen» og skapte en ny interesse for amerikanske litteratur. Siden Mark Twains dager, hadde mange betegnet amerikanske litteratur som uinteressant. «Hemingway-stilen» førte til at en nye inspirasjonskilde for mange etablerte og senere ny forfattere, der i blant for den tyske forfatteren Erich Maria Remarque. I Norge er det forfatteren og journalisten Gunnar Larsen som har vært mest kjent som «den norske Hemingway», men forfatterne Ari Behn, Jo Nesbø og Per Petterson har også latt seg påvirke av denne stilen. Romanen fikk også betydning for å formidle og dokumentere «Den tapte generasjon» skjebne slik at det førte til at mange så på dette med nye øyne. Sammen med Erich Maria Remarques romaner «Tider som fulgte» og «Tre kamerater», er romanen en av de viktigste skildringene av de harde 1920-årene sett fra øyevitner. Den spanske byen Pamplona har dessuten mye å takke Hemingway for, blant annet fordi han gjorde byen og San Fermin-festivalen kjent for mange rundt om i verden. Hvert år kommer det mange til, der mange av dem har lest «Og solen går sin gang», for å utfordre skjebnen eller oppleve festivalens magi.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er ble romanen første gang utgitt i 1929Gyldendal Norsk Forlag i Gunnar Larsens oversettelse og var en del av serien Gyldendals moderne romanserie (ofte kjent under navnet Den gule serie) som forfatteren Sigurd Hoel var redaktør for. Norge var det første landet i verden som oversatte Hemingeway til et annet språk med oversettelsen av Og solen går sin gang.

Filmer[rediger | rediger kilde]