Den gamle mannen og havet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den gamle mannen og havet
The Old Man and the Sea
Forfatter/e Ernest Hemingway
Sjanger Roman; Filosofisk
Utgitt 1952
Forlag Gyldendal Norsk Forlag
Oversetter Leo Strøm (1952)
Sider 98
ISBN 82-525-2624-1

Den gamle mannen og havet (engelsk The Old Man and the Sea) er en roman av den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway, utgitt i 1951, som han skrev på Cuba året før, og ble en stor suksess med en gang den kom ut. Boken kom ut etter en litterær nedgangstid for forfatteren, mellom 1940 og 1952, og var det litterære verket som avgjorde at Hemingway fikk Nobelprisen i litteratur i 1954. Romanen var det siste store verket han ga ut i sin levetid, på tross av at planen var at romanen skulle være første boken i en serie kalt The Sea Book.

Om Den gamle mannen og havet[rediger | rediger kilde]

Veien til Nobelprisen i litteratur[rediger | rediger kilde]

Mellom debuten i 1926 og frem til 1940, ga Ernest Hemingway sine meste kjente verk, som Og solen går sin gang, Farvel til våpnene og Klokkene ringer for deg, samt mange av sine Nick Adams-noveller som fikk stor oppmerksomhet av både lesere og litteraturekspert for at han representere mye nytt innenfor litteraturen med sin «Hemingway-stil». Etter at han ga ut Klokkene ringer for deg i 1940, opplevde han en slags nedgangstid i forfatterskapet (ifølge mange litteraturkritikere)[trenger referanse] som varte frem til 1952, da han ga ut Den gamle mannen og havet. Romanen gjorde at Hemingway ble populær igjen og skal være den avgjørende faktoren som førte til at han vant Nobelprisen i litteratur i 1954.

Handling[rediger | rediger kilde]

«Den gamle mannen og havet» handler om fiskeren Santiago, som etter 84 dager uten fiskelykke bestemmer seg for at nå skal han få fisk, uansett hva dette vil koste. Hvis han ikke klarer dette, må han begynne å innse at han er for gammel og må overlate fisking til de yngre mennene. Dette er ikke et godt liv for en fisker. Alle i landsbyen har mistet troen på ham, utenom en gutt som kommer til å bli meget viktig for han. I sitt siste og 85. forsøk får han sitt livs fangst, den største fisken han noen gang har fått. I timer kjemper han med å få fisken hjem, samtidig som han må hindre at den blir spist av haier.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

«Den gamle mannen og havet» blir tolket på mange måter. Romanen blir tolket som mennesket kamp med naturen om hvem som skal styre naturkreftene som den timelange fiskescenen mellom den gamle mannen og kjempefisken symboliserer. Et annet moment romanen blir tolket som er forholdet mellom den eldre generasjonen (symbolisert gjennom den gamle mannen) og den yngre generasjonen (symbolisert gjennom gutten) og deres avhengighet til hverandre. Romanen tolkes også som gamle menneskers kamp for å bevise at de har en nytteverdi enda samt å oppnå en bedre selvrespekt.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble romanen første gang utgitt i 1952Gyldendal Norsk Forlag i Leo Strøms oversettelse. Romanen ble gitt ut samme år som den engelske originalutgaven.

Filmer[rediger | rediger kilde]