Gertrude Stein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gertrude Stein

Gertrude Stein (født 3. februar 1874 i Allegheny, Pennsylvania, død 27. juli 1946 i Paris) var en amerikansk forfatter og katalysator for utviklingen av moderne kunst og litteratur. Hun tilbragte det meste av sitt liv i Frankrike.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Steins fødested i Allegheny, Pennsylvania

Gertrude Stein ble født inn i en velutdannet tysk-jødisk immigrantfamilie. Hennes far, Daniel Stein, var toppsjef for sporveisdrift i San Francisco. På grunn av forretninger flyttet familien Stein da hun var tre år gammel til Wien, senere til Paris. I 1878 returnerte de til USA og slo seg ned i Oakland i California. De dro periodisk på ferieturer til Europa. Gertrude Stein og to av hennes søsken bodde hos morens familie i Baltimore etter foreldrenes død.

Stein gikk på Radcliffe College, et kvinnecollege tett knyttet til Harvard University, og studerte under psykologen William James. Etter eksamen i 1897 brukte hun sommeren på Woods Hole i Massachusetts, hvor hun studerte embryologi på det marine biologiske laboratoriet. Etter dette fulgte to år på Johns Hopkins Medical School. I 1901 forlot hun Johns Hopkins uten eksamen. Et av hennes mest berømte sitater ble til da hun ble spurt om hvorfor hun her ikke hadde tatt eksamen. Hun svarte på sin nøkterne måte: «Eksamener kjeder meg».

I 1902 flyttet hun til Frankrike. Fram til 1912 bodde hun i Paris med sin bror Leo, som var en beundret kunstkritiker. Gertrude møtte her i 1907 sin livsledsager Alice B. Toklas. Alice flyttet inn hos Leo og Gertrude i 1909. Gjennom det meste av sitt liv, levde Gertrude likesom alle hennes søsken av avkastningene fra farens eiendommer. Broren Michael sparte penger omhyggelig for å investere. Etter suksessen med sin selvbiografi The Autobiography of Alice B. Toklas i midten av 1930-årene, ble Gertrude Stein rik ved egen hjelp.

Gertrude Stein og broren samlet en av de første samlinger av kubistisk og moderne kunst. Hun eide tidlige verker av Pablo Picasso (som ble en venn og malte et portrett av henne), Henri Matisse, André Derain, Georges Braque, Juan Gris og andre unge kunstmalere. Picasso malte også hennes nevø Allan Stein.

Da Storbritannia erklærte krig mot Tyskland under første verdenskrig, var Gertude Stein og Alice B. Tokas på besøk i North Whitehead i England. De vendte tilbake til Frankrike etter at Gertrude Stein hadde lært å kjøre bil av sin venn William Edwards Cook. De ble frivillige som transporterte forsyninger til franske hospitaler, noe de ble honorert for av den franske regjering. Stein og Tokas ble gode venner med forfatteren Natalie Barney, og Gertrude Stein ble også venn med den velhavende forfatteren og tidsskriftsutgiveren Bryher.

I 1920-årene tiltrakk hennes salong på Rue de Fleurus nr. 27, hvor veggene var dekket av avantgardekunst, mange store kunstnere og forfattere, deriblant Ernest Hemingway, Ezra Pound, Henri Matisse, Thorton Wilder, Sherwood Anderson og Guillaume Apollinaire. Hun kalte dem for «Lost Generation» på grunn av de forviste amerikanske forfatterne. I dette tidsrommet ble hun venn med forfatteren Mina Loy, og de to fikk et livslangt vennskap. Hennes ekstreme sjarme, veltalenhet og vennlighet gjorde at hun hadde en stor omgangskrets. Hennes dømmekraft innenfor litteratur og kunst gjorde henne innflytelsesrik. Hun var Ernest Hemingways mentor, og ved hans sønns fødsel ba han henne være gudmor til barnet. Sommeren 1931 anbefalte Gertrude Stein den unge komponisten og forfatteren Paul Bowles å dra til Tanger, hvor hun og Alice hadde feriert.

Tidlig under andre verdenskrig uttalte hun offentlig sine meninger med satirisk humor: At Adolf Hitler burde få Nobels fredspris:

Sitat I say that Hitler ought to have the peace prize, because he is removing all the elements of contest and of struggle from Germany. By driving out the Jews and the democratic and Left element, he is driving out everything that conduces to activity. That means peace ... By suppressing Jews ... he was ending struggle in Germany Sitat
– New York Times Magazine, 6. mai 1934

Gertrude Stein var politisk ambivalent, idet hun var en åpenlys homoseksuell feminist, men er også beskrevet som en konservativ. Hun anså de arbeidsløse som opponerte mot Franklin D. Roosevelt og hans New Deal som late. Hun talte nasjonalistenes sak under den spanske borgerkrig.

Andre verdenskrig og tiden etter[rediger | rediger kilde]

Ved utbruddet av andre verdenskrig flyttet Stein og Tokas til en landeiendom som de hadde leid mange år tidligere i Bilignin, Ain i Rhône-Alpene. Naboene omtalte dem kun som amerikanerne. Det jødiske paret unnslapp forfølgelse på grunn av sitt vennskap med Bernard Faÿ, en kollaboratør, fra Vichyregimet, med forbindelse til Gestapo. Da Bernard Fay ble idømt livsvarig straffarbeid etter krigen, prøvde Gertrude og Alice å få ham løslatt.

Etter krigen vokste Steins status i Paris, da hun ble besøkt av mange amerikanske soldater. Hun døde 72 år gammel av magekreft i Neuilly-sur-Seine. Den 27. juli 1946 ble hun begravet på Père Lachaise i Paris.

Gertrude Stein utnevnte forfatteren og fotografen Carl Van Vechten til sin litterære bobestyrer, og han hjalp til med å få utgitt hennes ikke utgitte verker. Et minnesmerke over Gertrude Stein står på den øverste terrassen i Bryant Park i New York.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Engelsk Wikiquote: Gertrude Stein – sitater|}