Oriana Fallaci
| Oriana Fallaci | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juni 1929[1][2][3][4] Firenze (Italia) | ||
| Død | 15. sep. 2006[1][3][4][5] (77 år) Firenze (Italia) | ||
| Beskjeftigelse | Krigskorrespondent, politiker, skribent, journalist, partisan | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Firenze Liceo classico statale Galileo | ||
| Partner(e) | Alexandros Panagoulis[6] | ||
| Søsken | Neera Fallaci Paola Fallaci | ||
| Parti | Partito d'Azione | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2006) Kongedømmet Italia (1929–1946) | ||
| Gravlagt | Cimitero Evangelico agli Allori | ||
| Utmerkelser | Q125103182 Ambrogino d'oro | ||
Oriana Fallaci (født 29. juni 1929 i Firenze, død 15. september 2006 i Firenze) var en italiensk journalist og forfatter.
Under andre verdenskrig deltok hun i den antifascistiske motstandsbevegelsen, tilknyttet Partito d'Azione.
Hun hadde en stor reisevirksomhet, blant annet i Vietnam, Pakistan og Syd-Amerika. Som ung journalist ble hun tidlig kjent gjennom intervjuer av internasjonale kjente størrelser, som blant andre Henry Kissinger, Sjahen av Iran, Ayatollah Khomeini, Lech Wałęsa, Willy Brandt, Zulfikar Ali Bhutto, Walter Cronkite, Muammar al-Gaddafi, Federico Fellini, Sammy Davis jr., Deng Xiaoping, Nguyen Cao Ky, Yasir Arafat, Indira Gandhi, Alexandros Panagoulis, erkebiskop Makarios III, Golda Meir, Nguyen Van Thieu, Haile Selassie og Sean Connery.
Karakteristisk for hennes intervjuform er hennes spørsmål til Ayatollah Khomeini om hvordan man svømmer i en chador.[7] På spørsmål om hvorfor hun gjerne dekket krigssituasjoner, svarte hun at det var lite som avslørte mannen mer enn krig.
I senere år vakte hun betydelig oppmerksomhet for sin åpne kritikk av islam, særlig boken Sinnet og stoltheten og oppfølgeren Fornuftens styrke.
Hun argumenterte for at intellektuelle, særlig europeiske, ignorerer et dypt islamistisk hat mot vestens intellektuelle tradisjoner.
Sekulære muslimer og ofre av politisk islam, som iranske Azar Majedi, har anklaget Fallaci for å være en rasist og mangle medfølelse for de som flyktet fra politisk islam og fikk opphold i Europa.[8] Italienske menneskerettighetsaktivister har sammenlignet hennes hatske utfall mot muslimer med anti-jødiske lover som ble vedtatt i Italia i 1938.[9] I sin første bok om islam (Sinnet og stoltheten) skrev hun at «muslimer formerer seg som rotter» og i den neste (Fornuftens styrke) fulgte hun opp med at dette var «en brutal, men nøyaktig beskrivelse». I et intervju med magasinet The New Yorker sier hun at hun ikke liker meksikanere og syns det er forkastelig å se dem protestere for økte rettigheter for ulovlige innvandrere i USA. Kun muslimene hater hun mer enn meksikanerne ifølge intervjuet.[10]
Fallaci som så på seg selv som ateist og en sterk tilhenger av frihet, var i mot abort og ekteskap mellom to av samme kjønn.[10]
Fallaci markerte seg også som abortmotstander. Lettera a un bambino mai nato (Brev til et barn som aldri ble født) kom i 1975, og har form av en samtale mellom en ung yrkeskvinne og det barnet hun bærer i sitt skjød. Boken solgte i fire millioner eksemplarer i hele verden.
Hennes siste bok, romanen Un cappello pieno di ciliegie (En hatt full av kirsebær), var om hennes forfedre, og utgitt i 2008, to år etter hennes død. Hun hadde arbeidet på den i ti år, men ble avbrutt av angrepene 11. september og hennes bøker som da kom, inspirert av disse hendelsene.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- I sette peccati di Hollywood, 1958 (Hollywoods syv synder)
- Il sesso inutile, 1961 (Det unyttige kjønn)
- Penelope alla guerra, 1962 (Penelope i krig)
- Gli antipatici, 1963 (Den ubehagelige)
- Se il sole muore, 1965 (Om solen dør)
- Niente e cosi sia,1969 (Intet, og la det være)
- Quel giorno sulla luna, 1970. (Den dagen på månen)
- Intervista con la storia, 1974 (Intervju med historien)
- Lettera a un bambino mai nato, 1975 (Brev til et ufødt barn)
- Un uomo, 1980 (En mann)
- Insciallah – romanzo, 1990 (Inshallah – roman)
- La rabbia e l'orgoglio, 2001 (Sinnet og stoltheten)
- La Forza della Ragione,2002 (Fornuftens styrke)
- Intervista sé stessa, l'apocalisse, 2004 (Intervjue seg selv, apokalypse)
- Un cappello pieno di ciliegie, 2008 (En hatt full av kirsebær)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3968, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0025903[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 9351, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.oriana-fallaci.com, besøkt 22. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Khomeini and the Veiled Lady». Time Magazine. 22. oktober 1979. Arkivert fra originalen 17. november 2005. Besøkt 25. september 2006. «… 'By the way how do you swim in a chador?' 'Our customs are none of your business', Khomeini answered. …»
- ^ An Open Letter to Oriana Fallaci : «Anti-Islamism does not justify racism!», av Azar Majedi, www.prochoix.org 8. juli 2006, besøkt 31. juli 2012
- ^ «Anti-Islamic books' success fuel fears of racism in Italy» Sophie Arie i The Guardian 7. august 2004
- ^ a b «The Agitator, Oriana Fallaci directs her fury toward Islam», av Margaret Talbot 5. juni 2006, besøkt 31. juli 2012
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Oriana Fallaci – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Oriana Fallaci på Internet Movie Database
- (en) Oriana Fallaci hos The Movie Database
- (en) Artikkel om Fallaci av journalisten og filmskaperen Giselle Fernandez Arkivert 31. mai 2005 hos Wayback Machine.
- (no) «Oriana Fallaci» i Store norske leksikon