Haglgevær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fjellrype skutt under støkkjakt på Nordfjelli, Voss, 2010.

Haglgevær – ofte bare kalt hagle – er et skytevåpen med glattboret løp egnet til raske skudd på kort hold; fluktskyting. Haglen er ment for å avfyre mange små prosjektiler (hagl av bly eller andre metaller eller legeringer) i en sverm, isteden for et enkelt prosjektil. Man kan også skyte et enkelt prosjektil i mange ulike fasonger, kalt «brenneke» eller «slug». Hagle er et mye brukt jaktvåpen til småviltjakt. Det brukes også til leirdueskyting, figurjakt og jakt på rådyr (med slug) som blir betegnet som storvilt. Det er kraften av alle de små haglene som fører til vitale skader og dermed dreper byttet. Største skyteavstand med hagle på jakt er ca. 30 meter på pga. haglenes stadige spredning.[1]

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Haglgeværer finnes i flere varianter, hvor de vanligste spenner fra enkeltskudds med ett løp til pumpehagler med eget ladeløp med magasinløsning. Haglpatroner kan være fylt med hagl i samme størrelse eller forskjellig (duplex). Haglstørrelse velges etter behov og vilt.

Den vanligste varianten er dobbeltløpet, med løpene enten side/side eller over/under. Løpet brekkes ned for ladning og oppspenning av hanen. På våpen med automatisk sikring vil denne også bli satt som «sikret». Et haglgevær har enten en avtrekker til hvert løp, eller enkel avtrekker og evt. løpsvelger.

Hagle fås også kjøpt som halvautomat og pumpemekanisme. Man får også kjøpt våpen med både hagleløp og rifleløp, såkalte kombinasjonsvåpen.

Løpene smalner av mot munningen for å samle svermen avhengig av antatt avstand til målet. Dette kalles haglens trangboring (engelsk: choke). Vanligvis er det løpet som brukes sist laget slik at haglspredningen blir minst mulig (størst trangboring), dette for å øke rekkevidden av et dødelig skudd.

Ammunisjon og kaliber[rediger | rediger kilde]

Hagler fås kjøpt i flere ulike kalibre (engelsk: gauge (US) eller bore (UK)), som betegner diameteren på hylsa. Kaliberet på haglgevær oppgis på formen «diameter/hylselengde», f.eks. angir 12/76 en hagle av kaliber 12 som kan bruke patroner på inntil 76 mm. I Norge brukes for det meste 20, 16 og 12, hvor tolv er størst. Bruken av 16 og 20 har gått ned etter at blyhagl ble forbudt, ettersom disse ikke har nok kraft når det brukes lettere materialer i haglene. Kalibertallet blir bestemt av hvor mange kuler med den samme løpsdiameteren man kan støpe på et pund bly.

Haglepatroner fås kjøpt i fem forskjellige lengder:

  • 65 mm
  • 67,5 mm
  • 70 mm
  • 76 mm – Magnum
  • 89 mm – Supermagnum

Størrelsen på haglene angis i nummer som går fra 8-1 i norsk målestokk og 9-2 i amerikansk målestokk. Jo mindre nummer, desto større hagl.

Ulike typer haglgevær[rediger | rediger kilde]

Enkeltløpet haglgevær[rediger | rediger kilde]

Enkeltløpet haglgevær til høyre

Et enkeltløpet haglgevær har kun ett løp, og løpet må brekkes ned for ladning og oppspenning av hane for hvert skudd. Våpenet gir dermed ingen mulighet for oppfølgningsskudd ved bom eller skadeskyting. Fordelen med denne typen hagle er at den ofte har lav vekt og når den brekkes ned tar den liten plass.

Dobbeltløpet haglgevær side ved side (S/S)[rediger | rediger kilde]

W.W. Heinbuch 20 gauge dobbeltløpet hagle (side/side)

Fordelen med et dobbeltløpet våpen er at det er klart til øyeblikkelig bruk for to skudd og hver av de to løpene kan ha forskjellig trangboringsgrad. De ulike løpene kan da dekke ulike skuddhold. Tidligere var sideliggerhagla den vanligste hagla blant norske jegere.

Dobbeltløpet haglgevær over og under (O/U)[rediger | rediger kilde]

Dobbeltløpet hagle (over/under) med enkeltavtrekk og engelsk skjefte

Fordelen med et dobbeltløpet våpen er at det er klart til øyeblikkelig bruk for to skudd og hver av de to løpene kan ha forskjellig trangboringsgrad. De ulike løpene kan da dekke ulike skuddhold. Over/under er den vanligste hagletypen i Norge.

Halvautomathagle[rediger | rediger kilde]

Mossberg 930 SPX halvautomathagle

Fordelene er mindre rekyl, og automathagler er regnet som lette å treffe med grunnet det lange løpet og den lange siktelinja. Det er lettere å få riktig sving med et langt våpen. Mindre rekyl gjør våpentypen behagelig å skyte med, noe som gir gode avtrekk. Ulempene med en automathagle er først og fremst at sikringen på de fleste (samt pumpehagler) bare låser avtrekkeren, og ikke tennstiften. Den passive sikkerhet er altså dårligere enn for toløpere. Dessuten får en et våpen som er mye lengre på grunn av den lange låskassen. Det skal også sies at automathagler ikke er like driftssikre som toløpere. Renhold er vanskeligere, våpenet er teknisk komplisert og krever bedre kvalitet på ammunisjonen.

Pumpehagle[rediger | rediger kilde]

Remington 870 pumpehagle

Her må skytteren lade om med forskjeftet mellom hvert skudd. Våpentypen har stort sett samme fordeler og ulemper som halvautomater, uten rekyldempingen som mekanismen står for. Pumphagler er også betraktelig mindre følsomme for forskjeller i ammunisjon enn halvautomater, og dermed mer pålitelige siden lademekanismen er manuell. Noen liker pumpingen, andre ikke. Samtidig har pumphagler bedre passiv sikkerhet enn halvautomater, ved sluttstykket i bakre posisjon, da våpenet ikke kan gå av av seg selv i denne tilstanden. Dette er robuste, rimelige og relativt driftssikre våpen. De er vanskeligere å vedlikeholde enn en toløper, men lettere å vedlikeholde enn en automathagle.

Kombinasjonsvåpen 2 haglløp / 1 rifleløp (drilling)[rediger | rediger kilde]

Gebruder Merkel drilling

Drillingen er et brekkvåpen med to haglløp og ett rifleløp, men fås også som rifledrilling, da med to rifleløp og ett hagleløp. To haglskudd til småvilt, og rifla til større vilt, eller lengre avstander. Dette er våpenet for de som driver kombinert jakt (småvilt og storvilt).

Kombinasjonsvåpen 1 haglløp / 1 rifleløp (bockbücksflinte)[rediger | rediger kilde]

Bockbücksflinteer et brekkvåpen med ett haglløp og ett rifleløp. Ett haglskudd til småvilt, og rifla til større vilt, eller lengre avstander.

Haglgevær og norsk lov[rediger | rediger kilde]

I Norge må man være 15 år for å bruke hagle. Videre må magasinhagler som halvautomatiske hagler og pumpehagler plomberes slik at det ikke kan være mer en to skudd i hagla om de skal brukes til jakt. Dette må gjøres på en slik måte at plomberingen ikke kan fjernes ved et enkelt håndgrep. Det er derimot tillatt å fjerne plomberingen på leirduebanen.

Haglene ble tidligere laget av bly, som er et giftig tungmetall. Fra 1. januar 2005 inntrådte et forbud mot å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke blyhagl i Norge. Bakgrunnen for loven var å dempe tilførselen av bly til naturen.

For å bøte på dette er blyhagl erstattet med stål, wolfram, vismut og andre mindre farlige metaller. Skuddkraften blir dermed redusert på grunn av at alternativene er lettere, og det er blitt mer krevende å være jeger og unngå skadeskytning. Til en viss grad bevares effektene og egenskapene til blyhagl i andre produkter som for eksempel vismut- eller wolframhagl, samt kommersielle patroner som Remington Hevi-Shot.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [Jegerprøveboka Jegerprøveboka - s. 192 Haglgeværet Publisert: 2010]

Litteratur[rediger | rediger kilde]