Brunt isbrem
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brunt isbrem er en isbrem langs kysten av Coats Land i Antarktis. Den strekker seg fra Dawson-Lambton-breen i sørvest til Stancomb-Wills istunge i nordøst. Den britiske Royal Society Expedition anla en base på isbremmen i forbindelse med det internasjonale geofysiske år 1957–58, som senere har blitt utvidet til Halley Research Station.
Isbremmen ble observert av Scotia-ekspedisjonen i mars 1904. Den er navnsatt av UK Antarctic Placenames Committee etter den britiske meteorologen David Brunt, sjefsfysiker i Royal Society i perioden 1948–57 og pådriver for Royal Society Expedition til denne isbremmen i 1955.
[rediger] Se også
[rediger] Kilder
- Composite Gazetteer of Antarctica Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR). Katalognr. 1958
