Den internasjonale delen av fakkelstafetten til sommer-OL 2008

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fakkelen i London i april 2008

Den internasjonale delen av fakkelstafetten til sommer-OL 2008 ble møtt med demonstrasjoner allerede før den hadde begynt, på selve tenningen i Olympia og dette fortsatte med spesielt store demonstrasjoner i London og Paris.

Ruten[rediger | rediger kilde]

Utenfor Fastlands-Kina[rediger | rediger kilde]

Den annonserte ruten vil bære fakkelen gjennom følgende steder, fra mars til mai 2008, før de siste etapper i Fastlands-Kina:

Fakkelstafetten 2008. Den opprinnelige Taiwanruten vist i rød.
Dato By Land
25. mars Olympia Hellas’ flagg
30. mars Aten
31. mars Beijing Folkerepublikken Kinas flagg
2. april Almaty Kasakhstans flagg
3. april Istanbul Tyrkias flagg
5. april St. Petersburg Russlands flagg
6. april London Storbritannias flagg
7. april Paris Frankrikes flagg
9. april San Francisco USAs flagg
11. april Buenos Aires Argentinas flagg
13. april Dar-es-Salaam Tanzanias flagg
14. april Muskat Omans flagg
16. april Islamabad Pakistans flagg
17. april New Delhi Indias flagg
19. april Bangkok Thailands flagg
21. april Kuala Lumpur Malaysias flagg
22. april Jakarta Indonesias flagg
24. april Canberra Australias flagg
26. april Nagano Japans flagg
27. april Seoul Sør-Koreas flagg
28. april Pyongyang Nord-Koreas flagg
29. april Ho Chi Minh-byen Vietnams flagg
2. mai Hongkongs flagg Hongkong Folkerepublikken Kinas flagg
3. mai Macaos flagg Macao

Den planlagte ruten omfattet opprinnelig også stopp i Taipei mellom Ho Chi Minh-byen og Hongkong, men det oppsto disputt i Beijing og Taipei over språket som ble brukt for å beskrive om det var en internasjonal eller nasjonal del av ruten. Selv om de olympiske komitéer i Folkerepublikken og Taiwan oppnådde enighet, grep regjeringene i Kina og Taiwan inn og hevdet at dette kunne tolkes som å plassere Taiwan på samme nivå som Hongkong og Macao, som de protesterte mot.

Politiske demonstrasjoner mot kinesiske myndigheter[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel: Olympiske leker og politikk

Internasjonale organisasjoner også innenfor idretten varslet allerede før Fakkelstafetten til sommer-OL 2008 sin kritiske holdning overfor Kinas brudd på menneskerettigheter, og at disse forhold ville bekjentgjøres ved demonstrasjoner under alle deler av Sommer-OL 2008.

Demonstrasjoner i Olympia[rediger | rediger kilde]

Like etter at fakkelen var tent i Olympia 24. mars, klarte tre franske demonstranter fra pressefrihetsorganisasjonen Reportere uten grenser å ta seg frem til området for å demonstrere akkurat da sjefen for Beijing-OLs organisasjonskomité, Liu Qi, skulle holde en direkteoverført fjernsynstale.[1] En av demonstrantenen bar et oppslag der det stod: «Boikott landet som tramper på menneskerettighetene».[1] En annen demonstrant kom å så langt at han prøvde å gripe mikrofonen fra Liu, mens han ropte «Frihet, frihet!» fra den tribunen der blant annet lederen for Den internasjonale olympiske komité (IOK), Jacques Rogge, satt.[1] Demonstrasjonen ble aldri vist på kinesisk fjernsyn eller omtalt i kinesisk media, en kinesisk avis China Daily skrev blant annet at dette var «En perfekt start på veien mot gull».[2] Etter tenningen av fakkelen spådde en talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet at fakkelstafetten ville foregå uten videre problemer.[2]

Demonstrasjoner i London[rediger | rediger kilde]

Flere britiske kjendiser takket nei til å løpe med fakkelen i sympati og støtte med tibetanernes kamp mot det kinesiske styret i Tibet.[3] Steve Redgrave, som har vunnet fem olympiske gull i roing var en av de som takket nei.[4]

Den 6. april 2008 kl 10.30 britisk tid gikk OL-ilden fra Wembley Stadion gjennom London beskyttet av 2 000 politifolk[3], da 500 demonstranter markerte sin motstand mot Kinas behandling av demonstrantene i Tibet. Minst 35 personer er arrestert, en ble lagt i bakken etter flere aksjonister prøvde å stjele fakkelen og nesten klarte det. To andre ble arrestert etter at de prøvde å slukke flammen ved å sprute med et brannslukningsapparat.[3] Etter fem mil gjennom London kom ilden frem kl. 18 til konsertscenen O2 i Greenwich, før ilden fraktes videre til Paris. Det var også mindre sammenstøt mellom pro- og anti-demonstranter på Trafalgar Square.[5]

Demonstrasjoner i Paris[rediger | rediger kilde]

Politiet konfronterer en demonstrant som bærer det tibetanske flagget mens flammen bæres gjennom Paris.

Allerede før flammen ankom Frankrike 7. april, var det samlet hundrevis av demonstranter ved Eiffeltårnet, der startskuddet for løpet i den franske hovedstaden skulle være.[6] Flere demonstranter ble arrestert av de vel 3 000 politifolkene allerede før stafetten tok til.[7] Rundt 80 personer skulle løpe med fakkelen på den 28 kilometer lange ruten. Etterhvert tvang de store omfattende demonstrasjonene OL-tjenestemennene til å slukke OL-fakkelen fire ganger, og plassere OL-ilden i sikkerhet på en følgebuss.[8] Etterhvert ble den siste delen av fakkelstafetten i Paris avlyst på grunn av urolighetene, og etter oppfordring fra kinesiske myndigheter.[8] Demonstranter klarte også å henge opp en svart versjon av OL-flagget, der de fargede ringene er erstattet med håndjern som er låst i hverandre, både på Eiffeltårnet, Notre-Dame.[9] Fra rådhuset i Paris vaiet også det samme flagget, og borgermesteren i Paris, Bertrand Delanoë, valgte å avlyse sitt møte med fakkelstafetten.[9]

Demonstrasjoner i San Francisco[rediger | rediger kilde]

Politi og demonstranter følger flammen gjennom San Francisco

Fakkelen kom til San Francisco den 9. april 2008. En tredjepart av befolkningen i San Francisco er kinesisk-amerikanere og mange utvandret kinesere, deriblant frihetskjempere for Tibet, Darfur og den religiøse sekt Falun Gong, som planlegger å protestere. Allerede dagen før fakkelstafetten kom til byen, ble det demonstrert der, blant annet med at tre pro-Tibet-aktivister klatret opp på kablene på Golden Gate Bridge og hengte opp bannere som sa «Ingen Olympisk fakkel i Tibet» og «Én verden, én drøm, Fritt Tibet 08» (som spilte på Beijing-OLs offisielle slagord «Én verden, én drøm»).[10] Noen timer før fakkelstafetten i San Francisco skulle ta til, kom det til mindre sammenstøt mellom OL-fans og pro-Tibet-aktivister, da pro-Tibet-aktivister med tibetanske flagg ble angrepet og forsøkt jaget fra McCovey Cove, der stafetten etter planen skulle begynne.[11] Ruta ble kortet ned til det halve og fakkelen ble i deler av ruta fraktet med buss og båt for å unngå demonstrantene. Protestopptoget i forkant av etappene omfattet taler av Desmond Tutu og Richard Gere. Avslutningsseremonien ved Justin Herman Plaza ble flyttet til San Francisco International Airport, der fakkelen skulle flys videre til Buenos Aires.[12] Det ble også kjent at en av fakkelbærerne hadde demonstrert ved å ikle seg det tibetanske flagget, før hun ble fjernet fra følget av de kinesiske sikkerhetssoldatene som passet på fakkelen.[13]

Demonstrasjoner i Buenos Aires[rediger | rediger kilde]

Flammen i Buenos Aires

Argentinske aktivister sa de planla overraskelser i Buenos Aires når fakkelen passerer der på fredag. Organisasjonene sa at de ikke ville forsøke å slukke flammen, slik som i Paris og London. «I want to announce that we will not put out the Olympic torch,» sa pro-Tibet aktivist Jorge Carcavallo. «We'll be carrying out surprise actions throughout the city of Buenos Aires, but all of these will be peaceful.» Blant andre annonserte aktiviteter vil det arrangeres en alternativ marsj som vil gå fra Obelisk til rådhuset. Diego Maradona ble spurt om å være fakkelbærer, men valgte å trekke seg i aller siste liten, angivelig for å unngå kontroversen rundt stafetten[14] Demonstranter skal også ha kastet minst tre vannballonger mot fakkelstafetten, uten at disse traff målet.[14].

Dar-es-Salaam[rediger | rediger kilde]

Fredsprisvinner Wangari Maathai varslet 11. april at hun trakk seg som fakkelbærer på grunn av menneskerettighetsspørsmål, blant annen Kinas holdning til Sudan og Darfur.[15]

Demonstrasjoner i New Delhi[rediger | rediger kilde]

180 tibetanske demonstranter ble arrestert i Mumbai dagen før fakkelstafetten skulle ankomme New Delhi, da de forsøkte å storme det kinesiske konsulatet.[16]

Demonstrasjoner i Jakarta[rediger | rediger kilde]

Indonesisk politi brøt opp en demonstrasjon utenfor stadionet der stafetten skulle foregå fullstendig avstengt for publikum, og nærmere 10 personer ble arrestert.[17]

Demonstrasjoner i Canberra[rediger | rediger kilde]

Før stafetten ankom, brøt det ut sammenstøt mellom kinesiske støttedemonstranter og pro-tibetanske demonstranter, og minst fem personer ble arrestert.[18] Det var også fredelige demonstrasjoner ved den kinesiske ambassaden. Det oppstod også tumulter mellom det australske politiet og de kinesiske vaktene på fakkelstafetten, da de sistnevnte ble vist vekk av politiet.[19]

Demonstrasjoner i Nagano[rediger | rediger kilde]

Et større buddhist-tempel i Nagano nektet at en skulle bruke tempelet som startpunkt for stafetten, både av sikkerhetsmessige grunner og på grunn av uroen i Tibet.[20] Trass i stor sikkerhet ble fire prokinesiske demonstranter skadd i en slåsskamp nær byens togstasjon, en demonstrant som forsøkte å ta seg fram til fakkelen ble arrestert, og gjenstander ble kastet mot fakkelen.[21]

Demonstrasjoner i Seoul[rediger | rediger kilde]

Det brøt ut mindre sammenstøt mellom prokinesiske og anti-kinesiske demonstranter i Seoul, like etter at fakkelstafetten hadde begynt i byen.[22] En nordkoreansk demonstrant forsøkte å sette fyr på seg selv i protest mot deportering av nordkoreanske flyktninger fra Kina, men forsøket ble stoppet av politiet.[23]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c (no) Adresseavisen: Demonstrasjoner under tenning av OL-ild Arkivert 20. desember 2016 hos Wayback Machine., 24. mars 2008
  2. ^ a b (no) VG: Dette skjedde aldri, ifølge kineserne, 25. mars 2008
  3. ^ a b c (no) Aftenposten: Demonstrerer mot OL-ilden, 6. april 2008
  4. ^ (no) Dagbladet: Forsøker å slukke OL-fakkelen i London, 6. april 2008
  5. ^ (no) VG: Demonstranter nær ved å slukke OL-ilden, 6. april 2008
  6. ^ (no) VG: - OL-ilden slukket i Paris, 7. april 2008
  7. ^ (no) VG: OL-ilden i Paris - flere aktivister pågrepet, 7. april 2008
  8. ^ a b (no) Aftenposten: Fakkelstafetten i Paris avlyst, 7. april 2008
  9. ^ a b (no) Dagbladet: Politiet stopper fakkelbæringen i Paris, 7. april 2008
  10. ^ (no) Nettavisen: Kina-protest på Golden Gate Bridge Arkivert 11. april 2008 hos Wayback Machine., 7. april 2008
  11. ^ (no) Nettavisen: Ny OL-floke i San Francisco Arkivert 10. april 2008 hos Wayback Machine., 9. april 2008
  12. ^ (en) «Torch leaves San Francisco after surprise route designed to thwart protesters». San Francisco Chronicle. 09.04.2008. Besøkt 10.04.2008. 
  13. ^ (no) Dagbladet: Fakkelbærer smuglet Tibet-flagg inn i stafetten, 10. april 2008
  14. ^ a b (no) Aftenposten: Vannballonger mot OL-fakkelen, 11. april 2008
  15. ^ (no) VG: Nobelprisvinner Maathai vil ikke bære OL-ilden, 11. april 2008
  16. ^ (no) Aftenposten: Tibetanere arrestert i OL-protest i India, 17. april 2008
  17. ^ (no) VG: Politiet slo ned på OL-protester i Indonesia, 22. april 2008
  18. ^ (no) Nettavisen: Fakkelstafett startet med slåsskamp Arkivert 30. april 2008 hos Wayback Machine., 24. april 2008
  19. ^ (no) VG: Flere arrestert under OL-stafett i Australia, 24. april 2008
  20. ^ (en) BBC News: Japan temple rejects torch relay, 18. april 2008
  21. ^ (no) Nettavisen: Jernring rundt OL-ilden Arkivert 3. mai 2008 hos Wayback Machine., 26. april 2008
  22. ^ (en) Reuters: Torch faces S.Korea protests, festivities in North, 27. april 2008
  23. ^ (no) Dagbladet: Forsøkte tenne på seg selv i protest mot Kina, 27. april 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]