Catharinus Elling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Catharinus Elling ca. 1925

Catharinus Elling (født 13. september 1858 i Oslo, død 8. januar 1942 i Oslo) var en norsk musikkpedagog, organist, folkemusikksamler og komponist.

Han studerte piano og komposisjon i Leipzig 187778 og i Berlin 188687. Fra 18961908 var han lærer ved musikkonservatoriet i Oslo. Han var siden (190826) organist i Gamlebyen kirke.

Som komponist skrev han blant annet symfonier, en fiolinkonsert, kammermusikk, en opera og mer enn 200 sanger, det meste i perioden 1890-1905. I dag spilles verkene lite, men mange musikere som senere hørte til de mest fremtredende, som Fartein Valen, begynte sitt musikkstudium hos Elling.

Elling ble utnevnt til statsstipendiat i 1899, og drev et omfattende folkemusikk-innsamlingsarbeid i store deler av landet: Trøndelag, dalene i Oppland, Telemark og Setesdal. Samtidig med ham ble folkemusikksamleren Olav Sande også utnevnt til statsstipendiat, og de to «delte landet mellom seg»; Sande samlet musikktradisjon fra Sogn til Vest-Agder. Ellings mandat var å samle musikken, og også presentere den bearbeidet. Han utga en rekke notehefter med titler som Norske folkemelodier for klaver, Norske folkeviser for sang og klaver og Slåtter for fiolin og klaver. Både i samtid og ettertid har han møtt kritikk for sin vilje til å rearrangere folkemusikken i tråd med kunstmusikkens formspråk.

Han var bror av ingeniøren Ægidius Elling, som oppfant gassturbinen.

Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Symfoni i A-dur (1890)
  • Operaen Kosakkerne (1894)
  • Oratorium Den forlorne Søn (1896)
  • Sporven (Små sporven gjeng i tunet..) etter en tekst av Arne Garborg.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjørn Aksdal. «Catharinus Elling» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg.
  • Norges musikkhistorie, bd 3. 1999

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Edv. Gunneng. Metodisk sangbok (utvidet utg.). J.W. Cappelens forlag. s. 126. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]