Chinchillaer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Chinchilla)
Gå til: navigasjon, søk
Chinchillaer
Chinchilla av fargen sølvmarmorert
Chinchilla av fargen sølvmarmorert
Vitenskapelig(e)
navn
:
Chinchilla
Bennett, 1829
Norsk(e) navn: chinchillaer
Hører til: haremusfamilien,
gnagere,
glires
Antall arter: 2
Utbredelse: Sør-Amerika
Habitat: terrestrisk, tørre høyfjellsområder
Arter:

Chinchillaer (chinchilla) er gnagere som opprinnelig kommer fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Sammen med de større viscachaene (fjellviscachaer og kjempeviscachaer) utgjør de haremusfamilien. Dyrene har en kroppslengde på ca. 50 cm, hvorav halen utgjør i underkant av halvparten. Normal kroppsvekt er 500-800 gram. Chinchillaene har ekstremt myk pels, med 60-80 hår per hårsekk.

Omfattende jakt har ført til at frittlevende chinchillaer har blitt et sjeldent syn. Tidligere var chinchillaen utbredt i Chile, Peru, Argentina og Bolivia, men den er nå utryddet i det meste av dette området. Bare i noen få områder i Chile finnes det ville chinchillaer i dag.

Det drives oppdrett av chinchilla for pelsindustrien, samt for hold av chinchillaer som kjæledyr.

Arter[rediger | rediger kilde]

Sammenligning mellom de to artene av chinchilla

Det finnes to arter av chinchilla, og som frittlevende er begge artene utrydningstruede. Disse er:

Forskjellene mellom de to artene er små. Korthalet chinchilla har, som navnet antyder, en kortere hale. Den er dessuten kraftigere bygd over nakke og skuldre, og har noe kortere ører sammenlignet med den langhalede chinchillaen.

Chinchillaer i fangenskap er som regel en krysning (Chinchilla lanigera × Chinchilla chinchilla) av de to artene (Chinchilla domestique), men eksteriøret minner om langhalechinchillaen.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Chinchillahabitat i Chile

Chinchillaenes naturlige habitat er i Andesfjellene, hvor de lever i høyder opp mot 6000 moh. Habitatet kjennetegnes ved at det er svært tørt og kjølig, ofte med store temperatursvingninger. I dette tørre høyfjellsområdet livnærer de seg blant annet av bark, røtter og tørt gress – generelt sett et fiberrikt kosthold. Inntaket av vann kommer helst gjennom det de får i seg gjennom den faste føden, samt duggen på plantene de spiser.

Chinchillaene er tilpasset temperaturforholdene i området ved at deres pels er den tykkeste blant alle landdyr, kun overgått av havoterens pels. Med 20.000 tynne hår per kvadratcentimeter beskyttes chinchillaene mot de sterke temperaturvariasjonene som forekommer mellom dag og natt. Renholdet av pelsen foregår ved at dyrene ruller seg i fin, vulkansk sand som absorberer skitt og fett. Vann blir derimot unngått, ettersom den tette pelsen vanskelig tørker og problemer med sopp derfor lett kan forekomme. Dyrene svetter heller ikke, men reduserer overflødig varme ved å øke blodgjennomstrømningen i de store ørene.

Chinchillaen er et typisk byttedyr. Blant deres naturlige fiender finner man rovfugler, stinkdyr, kattedyr (spesielt fjellkatten), slanger og villhunder. Chinchillaen forsvarer seg mot slike farer ved å flykte i stor hastighet. Om et rovdyr forsøker å ta tak i en chinchilla, bedres fluktmulighetene ved at pelsen faller av i hårdotter. Haletippen kan også lett brytes av om den holdes fast.

Forsøk på å introdusere chinchillaer til andre områder enn Andesfjellene har mislyktes, noe som vitner om chinchillaens sterke tilpasning til forholdene der.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Chinchillaer er sosiale dyr som lever i grupper. Disse gruppene kunne omfatte flere hundre eksemplarer, men i nåværende naturlige bestander er disse tallene gjerne noe lavere grunnet det reduserte antallet individer totalt sett. De kommuniserer med hverandre ved hjelp av en rekke lyder og former for "pip" og "bjeff". Ved aggresjon eller om den føler seg truet og uten mulighet for å flykte, svarer chinchillaen ved å tisse. Konflikter mellom chinchillaer er likevel forholdsvis sjeldne, forutsatt at de har et stort nok område å utfolde seg på.

Chinchillaene er nattdyr og særlig aktive ved skumring og daggry, mens de for det meste holder seg i ro på dagtid. I fjellandskapet gjemmer de seg i steinrøyser og fjellsprekker, eller i store kaktuser og andre planter hvor de graver ganger. Deres utseende vitner om tilpasning til et liv med lite dagslys: De store ørene sørger for en god hørsel, mens de lange følehårene gjør at chinchillaene kan føle seg frem i mørke ganger. De store svarte øynene gir derimot et relativt dårlig syn. Dyrene besitter dessuten svært god spenst, og kan foreta hopp på opp mot 1,8 meters høyde. Halen fungerer da som en balansestang.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

I det fri lever chinchillaer i omtrent 10 år, mens de i fangenskap kan bli opptil 20 år gamle. Sammenlignet med andre gnagere har chinchillaene lang drektighetstid, på hele 111 døgn. De pleier å få 1-4 unger per kull, hvor to unger er det mest vanlige og én unge er nest mest vanlig. Tilfeller av fem og flere unger i et kull forekommer, men er svært sjeldent.

På grunn av den lange drektighetstiden fødes chinchillaene med pels og åpne øyne, og med en vekt som vanligvis er mellom 40 og 70 gram. Chinchillaer blir kjønnsmodne når de er rundt fem måneder gamle, men det finnes tilfeller hvor hunnen har blitt kjønnsmoden allerede ved 12-ukersalderen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klær av chinchillapels

Jakt og tradisjonell bruk[rediger | rediger kilde]

Lite er kjent om det tidlige forholdet mellom chinchillaer og mennesker. Selve navnet chinchilla er knyttet til Chincha-folket i Peru, som jaktet de små dyrene for både mat og klær. Chinchaene ble i løpet av 1400-tallet erobret av og innlemmet i Inkariket, og det å kle seg i chinchillapels ble nå forbeholdt de kongelige blant inkaene. Når så de spanske conquistadorene1500-tallet erobret Inkariket, knyttet de kjennskap til de små gnagerne og ga dem navnet chinchilla, "lille Chincha".[1]

Etter spanjolenes inntog i Sør-Amerika ble chinchillapels populært ved det spanske hoffet, men dets popularitet spredte seg ikke til det øvrige Europa før på 1700-tallet. Dette innledet en omfattende jakt på dyret, som på sikt førte til at frittlevende chinchillaer tidlig på 1900-tallet var blitt et sjeldent syn, noe det fremdeles er i dag.

Forsøk på å redde villbestanden av chinchillaer fant sted fra tidlig 1900-tall, og i 1910 la de fire Sør-Amerikanske landene (Argentina, Bolivia, Chile og Peru) med frittlevende bestander ned forbud mot å jakte og eksportere chinchillaer. Den enslige konsekvensen av dette ble økte pelspriser. Sterk beskyttelse fikk dyrene først i 1983, ved opprettelsen av et nasjonalreservat i Chile.

Oppdrett[rediger | rediger kilde]

Standard grå chinchilla

Startskuddet til oppdrett av chinchillaer kom i 1918, da amerikaneren Mathias Chapman befant seg i Chile og knyttet kjennskap til chinchillaene. I løpet av de neste årene klarte Chapman å samle sammen elleve eksemplarer og å skaffe tillatelse til å i 1922 eksportere disse til California. Eksporten lyktes og systematisk oppdrett av chinchillaer ble iverksatt i 1923, og slik avl spredte seg i løpet av de neste tiårene til Canada og Europa. Hensikten med avlen var å forsyne pelsindustrien.

I årene rundt 1960 oppstod det under avl flere fargemutasjoner som gjør at chinchillaer i dag også kan forekomme i andre farger enn den opprinnelige, standard grå. De vanligste fargemutasjonene er black velvet (TOV), beige, sølvmarmorert (hvit), ebony, violet og safir. De to sistnevnte er recessive farger, og kan være vanskelige å få tak i på kjæledyrmarkedet. Oppdrettere pleier å kombinere de ulike fargemutasjonene med hverandre, og det finnes derfor en hel rekke ulike fargekombinasjoner. Noen av de mest vanlige kombinasjonsfargene er rose (hvit + beige) og brown velvet (tov + beige).

I dag drives det ikke pelsoppdrett av chinchillaer i Norge, men det foregår fremdeles i en hel rekke land, inkludert våre naboland Danmark og Sverige. Norske chinchillaoppdrettere avler chinchillaer som kjæledyr, og det avholdes utstillinger hvor chinchillaene poengbedømmes. Nordisk forening for selskapschinchilla Norge har i dag 15 godkjente oppdrettere. En hel rekke uregistrerte oppdrettere finnes også.

Som kjæledyr[rediger | rediger kilde]

I chinchillaens opprinnelsesområde ble de lenge holdt som kjæledyr av lokalbefolkningen, noe som ble beskrevet av blant andre zoologen Alfred Brehm1800-tallet.[2] I resten av verden var dette lenge uvanlig, og i den grad det forekom var det oftest som et resultat av at det økende antallet oppdrettere ga bort eksemplarer som husdyr i tilfeller hvor pelsen ikke holdt god nok standard.

Særlig kraftig økte interessen for chinchillaer som husdyr fra 1990-tallet, selv om det fremdeles er forholdsvis uvanlig i Norge. Den økte populariteten skyldes blant annet at chinchillaenes pels ikke utskiller de samme allergener som blant annet hund og katt, og derfor fremstår som et alternativ for mange allergikere. Hold av chinchillaer kan likevel være problematisk overfor andre typer allergi, knyttet til støv fra sanden de bader i, høyet de spiser og sagflisen som brukes som bunnstrø. Disse problemene kan løses eller begrenses ved å la chinchillaen bade i en sandkasse med tak over, benytte miljøpellets som bunnstrø og høybriketter i stedet for løst høy.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «What is a chinchilla?» Davidson Chinchillas. Sett 8. juli 2010.
  2. ^ «Chinchillaens Historie», Silver Streak Chinchilla. Sett 8. juli 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]