Gulrot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gulrot
Gulrot
Vitenskapelig(e)
navn
:
Daucus carota
Norsk(e) navn: gulrot
Hører til: skjermplantefamilien,
Apiales,
blomsterplanter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: middelhavslandene og Lilleasia
Ulike gulrøtter
Gulrot i blomst

Gulrot (Daucus carota L. spp sativus (hoffm.)) er en toårig rotvekst. Den spiselige delen av planten er en pålerot som utvikles det første året. Rota er et lagringsorgan for sukker (sukrose) som planten bruker til blomsterutvikling det andre året. Blomsterstenglen blir 70–90 cm høy med en skjerm av hvite blomster.

Gulroten får den oransje fargen fra betakaroten, som blir omdannet til vitamin A i menneskekroppen. Veksten inneholder også en del andre vitaminer, foruten kalium, jern og fiber.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gulrota har flere viltvoksende slektninger og stammer trolig fra middelhavslandene og Lilleasia. I Norge er vill gulrot ikke sjelden nord til Sogn. Gulrot kan ha vært dyrka fra ca. år 1000 i arabiske land, men kom først til Europa rundt 1300-tallet, og til Norden1600-tallet. Sterkt fargede, fiolette gulrøtter ble først brukt som fargestoff. Først på 1800-tallet ble det populært å dyrke de orange røttene som vi kjenner i dag.

Dyrking i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge blir gulrot dyrka over hele landet. Produksjonen skjer i hovedsak i Vestfold, Aust-Agder og Rogaland. Larvik er Norges største grønnsakskommune mye grunnet gulrotproduksjonen i Lågendalen. I 2003 ble det dyrka ca. 12 000 daa med gulrot i Norge. Det norske gulrotarealet er på ca. 13 000 mål.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Daucus carota – bilder, video eller lyd