Gulrot
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Gulrot | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Daucus carota |
| Norsk(e) navn: | gulrot |
| Hører til: | skjermplantefamilien, Apiales, blomsterplanter |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | middelhavslandene og Lilleasia |
Gulrot (Daucus carota L. spp sativus (hoffm.)) er en toårig rotvekst. Den spiselige delen av planten er en pålerot som utvikles det første året. Rota er et lagringsorgan for sukker (sukrose) som planten bruker til blomsterutvikling det andre året. Blomsterstenglen blir 70–90 cm høy med en skjerm av hvite blomster.
Gulroten får den oransje fargen fra betakaroten, som blir til vitamin A i kroppene våre. Den inneholder også en del andre vitaminer, foruten kalium, jern og masse fiber.
Innhold |
[rediger] Historie
Gulrota har flere viltvoksende slektninger og stammer trolig fra middelhavslandene og Lilleasia. Gulrot kan ha vært dyrka fra ca. år 1000 i arabiske land, men kom først til Europa rundt 1300-tallet, og til Norden på 1600-tallet. Sterkt fargede, fiolette gulrøtter ble først brukt som fargestoff. Først på 1800-tallet ble det populært å dyrke de orange røttene som vi kjenner dem i dag.
[rediger] Dyrking i Norge
I Norge blir gulrot dyrka over hele landet med unntak av Finnmark. Produksjonen skjer i hovedsak i Vestfold og Rogaland. Larvik er Norges største grønnsakskommune mye grunnet gulrotproduksjonen i Lågendalen. I 2003 ble det dyrka ca 12 000 daa med gulrot i Norge. Det norske gulrotarealet er på ca 13 000 mål.
[rediger] Se også
[rediger] Kilder
- Balvoll, G.: Grønsakdyrking på friland, Landbruksforlaget 1999
- Statistisk sentralbyrå: Jordbruksstatistikk 2003, 2005, ISBN 82-537-6786-2
