Thomas Malthus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thomas Malthus

Thomas Robert Malthus (født 14. februar 1766, død 23. desember 1834) var en britisk prest og samfunnsforsker. Han er mest kjent for å hevde at matvareforsyningen på sikt ikke kan holde tritt med en ubegrenset befolkningsvekst. Befolkningen ville alltid måtte leve på et eksistensminimum, hevdet Malthus. Dette fordi om de fikk mer enn dette, så ville bare befolkningsveksten tilta, helt til man var tilbake på eksistensminimum. Malthus hadde stor innflytelse på økonomer i sin samtid.

Økonomisk og demografisk teori[rediger | rediger kilde]

I boken An Essay on the Principle of Population (1798) fremmet Malthus en befolkningslov som sier at mennesket har en formeringsevne som langt overstiger potensialet i naturgrunnlaget. På den måten er ikke matproduksjonen like stor som befolkningsveksten. Dette reguleres ved høyere dødelighet inntil befolkningen igjen er på et akseptabelt nivå. Sagt på en annen måte, han hadde sett at befolkningsveksten er eksponentiell, mens han mente at matvareforsyningen bare ville øke lineært. Derfor hevdet han at kriger, hungersnød og epidemier var uunngåelige, med mindre man fikk redusert befolkningens fødselsrate. Å hjelpe dem som var truet av sult, ville ifølge Malthus bare forverre situasjonen på sikt. Han godtok imidlertid kun én måte å redusere fødselsraten på: gjennom avholdenhet (inkludert en utsatt ekteskapsinngåelse). Etter utgivelsen foretok Malthus en studiereise blant annet i Norge. Denne reisen influerte andreutgaven av boken, som kom i 1803.

Malthus' teorier har blitt kritisert fra mange hold. Mange kritikere har imidlertid gjort den feilen å kritisere observasjonen Malthus hadde gjort, ikke de normative slutningene han hadde trukket:

  • At enhver populasjon som vokser med uforanderlig vekstrate, øker eksponentielt, er en veletablert demografisk kjensgjerning.
  • At mattilgangen skal kunne vokse lineært, kan til og med være en altfor optimistisk antakelse. Mattilgangen kan riktignok øke raskt i visse perioder, men denne veksten kan – på grunn av jordens begrensede ressurser – ikke være vedvarende.

Derimot kan det være på sin plass å påpeke at Malthus' løsningsforslag ikke var uttømmende. Ikke minst kan prevensjon begrense befolkningsveksten, en faktor som Malthus ikke vurderte pga. sine religiøse motforestillinger.

Den sterke befolkningsveksten i u-landene etter 2. verdenskrig førte igjen til økt interesse for, men også misbruk av Malthus’ teorier (se malthusianisme). Verket fikk en stormfull mottakelse, da fremtidsoptimismen rådet i Europa, og holdningene generelt var pronatalistiske.

Reise i Norge 1799[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1799 foretok Malthus sammen med William Otter, Edward Daniel Clarke og John Marten Cripps en reise i Skandinavia fra hvilken Malthus' dagbøker fra deler av reisen er bevart og utgitt. De bevarte dagbøkene omhandler reisen fra ankomst Cuxhaven 25. mai til Malthus krysser grensen til Sverige 3. august, etter å ha reist gjennom Holstein, Schleswig, deler av Danmark, den svenske vestkysten, til Christiania, Kongsberg, opp Gudbrandsdalen til Trondheim, og ned Østerdalen til Magnor. Dagboken er interessant fordi den gir et innblikk i Malthus som person og som vitenskapsmann, og hans metode, samtidig som den er en kilde for innblikk i det norske samfunnet i 1799, og hvordan det forstås av en engelsk vitenskapsmann i samtiden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

The Travel Diaries of T.R. Malthus, Edited by Patricia James, Cambridge University Press, 1966