Ayn Rand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ayn Rands grav

Ayn Rand (født Alisa Zinovjevna Rozenbaum [ russisk: Алиса Зиновьевна Розенбаум] 20. januarjul./ 2. februar 1905greg. i St. Petersburg, død 6. mars 1982 i New York) var en russiskfødt amerikansk forfatter og filosof.

Rand flyktet i 1926 fra Sovjetunionen til Amerikas forente stater, hvor hun blant annet arbeidet som manusforfatter i Hollywood for blant annet den berømte regissøren Cecil B. DeMille. Det var som statist i filmen The King of Kings hun traff skuespiller Frank O'Connor. De giftet seg 15. april 1929 og forble gift til hans død i 1979.

Innhold

[rediger] Virke

Ayn Rand skapte objektivismen, et integrert og hierarkisk oppbygget filosofisk system i den aristoteliske tradisjon, som forfekter individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme og politisk frihet, som hun mener bare kan realiseres gjennom laissez-faire-kapitalisme. Dette filosofiske systemet utviklet og finjusterte Rand bygget på mange av de dominerende strømningene fra 1920- til 1960-tallet. Arbeidet hviler sterkt på populære forretningsteorier etter første verdenskrig og tankegods innen økonomisk liberalisme utviklet av blant annet Friedrich Hayek og Murray Rothbard. Forfatteren lyktes gjennom flere tiår å skrive flere skjønnlitterære verker der livssynet sterkt satte preg på fortellerstemme og uttrykk: We the Living (1936), Anthem (1938, på norsk som Høysang, 1984), The Fountainhead (1943, på norsk som Kildens utspring, 1949, 1982, 1994) og Atlas Shrugged (1957, på norsk som De som beveger verden, 2000). Hun fortsatte arbeidet med filosofiske og akademiske tekster og skrev en rekke essays fram til sin død.

Hennes bøker selger fortsatt bra og hun regnes for å være en av de mest solgte forfattere gjennom tidene. Mars 2009 lå Atlas Shrugged som nummer femti på bestselgerlistene til Amazon.com, nesten femtito år etter boken først ble utgitt. Ny giv i salgskurven skyldes ikke minst finanskrisen 2008-2009 og debatten i kjølvannet av denne.[1]

Atlas Shrugged ble dårlig mottatt av litteraturkritikere og Ayn Rand gikk inn i en to års depresjon hun kom ut av først etter møter med unge lesere og fans i studiesirkler arrangert av elskeren Nathaniel Branden. Ekteparet Nathaniel og Barbara Branden tilhørte en kjerne av beundrere som samlet seg i Rands leilighet i New York. Rand kalte dem "the class of 43" fordi de kom til henne etter den første store suksessen med Kildens utspring. En deltaker på disse samlingene var Alan Greenspan som senere ble formann for sentralstyret i Federal Reserve System, USAs sentralbank.

Nathaniel Branden manglet tillatelse til å praktisere som psykolog i New York og startet i 1957 et institutt for å spre Ayn Rands tenkning. Nathaniel Branden Institute og tidsskriftet Objectivist ble alt mer viktig. Ayn Rand deltok ofte i samtaler med studenter og reiste rundt på universitetene. Filosofi ble hovedkilden til inspirasjon for Ayn Rand. Da Nathaniel Branden forelsket seg i en ung skuespillerinne holdt han det skjult for Ayn Rand lenge, og bruddet i 1968 der Ayn Rand blant annet anklaget Nathaniel Branden for økonomisk utroskap ble slutten på instituttet. Bevegelsen de skapte mistet noe av den ukritiske troen som preget miljøet.

Spesielt i USA står Ayn Rands tankegods sterkt, og under en avstemning over de mest innflytelsesrike bøker i 2006 [2], gjort for Random House forlag, toppet Ayn Rand listen med Atlas Shrugged. Boken var fraværende på ekspertenes liste, mens som kontrast var fire av Ayn Rands bøker kom blant de ti beste på lesernes liste. I tillegg til Ayn Rand var typisk nok den eneste forfatteren med mer enn en bok blant de ti beste L. Ron Hubbard, grunnleggeren av Scientologikirken. Begge forfattere slo sterkt gjennom i en tid da det amerikanske samfunnet og dets verdier gikk i oppløsning og folk søkte ny sannhet. Forfatter Gore Vidal har oppmerksomt bemerket at Ayn Rands innflytelse skyldes at hun er den eneste forfatter alle i den amerikanske kongressen har lest[3].

Kildens utspring ble filmatisert i 1949 med Gary Cooper i hovedrollen og Ayn Rand skrev selv manuskriptet.

En biografisk film om hennes liv, Ayn Rand: A Sense of Life, ble nominert til Oscar som beste dokumentarfilm i 1997.

Ayn Rand er stort sett ignorert i fagfilosofiske kretser. Leonard Peikoff var den juridiske arving til Ayn Rand og han har en framtredende rolle i The Ayn Rand Society (lenke nedenfor) der de filosofiske tankene hennes står sentralt.

[rediger] Bøker

[rediger] Skjønnlitteratur

[rediger] Sakprosa

[rediger] Utgitt post mortem

[rediger] Referanser

  1. ^ «Ayn Rand selger bedre enn noen gang», E24.no (13. desember 2009), besøkt 16. desember 2009
  2. ^ http://www.randomhouse.com/modernlibrary/1100bestnovels.html
  3. ^ Walker, Jeff (1999). The Ayn Rand Cult. Chicago: Open Court. 

[rediger] Sekundærlitteratur om Ayn Rand

  • Bernstein, Andrew (2009). Objectivism in One Lesson: An Introduction to the Philosophy of Ayn Rand. Lanham, Maryland: Hamilton Books. ISBN 0-7618-4359-0. OCLC 246898473. 
  • Gladstein, Mimi Reisel & Sciabarra, Chris Matthew, redaktører (1999). Feminist Interpretations of Ayn Rand. Re-reading the Canon series. University Park, Pennsylvania: Pennsylvania State University Press. ISBN 0-271-01830-5. OCLC 38885754. 
  • Robbins, John (1974). Answer to Ayn Rand: A Critique of the Philosophy of Objectivism (revidert Without A Prayer: Ayn Rand and the Close of Her System utgave). Washington: Mount Vernon. 
  • Machan, Tibor R. (2000). Ayn Rand. Masterworks in the Western Tradition series. New York: Peter Lang Publishing. ISBN 0-8204-4144-9. OCLC 41096316. 

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk