Hopp til innhold

Badstue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Interiør i en badstu

Badstue, eller badstu, kan være et eget hus, eller et rom i et hus, gjerne knyttet til bad eller svømmeanlegg. I senere tid er det blitt populært å bygge badstuer i bysentrum med mulighet til å bade utendørs.

Det internasjonale ordet sauna kommer fra finsk, og den finske form for badstu er også den mest velkjente, men mange kulturer har varianter som er tett på den finske. Disse er blant andre den nordamerikanske sweat lodge, den tyrkiske hammamm, romernes termer, mayaindianernes temescal og den russiske banja.

Bruk av badstu blir hevdet å ha helsemessige fordeler,[1] selv om de som har hjertesykdommer og enkelte andre plager anbefales å utvise forsiktighet.[2]

Før i tiden pleide finnene å bruke badstuen til det aller meste. Hjemmefødsler foregikk gjerne i badstua, der de nyfødte også fikk sin første vask. Badstu har alltid blitt brukt til både sosialt samkvem og til eget bruk. For finnene er ikke saunaen ansett som luksus, men som en nødvendighet. Finland har over 5 millioner innbyggere[når?] og det finnes over 3 millioner badstuer[når?], noe som tilsvarer én per hushold.[3]

Badstue i Nord-Europa

[rediger | rediger kilde]

Badstubad hadde utbredelse i store deler av Nord-Europa i middelalderen, også i Norden. Siden badetøy var ukjent, og begge kjønn hadde samme badedag, var dette noe som ble mislikt av presteskapet. Bruken gikk etter hvert i glemmeboken i middelalderen bortsett fra i Finland som har en ubrutt tradisjon. I Norge holdt Kvenene på badstutradisjonen.

Flytene badstu kjører rundt i Vågen i Bergen mens man danser på taket

Badstua er likevel en kjent bygning i norsk byggeskikk i hele landet[4]. Men badstua ble ikke brukt til bading, den ble brukt til tørking av korn, malt og kjøtt. Badstua var et hus for bruk av åpen ild, og den lå derfor gjerne for seg selv i utkanten av tunet; dette på grunn av brannfaren. Noen steder ble badstua erstattet av rene tørkehus, kalt tørkestove, mens på deler av Østlandet der man hadde mer korn å tørke brukte man større bygninger kalt (kjoner).

På 1950- og 1960-tallet var det ikke vanlig å ha dusj i privatboliger. Mange bedrifter og idrettslag hadde dusjanlegg som kunne benyttes av ansatte og medlemmer. Flere av disse hadde også badstuer som kunne benyttes.

Renessanse

[rediger | rediger kilde]

Den eldgamle tradisjonen har fått sin renessanse, ikke bare i Norge, men i hele verden. Det er den unge generasjon som leder an badstu-kulturen.

Utendørs fellesbadstuer har dukket opp i Oslo og de fleste andre større norske byene fra 2010 og utover. Disse er plassert ved vann slik at man kan avslutte med et bad. Noen er plassert på land mens andre flyter på vannet, og noen av de som flyter er utstyrt med motor slik at de kan flyttes rundt. Badstuene blir drevet av badstuforeninger og badstulaug.[5][6]

Vanlig badstu

[rediger | rediger kilde]

Dagens badstuer varmes fremdeles ofte opp av vedovner, men med skorstein. På 1900-tallet kom de elektriske badstuovnene og de er nå mye brukt. Enkelte ganger varmes badstuen opp med pellets, olje eller naturgass, ovnen er utstyrt med steiner. Det finnes også såkalt Infrarød badstu eller også kalt IR sauna, der varmen stråles mot baderen uten at luften blir oppvarmet.

I moderne badstuer med ca 2–2,4 meter høye under taket er benkene plassert i en høyde på 1–1,5 meter, noe som betyr at avstanden fra taket er passende, ca 1 meter. I badstuer designet for å være tilgjengelige for funksjonshemmede bør benkene være lavere, eller det kan være separate badstustoler som kan brukes. Vanligvis er det trebrisker til å sitte eller ligge på. Trebriskene er ofte laget av svartor.

Badstuesteiner bør være på eller under høyden til brukernes føtter, er badstuen tilgjengelig for funksjonshemmede bør ovnen være nedfelt i gulvet. Ventilasjonen bør være god, minst 6 liter per sekund for hver kvadratmeter badstueareal.

Øvrig utstyr er vannbøtte, øse, termometer og fuktighetsmåler. I en finsk badstu finnes det også bjørkeris med bladene på.

Man pleier å varme opp badstuen før man går inn, slik at steinene er varme. Deretter kaster man vann på steinene for å øke luftfuktigheten. Dette overfører varmen fra steinene til alle overflater i rommet. Innimellom tar en litt vann på steinene slik at luften luftfuktigheten opprettholdes. Den anbefalte luftfuktigheten i en badstu er rundt 10 % og temperaturen 80-90°C, ved hodehøyde. En badetemperatur på ca. 70–85°C oppleves som avslappet med en litt høyere luftfuktighet, opp mot 15 %. En høyere temperatur foretrekkes av enkelte, 85–100°C, de benytter da vanligvis en lavere luftfuktighet, ned mot 5 %. Er fuktigheten for lav eller for høy er det fare for lukt.

I gamle dager pleide man å dask seg lett med et ris (kvister), dette er fremdeles vanlig i Finland og andre land. Det blir kalt en vihta eller vasta. Ved bruk av en slik vihta, får man et masserende og rensende resultat.

I badstuen svetter man godt før badstubadet avsluttes med «kald avrivning» med bad i kaldt vann eller snø som stopper svettingen. Utebadstuer blir derfor ofte bygget nær vann. Er ikke kaldt vann eller snø tilgjengelig må man benytte en kald dusj.

Røykbadstu

[rediger | rediger kilde]

En røykbadstu er en tradisjonell type badstu som varmes opp ved hjelp av en røykovn. I motsetning til moderne badstuer, har røykbadstu ingen skorstein. Ovnen fyres opp og badstuen varmes opp, når ovnen er sloknet kastes vann på steinene. Det kreves flere steiner enn i en vanlig badstu. Når glørne i ovnen er sluknet kan man gå inn i badstuen, vanndampen har nå bunnet nø av soten i luften. Røyken fra ovnen som har fylt rommet slipper ut gjennom små åpninger etter at ovnen er slukket. Røykbadstuer har en karakteristisk lukt av tre og røyk, og temperaturen er vanligvis lavere enn i en vanlig badstu.

Dampbastu

[rediger | rediger kilde]

Dampbastu eller tyrkisk bad har lavere temperatur og høyere luftfuktighet. Blanding av badstu og dampbad som har samme, om enn litt mindre intens effekt som den finske varianten av badstu. Det foretrekkes av de som ikke er så glad i veldig høye temperaturer og tørr luft.

Vanlig temperatur er 40–50°C og luftfuktighet på 45–60 %. En høyere temperatur foretrekkes av enkelte, rundt 60°C, og noen foretrekker fuktighet nær 100%, noe som skaper en tett, dampende atmosfære.

Badstu er ikke ufarlig, og kan føre til utmattelse, hypertermi, heteslag og i verste fall være dødelig på grunn av varmen.[7] Dersom man er lenge inne i badstuen kan kroppen også miste mye elektrolytter, på samme måten som etter hard trening. Risikoen for dehydrering kan reduseres ved å innta elektrolyttholdig drikke mens man er i badstuen.

Å være i badstu med alkohol i blodet eller påvirket av narkotiske stoffer kan ha alvorlige konsekvenser for helsen.[8][9] I de fleste badstu-relaterte dødsfallene i Finland hadde personene en underliggende sykdom, og de fleste var i tillegg beruset.[10]

Dersom man fyrer opp inni badstuen kan det også være fare for kullosforgiftning.

Det er viktig at badstuen har en rømningsvei slik at man kan komme seg ut dersom hovedinngangen ikke lar seg bruke.[11][12]

Helseeffekter

[rediger | rediger kilde]

Negative helseeffekter assosiert med mye bruk av badstu er større risiko for plutselig hjertestans.[13] Badstu kan være farlig dersom man har ustabil hjertekrampe (angina pectoris), alvorlig aortastenose (den vanligste typen hjerteklaffsykdom) eller nylig har hatt hjerteinfarkt.[14][15][16] Barn og eldre med hjertesykdommer eller epilepsi, samt personer som bruker alkohol eller kokain, er spesielt utsatte.[17] Badstu kan påvirke dannelsen av sædceller (spermatogenesen), og har blitt assosiert med tap av fertilitet hos menn i opptil to måneder.[18]

Positive helseeffekter assosiert med badstu er færre markører for betennelse i blodet,[19] redusert risiko for høyt blodtrykk,[20] mindre risiko for lungebetennelse,[21] og midlertidig lindring av forkjølelsessymptomer.[22] Badstu har også blitt assosiert med mindre risiko for demens og alzheimer.[23]

Det har blitt rapportert at de positive helseeffektene fra badstu (særlig relatert til blodkar) kan være ikke-kausale, altså at de som tar badstu også har en tendens til å delta i andre aktiviteter som er helsebringende.[24]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ University of Wisconsin School of Medicine and Public Health: Sauna-Induced Sweating Offers Many Health Benefits (publisert 3. januar 2011) Besøkt 25. mai 2014
  2. ^ forskning.no: Hvor skummel er saunaen? (publisert 16. desember 2003) Arkivert 2014-05-25, hos Wayback Machine. Besøkt 25. mai 2014
  3. ^ Tilastokeskus. «Statistics Finland». stat.fi (på engelsk). Besøkt 8. september 2024. 
  4. ^ Norske mylnor og kvernar, fyrste bandet, andre bolken, Statens Kornforretning, Oslo, 1933, s 20-22.
  5. ^ Skomsøy, Charlotte Førde; Fure, Thomas; Deschington, Sindre; Tronstad, Live (27. mai 2022). «Badstua har aldri vært heitere». www.universitas.no. Besøkt 8. september 2024. 
  6. ^ Fallmyr, Synnøve Sundby (3. oktober 2021). «Badstu-bonanza i hele verden: – Reaksjon på at alt skal gå så fort». NRK. Besøkt 8. september 2024. 
  7. ^ «Her blir VM i sauna til et drama på liv og død (sterke bilder)». VGTV (på norsk). Besøkt 8. september 2024. 
  8. ^ «The sauna use» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. februar 2009. Besøkt 24. oktober 2020. 
  9. ^ «The sauna and alcohol». Ann. Clin. Res. 20 (4): 287–91. 1988. PMID 3218903. 
  10. ^ "Suomessa kuolee saunaan kymmeniä vuodessa", Iltalehti, 17 June 2012
  11. ^ «På ett år døde to menn i badstuen til Thea (52)». TV 2. 8. mars 2018. Besøkt 8. september 2024. 
  12. ^ «Hun har følt seg stemplet som morder i fire år. Nå er badstu-saken henlagt». TV 2. 5. mai 2020. Besøkt 8. september 2024. 
  13. ^ Laukkanen, T; Khan, H; Zaccardi, F; Laukkanen, JA (April 2015). «Association between sauna bathing and fatal cardiovascular and all-cause mortality events.». JAMA Internal Medicine. 175 (4): 542–8. PMID 25705824. doi:10.1001/jamainternmed.2014.8187. 
  14. ^ Nagiev IuK (2003). «Duration-outcome relations in nonpharmacological treatment of chronic cardiac failure developed after acute myocardial infarction». Voprosy Kurortologii, Fizioterapii, I Lechebnoĭ Fizicheskoĭ Kultury (3): 12–8. PMID 12852008. 
  15. ^ «Dangers of the Infrared Sauna». The Infrared Sauna Effect. Arkivert fra originalen 11. mai 2018. Besøkt 10. mai 2018. 
  16. ^ L Hannuksela, Minna; Ellahham, Samer (1. mars 2001). «Benefits and risks of sauna bathing». The American Journal of Medicine. 110 (2): 118–126. PMID 11165553. doi:10.1016/S0002-9343(00)00671-9. 
  17. ^ Press E (August 1991). «The health hazards of saunas and spas and how to minimize them». Am J Public Health. 81 (8): 1034–7. PMC 1405706Åpent tilgjengelig. PMID 1853995. doi:10.2105/AJPH.81.8.1034. 
  18. ^ Garolla, A; Torino, M; Sartini, B; Cosci, I; Patassini, C; Carraro, U; Foresta, C (2013). «Seminal and molecular evidence that sauna exposure affects human spermatogenesis». Human Reproduction. 28 (4): 877–85. PMID 23411620. doi:10.1093/humrep/det020. 
  19. ^ Laukkanen, JA; Laukkanen, T (mars 2018). «Sauna bathing and systemic inflammation.». European Journal of Epidemiology. 33 (3): 351–353. PMID 29209938. doi:10.1007/s10654-017-0335-y. 
  20. ^ Zaccardi, F; Laukkanen, T; Willeit, P; Kunutsor, SK; Kauhanen, J; Laukkanen, JA (1. november 2017). «Sauna Bathing and Incident Hypertension: A Prospective Cohort Study.». American Journal of Hypertension. 30 (11): 1120–1125. PMID 28633297. doi:10.1093/ajh/hpx102. 
  21. ^ Kunutsor, SK; Laukkanen, T; Laukkanen, JA (November 2017). «Frequent sauna bathing may reduce the risk of pneumonia in middle-aged Caucasian men: The KIHD prospective cohort study.» (PDF). Respiratory Medicine. 132: 161–163. PMID 29229091. doi:10.1016/j.rmed.2017.10.018. 
  22. ^ Ernst E (1990). «[Hardening against the common cold – is it possible?]». Fortschr. Med. 108 (31): 586–8. PMID 2258128. 
  23. ^ Laukkanen, T; Kunutsor, S; Kauhanen, J; Laukkanen, JA (1. mars 2017). «Sauna bathing is inversely associated with dementia and Alzheimer's disease in middle-aged Finnish men.». Age and Ageing. 46 (2): 245–249. PMID 27932366. doi:10.1093/ageing/afw212. 
  24. ^ Laukkanen, T; Khan, H; Zaccardi, F (oktober 2015). «The Link Between Sauna Bathing and Mortality May Be Noncausal-Reply.». JAMA Internal Medicine. 175 (10): 1718–20. PMID 26436740. doi:10.1001/jamainternmed.2015.3432. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • (en) Saunas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Sauna – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata