Willie Gault

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Willie Gault
Redlight Traffics Inaugural Dignity Gala (10359055934).jpg
Født5. sep. 1960[1]Rediger på Wikidata (61 år)
GriffinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, sprinter, American Football-spiller, filmskuespiller, bobkjørerRediger på Wikidata
Utdannet ved Griffin High SchoolRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Super BowlRediger på Wikidata
SportAmerikansk fotball, bobsleighRediger på Wikidata
PosisjonWide receiver
Høyde186 centimeter
Klubb(er)Chicago Bears, Tennessee Volunteers footballRediger på Wikidata
Medaljeoversikt
Konkurrerte for USA
Verdensmesterskap
Gull 1983 i Helsingfors 4 x 100 meter
Bronse 1983 i Helsinfors 110 meter hekk

Willie James Gault (født 5. september 1960) i Griffin, Georgia er en tidligere utøver av amerikansk fotball og friidrettsutøver. Gault spilte i National Football League i elleve sesonger for Chicago Bears og Los Angeles Raiders. Han har vunnet Super Bowl for Chicago Bears, og var uttatt på det olympiske laget som boikottet OL i Moskva i 1980.

Biografi[rediger | rediger kilde]

College og Olympiske leker[rediger | rediger kilde]

Griffin er unik i det at han har vært stjerne både i friidrett og amerikansk fotball. Som student på University of Tennessee var Gault med på sette verdensrekord på 4 x 100 meter stafett. Han var kvalifisert til å delta på 110 meter hekk under OL 1980 i Moskva, som ble boikottet av de fleste vestlige land. I boikott-lekene tok han bronsemedalje på 100 meter.

NFL-karriere[rediger | rediger kilde]

Gault ble draftet av Chicago Bears i første runde (#18) i NFL Draft i 1983, og fikk umiddelbart vist seg frem som nykommer. Han tok imot fire pasninger for 103 yards og en touchdown i Bears' tap mot New Orleans, fem pasninger for 103 yards og en touchdown i Bears' tap mot Baltimore, og fire pasninger for 129 yards og en 87-yard touchdown i Bears' tap mot Green Bay.[2] Gaults tjente godt på sin høye toppfart når han sprang nedover banen.

I Bears' dominerende 1985-sesong tok Gault imot 33 pasninger og ledet laget med 704 yards. Hans beste kamp i sesongen var da Bears' vant 33–24 over Minnesota, hvor han tok imot seks pasninger for 146 yards, inkludert en 70-yard touchdownpasning.[3] I Bears' 46–10 seier over New England i Super Bowl XX tok Gault imot fire pasninger og ledet kampen med 129 yards, og returnerte fire avspark for 49 yards.[4] Etter seriespillet i 1985 hjalp Gault med å organisere lagkamerater for fremføringen av «The Super Bowl Shuffle», en raplåt hvis inntekter gikk til en lokal veldedighet. Han sang ett vers i sangen.[5]

Innen 1986-sesongen hadde det oppstått en konflikt mellom Gault og bears' quarterback Jim McMahon. I McMahons selvbioografi, som ble publisert samme år, mente McMahon at Gault ikke var pålitelig, og at han kun spilte sitt beste når kampen ble sendt på riksdekkende TV.[5] I et intervju med Sports Illustrated sa Gault at han var usikker på hvorfor McMahon ikke kastet ballen til ham oftere (forfatteren av artikkel, Bruce Newman, foreslo at Gault ikke fikk like mange pasninger kastet mot seg fordi han ofte hadde to motspillere som dekket ham).[5] Til tross for denne konflikten avsluttet Gault 1986-sesongen med 42 mottakelser for 818 yards, inkludert 7 mottakelser for 174 yards i en kamp mot Cincinnati og fire mottakelser for 116 yards mot Tampa Bay.[6]

Før 1988-sesongen ble Gault byttet til Los Angeles Raiders.[7] Han tok imot fire pasninger for 102 yards i Raiders' nederlag mot Cincinnati 2. oktober 1988.[8] Han tok imot fire pasninger for 131 yards og en touchdown i sesongåpningen mot San Diego i 1989, og hadde 147 yards på kun to mottakelser da Raiders slo Cincinnati 5. november 1989.[9] Han tok imot fire pasninger for 103 yards da han hjalp Raiders til en seier mot sitt forrige lag den 30. september 1990.[10] Etter sesongen valgte Raiders å ikke signere Gault til ny kontrakt.[11]

Til tross for sin høye hastighet vant Gault aldri NFLs "Fastest Man"-konkurranse. Han var nummer to bak Darrell Green i 1986 etter å ha slått den olympiske sprinteren Ron Brown i semifinalen.[12] I konkurransen i 1990 havnet Gault igjen på andreplass med et tap mot Brown i finalen (Green var i rehabilitering etter en skade og deltok ikke).[13] Green (en cornerback) dekket ofte Gault når lagene deres møttes. I Bears' 23–19 seier over Washington i sluttspillet i 1984 vant Gault over Green og sikret en 75-yard touchdownpasning etter å ikke ha tatt imot en pasning i hele første halvdel av kampen.[14] I Bears' nederlag mot Redskins i sluttspillet i 1986 tok Gault imot fem pasninger for 82 yards, inkludert en 50-yard touchdowns, mens han ble dekket opp av Green.[15] I Redskins' 21–17 seier over Bears i sluttspillet i 1987 hindre Green Gault i å få noen mottakelser frem til han måtte forlate kampen med en skade.[16] I Raiders' 21–20 seier over Redskins i 1992 gikk Gault mesteparten av kampen uten en mottakelse før han klarte å slå Green på en 50-yard pasning, som satte scenen for en kampvinnende touchdown.[17]

Etter hans 11 sesonger hadde Gault 333 mottakelser for 6 635 yards. Han returnerte også ni punts for 60 yards, løp for 154 yards, returnerte 45 avspark for 1 088 yards, og scoret 45 touchdowns (44 mottakelser og 1 på retur av avspark).

Karrierestatistikker[rediger | rediger kilde]

År Lag Kamper Mottakelser Retur av avspark
Mot Yds Y/K Gj. Lng TD KR Yds Gj. Lng TD
1983 CHI 16 40 836 52,2 20,9 87 8 13 276 21,2 38 0
1984 CHI 16 34 587 36,7 17,3 61 6 1 12 12 12 0
1985 CHI 16 33 704 44 21,3 70 1 22 577 26,2 99 1
1986 CHI 16 42 818 51,1 19,5 53 5 1 20 20 20 0
1987 CHI 12 35 705 58,8 20,1 56 7 0 0 0 0 0
1988 LAR 15 16 392 26,1 24,5 57 2 0 0 0 0 0
1989 LAR 16 28 690 43,1 24,6 84 4 1 16 16 16 0
1990 LAR 16 50 985 61,6 19,7 68 3 0 0 0 0 0
1991 LAR 16 20 346 21,6 17,3 59 4 0 0 0 0 0
1992 LAR 16 27 508 31,8 18,8 53 4 0 0 0 0 0
1993 LAR 15 8 64 4,3 8 12 0 7 187 26,7 60 0
Karriere 170 333 6 635 39 19,9 87 44 45 1 088 24,2 99 1

Etter idrettskarrieren[rediger | rediger kilde]

Gault la opp tidlig på 1990-tallet og satset på en skuespiller-karriere. Han spilte Willie the Sweeper in NBC-serien The Pretender. Willie hadde også et innhopp i komedien Still Standing. 24. juni 2006 satte Gault ny verdensrekord på 100 meter i klasse 45 – 49 med tiden 10.72. 26. april 2008 satte han verdensrekord som 47-åring på 200 meter med tiden 21.80 i klassen M45-49.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det internasjonale friidrettsforbundet, World Athletics friidrettsutøver-ID 4534[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Willie Gault 1983 Game Logs». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 6. august 2020. 
  3. ^ «Willie Gault 1985 Game Logs». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 6. august 2020. 
  4. ^ «Super Bowl XX - New England Patriots vs. Chicago Bears - January 26th, 1986». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 6. august 2020. 
  5. ^ a b c Newman, Bruce (24. november 1986). «Gault Is Divided Into Many Parts». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 6. august 2020. 
  6. ^ «Willie Gault 1986 Game Logs». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 6. august 2020. 
  7. ^ «Bears Trade Gault». The New York Times (engelsk). 29. juli 1988. Besøkt 6. august 2020. 
  8. ^ «Willie Gault 1988 Game Logs». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 6. august 2020. 
  9. ^ «Willie Gault 1989 Game Logs». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 6. august 2020. 
  10. ^ «Willie Gault 1990 Game Logs». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 6. august 2020. 
  11. ^ White, Lonnie (15. juli 1994). «Raiders: Rathman Set to Sign for Two Years Pro». Pro Football / Daily Report (engelsk). Los Angeles Times. Besøkt 6. august 2020. 
  12. ^ «Green's the Fastest». The Pittsburgh Press (engelsk). 27. april 1986. s. D2. Besøkt 6. august 2020. 
  13. ^ «Brown Outraces Gault in Fastest Man Event». Victoria Advocate (engelsk). Victoria, Texas. s. 2B. Besøkt 6. august 2020. 
  14. ^ Vecsey, George (31. desember 1984). «Bears' Speedy Gault Turns on the Juice for the Fans». Lakeland Ledger (engelsk). s. 6D. Besøkt 6. august 2020. 
  15. ^ van Dyck, Dave (4. januar 1987). «Gault Off and Running vs. Redskins' Green». Chicago Sun-Times (engelsk). s. 102. Besøkt 6. august 2020. 
  16. ^ «Redskins' Darrell Green Could See Action Against Minnesota». The Vindicator (engelsk). Youngstown, Ohio. 12. januar 1988. s. 13. Besøkt 6. august 2020. 
  17. ^ Friend, Tom (27. desember 1992). «Raiders Put Redskins In Danger». New York Times (engelsk). Besøkt 6. august 2020. 
  18. ^ flashresults.com: «  Tommie "Tiny" Lister Classic»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]