James Clerk Maxwell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
James Clerk Maxwell
James Clerk Maxwell.png
Født 13. juni 1831
Edinburgh
Død 5. november 1879
Cambridge
Begravet Westminster Abbey
Utdannelse University of Edinburgh, Peterhouse, Edinburgh Academy, Trinity College
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Royal Society, American Academy of Arts and Sciences, Q117467
Utmerkelser Fellow of the Royal Society
Signatur
{{{navn}}}s signatur

James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og bevist at det var den samme hastigheten som lyset har.

Han viste at når partikler med elektrisk ladning endrer fart, som for eksempel når elektroner blir bremset opp, sendes det ut en form for elektromagnetiske bølger, som beveget seg med akkurat samme hastighet som synlig lys har. Slik påviste han at lys i realiteten er elektromagnetiske bølger. Maxwell satte sine ideer inn i matematisk form, og viste at elektriske felt bare kunne eksistere sammen med varierende magnetfelt, og magnetiske felt sammen med tilsvarende elektriske felt.

Mesteparten av Maxwells kjente arbeid ble gjort på Cambridge, hvor han benyttet sine matematikkunnskaper innen geometri og algebra. Ved hjelp av dette kunne han demonstrere at elektriske og magnetiske soner forflyttet seg i bølger gjennom lufta. Dette offentliggjorde han i fire differensalligninger i magasinet Philosophical Magazine, hvor han i artikkelen «In Physical Lines of Force» hevdet at lys hadde samme bølgebevegelse som elektriske og magnetiske fenomen. Slik fant man ut at lys er bølger av elektriske og magnetiske felt, elektromagnetiske bølger, som igjen førte til at Hertz oppdaget radiobølgene.

Maxwells teorier om elektromagnetiske bølger var stor del av grunnlaget for relativitetsteorien. Han gjorde også viktige oppdagelser som førte til kvantemekanikken. I det hele var Maxwell en av de viktigste figurene innen fysikken i det nittende århundret. Hans arbeid var grunnlag for mange av det tjuende århundrets fysikere. Han innførte statististiske metoder i termofysikk, og grunnla den kinetiske gassteorien, Maxwell-Boltzmanns fordelingslov. Her kartla han gasser i bevegelse, og påviste hvordan kinetisk energi fordeler seg i molekylene i en gass ved en bestemt temperatur. Maxwell er dessuten kjent for å være den første som framkalte et fargefotografi. Mange[hvem?] regner Maxwells arbeider for å være like viktige som Isaac Newton og Albert Einsteins.

Se også[rediger | rediger kilde]