James Clerk Maxwell
| James Clerk Maxwell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. juni 1831[1][2][3][4] Edinburgh, Storbritannia[5][6][7] | ||
| Død | 5. nov. 1879[1][2][3][4] (48 år) Cambridge, Storbritannia[8][7] | ||
| Beskjeftigelse | 9 oppføringer
Fysiker[9][10], matematiker, ingeniør, oppfinner, fotograf, universitetslærer, teoretisk fysiker, lærer[10], thermodynamicist
|
||
| Utdannet ved | University of Edinburgh, Peterhouse, Edinburgh Academy[11], Trinity College, University of Cambridge[11] |
||
| Doktorgrads- veileder |
William Hopkins (1854) |
||
| Ektefelle | Katherine Clerk Maxwell (1858–ukjent)[12][13][14] |
||
| Far | John Clerk-Maxwell of Middlebie[12][15] |
||
| Mor | Frances Cay[12][15] |
||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland |
||
| Gravlagt | Westminster Abbey |
||
| Medlem av | Royal Society, American Academy of Arts and Sciences, Royal Society of Edinburgh, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Trinity College (1855) |
||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1861)[16], Rumfordmedaljen (1860)[16], Bakerian Lecture (1866)[16], Keith Medal (1869), Adams Prize (1857), Fellow of the Royal Society of Edinburgh, Scottish Engineering Hall of Fame (2012)[17], Smith's Prize
|
||
| Signatur | |||
 | |||
James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.[18]
Han viste at når partikler med elektrisk ladning endrer fart, som for eksempel når elektroner blir bremset opp, sendes det ut en form for elektromagnetiske bølger, som beveget seg med akkurat samme hastighet som synlig lys har. Slik påviste han at lys i realiteten er elektromagnetiske bølger. Maxwell satte sine ideer inn i matematisk form, og viste at elektriske felt bare kunne eksistere sammen med varierende magnetfelt, og magnetiske felt sammen med tilsvarende elektriske felt.
Mesteparten av Maxwells kjente arbeid ble gjort på Cambridge, hvor han benyttet sine matematikkunnskaper innen geometri og algebra. Ved hjelp av dette kunne han demonstrere at elektriske og magnetiske soner forflyttet seg i bølger gjennom lufta. Dette offentliggjorde han i fire differensalligninger i magasinet Philosophical Magazine, hvor han i artikkelen «In Physical Lines of Force» hevdet at lys hadde samme bølgebevegelse som elektriske og magnetiske fenomen. Slik fant man ut at lys er bølger av elektriske og magnetiske felt, elektromagnetiske bølger, som igjen førte til at Hertz oppdaget radiobølgene.
Maxwells teorier om elektromagnetiske bølger var stor del av grunnlaget for relativitetsteorien. Han gjorde også viktige oppdagelser som førte til kvantemekanikken. I det hele var Maxwell en av de viktigste figurene innen fysikken i det nittende århundret. Hans arbeid var grunnlag for mange av det tjuende århundrets fysikere. Han innførte statististiske metoder i termofysikk, og grunnla den kinetiske gassteorien, Maxwell-Boltzmanns fordelingslov. Her kartla han gasser i bevegelse, og påviste hvordan kinetisk energi fordeler seg i molekylene i en gass ved en bestemt temperatur. Maxwell er dessuten kjent for å være den første som framkalte et fargefotografi. Mange[hvem?] regner Maxwells arbeider for å være like viktige som Isaac Newton og Albert Einsteins. På kontoret sitt hadde Einstein bilde av Maxwell, i tillegg til Michael Faraday og Newton, noe som forteller litt om hvor viktig han syntes Maxwells arbeid var.[19]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, oppført som James Clerk-Maxwell, BIU Santé person ID 19997[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus-Efron leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Максвелл Джеймс Клерк, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 152333, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.rse.org.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ basert på følgende heuristikk avledet fra tidslinjen fra andre hendelser[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p22718.htm#i227172, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Past Fellows of the Royal Society database, past Fellow of the Royal Society ID NA8259[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.engineeringhalloffame.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Maxwell, James Clerk (1865). «8». A Dynamic Theory of the Electro-Magnetic Field.
- ^ Vistnes, Arnt Inge (2011). «8». Svinginger og bølger. Tapir akademiske forlag. ISBN 9788251927475.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
[1] J. C. Maxwell: A Dynamic Theory og the Electro-Magnetic Field, (1865)
[2] A. I. Vistnes: Svingninger og bølger, (2011)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Maxwell Legacy, websider med beskrivelse av Maxwell's forskjellige vitenskapelige bidrag.